William Cadenhead Single Islay Malt 7 år 59,1 %

Visstnok fra Lagavulin.

Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.

Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.

Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.

Bruichladdich 7 år for Robin Laing 55,3 %

Nese: Røde epler, vingummi, konjakkuler og fat. Med vann finner jeg sukkerspinn og lakris, mot sisselrot, og noe sitron.

Smak: Jeg vet ikke, jeg får litt konjakkassosiasjoner her også, det kan være fatpreget som gjør det. Treverk, lakk, noe vanilje. Med vann kommer noe av bitterheten jeg ofte finner på Bruichladdich, men også epler og epleskall,

Kommentar: Kjedelig kan man ikke si den er, men den er litt for uharmonisk til å være veldig god. Helt ok, dog.

Takk til Leif Olav for smaksprøven.

Laphroaig 2006 7 år Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ull, tjære og fløtekaramell. Vann endrer ikke mye, men løfter fram ren røyk litt mer og jeg får et hint av voks.

Smak: Fryseris, aske og stein. Med vann kommer malten fram i bunnen og det blir et visst vokspreg også på smaken.

Kommentar: Dette synes jeg er innmari godt. Jeg er nok en uhelbredelig peat-freak, for selv om jeg også liker whisky uten røyk får jeg alltid litt sånn «Åh, endelig!»-reaksjon når jeg får god torvrøyk i glasset. Akk ja. Det er i alle fall ikke noe å utsette på denne Laphroaigen, det er ikke noe utilbørlig ungt preg over den selv om den er bare 7 år og det er en god del kompleksitet som slår gjennom røykpreget.