Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Glenlossie 1992 21 år Berrys’ 46 %

Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.

2016-09-29-17-46-22

Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.

Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.

Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Benrinnes 1974 21 år Rare Malts 60,4 %

Nese: Fersken og fullkornskjeks. Vanilje. Med vann blir eik mer framtredende.

Smak: Vanilje, vørter og en litt rar, vegetalsk bitterhet. Vann hjelper på alkoholstikket, men den underlige smaken er der fortsatt og blir egentlig bare rarere. Bittert og litt metallisk, men samtidig gir det meg assosiasjoner til bitre grønnsaker.

Kommentar: Vel, kjedelig er den ikke, men jeg nøyer meg med den ene drammen, takk. Mer merkelig enn godt.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Rosebank 21 år 55,3 %

Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.

IMG_4103

Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.

Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.

Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.

Laphroaig 21 år 48,4 %

Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.

IMG_2930

Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.

Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.

Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Laphroaig 1993 21 år 48,4 %

En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.

IMG_0914

Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.

Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.

Julekalender 2015 luke 18

luke18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.

Julekalender 2015 luke 6

luke6

Farge: (Lys) rav

Nese: Eikeplanker, tørket frukt og kanel. Jeg synes ikke den utvikler seg så mye med vann, annet enn at spritstikket dempes, selvsagt.

Smak: Søt tobakk, tørket aprikos, svart te med frukttilsetning. Med vann kommer litt mer eikepreg og mer kryddertoner og umiskjennelig rosin.

Kommentar: Vel, sherryfat. 46-ish prosent, ikke hauggammal, 13-14 eller så? Mest nærliggende å tippe Speyside. Tar en vill sjanse på GlenDronach. Whiskyen er ellers helt ok, typisk noe jeg ville karakterisert som god hyttewhisky, men ikke i løp-og-kjøp-klassen.

Fasit: Gasp. A blend! Strathspey Reserve 21 år, altså. Vel, det forklarer hvorfor jeg opplevde den som litt anonym, kanskje. Og bare 40 %. Men hele 21 år, vel, det kan jeg ikke si var merkbart. Eksklusiv for World of Whiskies og i følge Whiskybase må du ut med en tusenlapp eller deromkring. Det er den ikke verdt, det finnes langt bedre ting å få tak i til den prisen.

Cooley 1992 21 år Cadenhead’s 56,3 %

Fra en eks-bourbon barrel, tappet i 2013.

Nese: Litt innestengt, sur røyk og noe fruktig, muligens melon. Fuktig fat lukter den også. Med vann får jeg flere eiketoner og litt appelsinmarmelade.

Smak: Røyk, stikkelsbærbusk og solbær. Hadde det vært vin hadde jeg ropt «Sauvignon blanc!» nå (selv om jeg har tilgode å smake røkt hvitvin). Med vann får den et litt mer uggent, sur-røyk-preg, selv om stikkelsbær og solbær fortsatt er til stede.

Kommentar: Jeg er ikke helt overbevist av denne. Det er litt dårlig balanse mellom det fruktige og vegetalske og røyken, og røyken tipper litt for mye over i «sur».

Takk til Håvard for smaksprøven.