4 x Hunter’s Brewery

En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).


Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.

Gammel design
Ny design

Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.

Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup.
Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale.
Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint.
Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde.
Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.

Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort).
Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp.
Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt.
Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish.
Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.

Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker.
Farge: Lys gulbrun med solid skum.
Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den.
Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish.
Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.

Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen.
Farge: Gyllenbrun farge med fint skum.
Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele.
Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig.
Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.

Noen øl fra Pühaste

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Det blir nok potensiale for å drikke mer Pühaste om noen få uker, drikkelig.no drar nemlig på Tour de Baltics i år. Så langt øst som til Tartu skal vi ikke, så noe besøk hos bryggeriet får vi ikke til denne gangen (selv om besøk hos bryggerier selvsagt står på programmet), men jeg regner vel med at ølet finnes å få kjøpt i noen av de velassorterte butikkene vi håper å finne.

Pühaste Madame Butterfly Amber 6 %

Nese: Vagt blomstrete, litt roser, litt hylleblomstsaft. Underliggende tørr malt og noe fruktighet.

Smak: Ganske tydelig bitterhet, egentlig ikke så mye annet. Lett fruktighet i form av appelsin og noe jeg hadde kalt karamell om jeg ikke ble så fokusert på bitterheten.

Kommentar: Bittert, ja, men faktisk ikke i overkant sådan, akkurat passe bitter ville jeg sagt. Samtidig kunne man jo kanskje ønsket seg litt mer enn bare bitterhet, samme hvor perfekt kalibrert den er. Helt ok, men litt kjedelig.

Pühaste Vaikus Oatmeal Milk Stout 7,8 %

Nese: Parfymert, litt musk-aktig, og nellik og annet krydderpreg, over sjokolade, eller kanskje helst kakaopulver, for det lukter tørt.

Smak: Parfymert, røkelse eller noe sånt, nellik og julekrydder. Ganske søt maltbase, maltsirupaktig.

Kommentar: Ingen ville blunket om du presenterte dette som et norsk juleøl. Ja, ja, det er jo juli. Litt for parfymert i krydderpreget for min smak, men ikke så verst likevel. Sødmen balanserer noe og gjør det fullt drikkelig.

Pühaste Dekadents Imperial Stout 11,2 %

Nese: God, sterk kaffe, mørk sjokolade. Muligens noe karamellsaus også.

Smak: Definitivt karamellsaus, av den mørke typen. Mer kaffe. Litt vel mye kaffebitterhet, særlig på ettersmaken, som om noen glemte gruten på fatet. Tjære.

Kommentar: I like it. God, tjukk munnfølelse også på denne. Litt mye kaffeaktig bitterhet til å komme inn på topp ti impstoutlista, men det er ikke mye om å gjøre.

Det står fler Pühaste-øl i en kasse her, men de er alle en eller annen mer eller mindre humlet variant av Pale Ale, så de sparer jeg til en kveld jeg kan få hjelp til å drikke opp…

Røros bryggeri Red Lantern Amber Ale 4,7 %

Lørdag hadde Gulating i Trondheim besøk av Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk i sin «Møt bryggeren»-eventserie, og Lars-Eric hadde med seg en nyhet: Red Lantern Amber Ale, brygget i samarbeid med Femundløpet AS. Navnet henspeiler på den røde lykta som tennes når første spann går ut og slukkes når siste spann er trygt i mål i løpet.

IMG_0166

Nese: Maltsødme og litt kaffedrops.

Smak: Maltsødme, lett bitterhet, karamell-antydninger og kaffedrops.

Kommentar: Som det meste fra Røros lettdrikkelig, definitivt et session-øl. Jeg synes enkelte av Røros-ølene blir litt kjedelige, dette er ikke det, her er det nok smak og lukt til å holde meg interessert. En riktig så vellykket nyhet, vil jeg si.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Hilliard’s Amber Ale 5,5%

Hillard’s Beer er et rimelig ferskt bryggeri som ligger i Seattle, Washington på USA nordlige vestkyst. Det er kompisene Ryan Hilliard and Adam Merkl som står bak foretaget. Ryan hadde vært hjemmebrygger i nær 20 år før han kvaifiserte seg til deltagelse på Great American Beer Festival med sin pale ale etter å ha vunnet lokale konkurranser (75 hjemmebryggere kvaifiserte seg til deltagelse i 2009 – mot nær 500 små og store kommersielle bryggerier).

Denne deltagelsen ga liv i drømmen om å starte eget bryggeri. Sammen med Adam drakk han seg gjennom Seattles ølutvalg hvert tirsdag i halvannet år. I 2010 fikk de fingrene på et bryggverk fra det nedlagte Sacramento Brewing Company og jakten på lokaler tok til for fullt. Valget falt til slutt på en nedlagt bensinstasjon fra 40-tallet. Der har de nå bryggeri, bar og butikk.

