Balblair 2006 #453 for Norsk Maltwhiskylag 54,3 %

Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.

Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.

Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.

Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.

Kilchoman Private Cask Release #135/2006 50 %

Destillert 12. juli 2006, tappet 2. februar 2018. Søsterfatet til denne. Dette fatet hadde vi ikke andel i, men vi ordnet et bytte med noen som hadde.

Nese: Torvrøyk, rustent jern, noe maritimt. Med vann bringebær og gule plommer, men også fortsatt mye røyk.

Smak: Kornstøv, aske, rust. Mer malt med vann, men fortsatt er det røyk som dominerer.

Kommentar: Jeg holder en knapp på eget fat, men dette er også simpelthen veldig, veldig godt. Som dere ser av bildet. Dette er siste slant, flaska rakk ikke å bli gammel i skapet.

Kilchoman Private Cask Release #169/2006 55,7 %

Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.

Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.

Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.

Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.

Bruichladdich Bere Barley 2006 50 %

Byggen som er brukt til denne tapningen ble dyrket på åkrene Achaba og Achfad ved Kynagarry farm, Islay.

laddie_bereNese: Malt, smørkaramell og sitron. Med vann får den en ganske spesifikk lukt som jeg sliter med å sette ord på. Grønt, er det i alle fall. En eller annen urt? Bærbusker? Det er også mye sødme, og jeg tenker på sukkerstenger med grønnfarge. Limesmak, kanskje? Eller stikkelsbær?

Smak: Mye malt, litt maltsukker, en litt uggen bismak og et kick av pepper. Den ugne bismaken forsvinner med vann, og det dukker opp litt ubestemmelig krydder.

Kommentar: Slett ikke ueffent. Nesa er spennende og smaken, sett bort fra den lille unoten, er god.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Laphroaig 2006 Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.

Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.

Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.

Laphroaig 2006 7 år Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ull, tjære og fløtekaramell. Vann endrer ikke mye, men løfter fram ren røyk litt mer og jeg får et hint av voks.

Smak: Fryseris, aske og stein. Med vann kommer malten fram i bunnen og det blir et visst vokspreg også på smaken.

Kommentar: Dette synes jeg er innmari godt. Jeg er nok en uhelbredelig peat-freak, for selv om jeg også liker whisky uten røyk får jeg alltid litt sånn «Åh, endelig!»-reaksjon når jeg får god torvrøyk i glasset. Akk ja. Det er i alle fall ikke noe å utsette på denne Laphroaigen, det er ikke noe utilbørlig ungt preg over den selv om den er bare 7 år og det er en god del kompleksitet som slår gjennom røykpreget.