Mortlach 30 år Cadehead 175 Years Anniversary 53,5 %

Nese: Førsteinntrykket er litt uggent, etterhvert ligner det på våt skogbunn og litt morkent fat. Litt tid i glasset hjelper, og fattonene blir mer behagelige. Vann hjelper mer, og åpner opp for fruktige toner, eple og grønn melon.

Smak: Framstår som veldig alkoholsterk. Mye fattoner, men på smaken manifisterer de fra starten av som varme, krydder, sødme og ristet kokos, med ananas på ettersmaken. Vann demper spritpreget og lar kryddertonene skinne. Muskat, kanel og hint av nellik.

Kommentar: Den første lukta gjorde meg skeptisk, men etter hvert ble dette jo riktig så bra. Kosewhisky.

Smakt på møte i NMWL Trondheim.

Brora 30 år Diageo Special Release 2009 (8th edition) 53,2 %

Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.

Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.

Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Brora 30 år 55,7 %

I kategorien «smaksprøver vi har hatt stående alt for lenge». Jeg håper ikke smaken på whiskyen er blitt påvirket av eventuelle feil på flaska, den virker tett i alle fall.

Tappet i 2003, smaksprøven er fra flaske 2056/3000, visstnok.

Nese: Røkt cheddar (eller mer spesifikt Applewood, som er en av mine favorittoster). Arve melder om bakte pærer. Jeg er mer på ovnsbakte rotfrukter, inkludert rødbeter. Med vann får jeg litt friskere frukt; epler, muligens. Honeycomb (som i konditor-produktet). Men fortsatt Applewood.

Smak: Tydelig røyk. Eik. Honning. Ost på ettersmaken. Med vann mer røyk, kandisert appelsin, noe nøtteaktig.

Kommentar: Betraktelig kjedeligere på smak enn på lukt, men til gjengjeld kan man lukte på den i timesvis. Og det er jo ikke som om det er noen usmak, akkurat.Jeg har planer om å nyte resten av denne smaksprøven, for å kjøpe en flaske kommer neppe på tale, samme hvor godt den altså lukter.

Brora 30 år er også i kategorien «du angrer mer på flasker du ikke kjøpte enn flasker du kjøpte». Vi var på Clynelish rett etter at den ble lansert første gangen, og de hadde den til 150 pund. Det var mye penger, den gangen, og dette var ett av de første destilleriene på en ukes lang tur (vi skulle til Dufftown på festival etterpå), så vi prioriterte den bort. La oss si at neste gang vi hadde en mulighet til å kjøpe en Brora 30 år kostet den 200 pund. Og etter det har det bare gått en vei.

Julekalender 2016 luke 18

Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».

Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.

Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.

Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.

Julekalender 2016 luke 8

Nese: Vanilje, litt floralt, tannkremaktig, karve. Ingen nevneverdig endring med vann.

Smak: Vanilje, eik, litt rått fatpreg. Vann bare forsterker bourbonfat-følelsen uten å legge til noe videre.

Kommentar: Etter noen dager med tydelig sherrypreg er vi tilbake til noe som neppe har annet enn bourbonfat i miksen. Ikke særlig alkoholsterk, 40-43 % vil jeg tro, den trenger egentlig ikke vann, og vann gjør minimal forskjell. Den kan ha noen år på baken, selv om det er vanskelig å si, men det tannkrempreget på nesa kunne tilsi ganske gamle, om ikke veldig aktive fat. Godt over 20 ville jeg gjette. Og jeg tror mest sannsynlig det er Speyside, et eller annet halvgenerisk, til og med en vatted malt, siden styrken er såpass lav. Helt ok, sånt man kunne drukket flere av i sosialt lag, men ikke veldig mye særpreg.

Fasit: Såpass, ja. Spirit of Freedom, 30 år gammel blend, fra Springbank Distillers, så mer Campbeltown enn Speyside, da, skulle man tro. På 46 %. Etter å ha overvurdert alle klarte jeg nå å undervurdere, men etter 30 år er det kanskje ikke så rart alkoholen er godt integrert. Det er jo synd å kalle den litt kjedelig, men sånn er det nå en gang. Da slipper jeg i alle fall å lete etter en flaske på auksjon…

Caol Ila 1984 30 år Cadenhead 56,2 %

img_1697

Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.

Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.

Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 17

luke17

Farge: Strågul

Nese: Lett malt, epler og seljekvist. Med vann får jeg litt aske og mer fruktighet.

Smak: Vanilje, malt, lett eikebitterhet, et litt innestengt preg, som et rom det ikke har vært luftet i på lenge. Mer krydder med vann, kanel og… laubærblad? Fortsatt en del bitterhet og et hint av brent fat.

Kommentar: Tja. Nå tror jeg vi er tilbake i Skottland igjen. 5o-ish prosent, 12-13 år. For bitter på smaken for å passe meg, men ikke akkurat vond, heller. Noe sier Islay, men det er liksom for lite røyk til å være det ene og for mye til å være det andre.

Fasit: Såpass, ja. Caol Ila 1983 Signatory Vintage. Jeg bommet grovt på alder og det kan forklare hvorfor jeg ikke klarte å plassere røykmengden. Her synes jeg nok det er blitt i overkant dempet etter 20 år, og er lite begeistret for de smakene som kom fram i stedet. 48,9 % var jeg til gjengjeld ikke langt unna, og Islay var det da, i alle fall.

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.

Dailuaine 1973 30 år First Cask 46 %

Destillert 14. desember 1973, fat nummer 15933. First Cask er en tapningsserie fra Direct Wines Ltd.

dailuaine_firstcask

Nese: Sitron og sitrongress, stikkelsbær og eik. Med vann får jeg assosiasjoner til jasmin og litt røkelse, men det er fortsatt mye sitron.

Smak: Eik, røsslyng og litt emmen frukt. Bitrere med vann, men også mer vanilje og friskere frukt.

Kommentar: Det må jo være et bourbonfat dette her, og jeg vil tro det har vært sånn middels aktivt. Ganske god, men ikke sånn at jeg kommer til å sørge når flaska er tom, noe som sannsynligvis blir senere i kveld. Nok en slant unnagjort.

Talisker 30 år 57,3 %

Diageo Special Release 2010.

Nese: Frukt, pære, pepper.

Smak: Fat, brent gummi. Med vann dukker krydderet opp.

Kommentar: Balanserer på grensen mellom «for mye fat» og «ok», og er nok litt for langt på feil side til å bli noen vinner for meg. (Like greit, forsåvidt, prisen tatt i betraktning.)