HilliardsAmberAmlAMLFarge: Litt mørk, rødlig rav. Pent, off-white skum.

Nese: Fruktig, søtlig og maltkrydret. Tørre toner som pirrer sansene. men også et hint av innestengt kjeller som trekker ned.

Smak: Tørr og kjeksaktig. En smak av gammelt kandissukker og/eller utgått karamellpudding. En viss fruktighet er i bakgrunnen med den skjules godt mens bitterheten klarer å kjempe til seg litt oppmerksomhet – selv om det resulterer i smakskollisjoner.

Konklusjon: Et øl som ikke er i min smak. Tungt, emment, overdrevent søtt og ubalansert gir ingen suksess i min bok. Ingen gjenkjøp her.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (20,30 SEK/35,5cl)

Santorini Red Donkey 5,5%

Hellas er ikke et land med noe stort internasjonal rykte på seg som ølnasjon. Men ting er på gang der også. Og på ferieøya Santorini ligger Santorini Brewing Company. De startet i 2011 av fire partnere: Yiannis Paraskevopoulos, vinmaker for GAIA Wines, Majda Anderson, opprinnelig fra California men nå relokalisert til Santorini, Steven Daniels som tidligere var vininnkjøper for Oddbins i Storbritannia og Boban Krunic en ølbrygger fra Serbia.

Red Donkey er en Amber bestående av Aurora og Styrian Golding fra Slovenia, Citra fra Oregon, og Nelson Sauvin fra New Zealand. En «alternativ» belgisk-type ølgjær er vissnok brukt og brygget tappes ufiltrert. Noe som kan forklare at flaska var en «gusher» an rang – muligens sammen med faktumet at best før datoen var for sju måneder siden.

SantoriniRedDonkeyAMLFarge: Ravgul med hint med litt rødskjær i kjernen.

Nese: Belgisk storng ale, evt trippel. Frukt og sitrus med hint av litt sødme.

Smak: Fruktig og maltsøt med en balansert og etterhvert markant humlebitterhet.

Konklusjon: Nå er ikke min smakserfaring med gresk øl videre stor, men dette er god øl – og definitivt noe å holde øynene oppe etter dersom man er på Santorini på ferie (og ja, bryggeriet tar imot besøk).

Ashland Amber 5,6%

Portland, Oregon er en av USAs store bryggerihovedsteder, og de hadde i 2011 passert 40 mikrobryggerier (nanobryggerier kommer i tillegg). I hele Oregon var det samme år omtrent 159 mikrobryggerier.

Caldera ligger i byen Ashland like nord for grensa til California og har bryggert siden 1997. De var først ute i Oregon med å tappe på boks. Andre bryggerier i Ashland er Rouge og Standing Stone.

Ashland Amber består av Premium Two Row og Crystal, med Centennial og Cascade som humlesorter.

CalderaAshlandAmberAMLFarge: Rav (sjokkerende nok)

Nese: Søtt, kandiserte epler, knekk. En liten friskhet i bakgrunnen.

Smak: Brunsukret malt, eple, appelsin, vørter og litt eikekrydder.

Konklusjon: En litt oversøtet amber, men eller god.

American Amber Ale 4,5%

Jeg er en ærklært fan av Austmann Bryggeri i Trondheim, mye grunnet deres opprinnelige britiske stil av bryggverk. Dette er en amerikansk type amber-øl, så i utgangspunktet er det et brygg jeg ikke skal like alt for godt – så vi får se om mine fordommer slår til.

AustmannAmberAMLFarge: Dyp og ganske mørk ravfarge.

Nese: Humlebitterhet av amerikansk/new-zealandsk opprinnelse. Sjokolade, hint av røyk og litt lær.

Smak: Tørr, sjokolade (lav kakaoprosent), kaffe og et lite hint av mild chilli. Kort ettersmak som er litt tørr og søtlig. Lett bitterhet som holder seg i bakgrunnen.

Konklusjon: Langt bedre enn fryktet, men ikke et øl jeg vil returnere til. Det er noe med humlepreget på nesa som ikke helt er min tekopp.

Gyldenløve 6,5%

Ett av Austmanns nyeste øl (lansert på Vinmonopolet i juli) er en amerikansk amber. Det er da naturlig nok amerikanske humletyper som gir sitrus som er i bruk.

Farge: Uklar, ufiltrert mørk rav.

Nese: Appelsinmalt. Godt balansert sødme/sitrus. Litt maltsødme og eksotisk frukt i bakgrunnen.

Smak: Tørt anslag med et litt porteraktig innslag. Lett stil med litt sødme i bakgrunnen. Kornpreget er markant og går litt over mot kaffe og 99% sjokolade.

Konklusjon: Ingen typeriktig amber dette her. Godt er det likevel. Passende fylde, rimelig lang ettersmak og ikke alt for amerikansk i stilen.