Jura Boutique Barrels 1999 55 %

Heavily peated, 30 ppm, destillert 27.01.1999, single cask; Kentucky bourbon xu cask.

Kjøpt på destilleriet sommeren 2006. Dette er siste slant.

Nese: Torvrøyk og noe sitrus, mot appelsin. Med vann får røyken noe floralt ved seg.

Smak: Tørr torvrøyk med litt våt torv blandet inn i det hele. Malt og sitrus eller muligens sitrongress, og litt tjære eller svidde bildekk. Mer av det samme med vann, hovedinntrykket er røyk og svidd, men med en bismak av gummi og noe vegtalsk jordaktig.

Kommentar: En av de bedre Juraene jeg har smakt. Det er virkelig en røykbombe, noe som jo gjør meg lykkelig, men jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer kompleksitet. En dugelig dram likevel, og jeg tar et litt vemodig farvel.

Lagavulin Distillers Edition 1999 43 %

Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.

dist_ed2

Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.

Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.

Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.

Julekalender 2016 luke 5

2016luke5w

Nese: Eik, karamell som er litt svidd. Med vann dukker det opp litt gummi og vaselin.

Smak: Eik, litt halvråttent treverk, noe svidd, gamle sykkeldekk. Det svidde forsterkes med vann. I bakgrunnen finner jeg hasselnøtter og plommer.

Kommentar: Tja. Sterkere enn de siste dagene, 50 +. Men ellers. Jeg vil jo gjette på sherryfat, men det er ikke sånn «usj, svidd gummi», så jeg er ikke sånn 100 % sikker. Aldersmessig er det vanskelig å si, det er ikke så mye igjen av malt-preget, men jeg tror heller det er overaktivt fat enn høy alder. Eller kanskje den mangler maltpreg fordi det ikke er skotsk maltwhisky, eller i det hele tatt maltwhisky. Et øyeblikk der tenkte jeg at det kanskje var bourbon, men jeg synes ikke det stemmer, heller, det er ikke «virgin oak»-følelse over dette. Kan vi snakke om noe… fransk, for eksempel? Men hva? Der er jeg litt blank.

Ellers smaker det helt ok, men ikke så godt at jeg kommer til aktivt å oppsøke den igjen, hva det nå er.

Fasit: Obskurt nok, men ikke fransk. Celtic Cask 1999 – Deich 10. Single malt hevdes det, og da får jeg vel tro dem, og «Rhône Red Wine Cask Finish» som kan forklare det ubestemmelige fatpreget. Og peated skal den være. Vel, jeg synes jo den luktet svidd. Destillert 19.03.1999, tappet 23.02.2015, fatnummer OR2-137.

Jeg måtte google litt igjen og fant en irsk blogger, Whisky Belfast (som skal legges til lista) som kan fortelle meg at «deich» selvsagt betyr 10, og at det er den 10. Celtic Cask utgaven. Den er dobbeltdestillert og har tilbragt 11 år på eks-bourbonfat før den altså havnet på vinfat, i fire år.

Det passer jo forøvrig bra med brannslokkingsapparat i Lego når drammen lukter svidd.

Julekalender 2016 luke 1

En dag sen, i og med at jeg somlet med å få hentet kalenderen hos kurér. Plutselig var det desember, gitt. Til gjengjeld får dere to luker i kveld. Jeg er i tillegg sykemeldt for «akutt øvre luftveisinfeksjon», men for en gangs skyld er det ikke nesa som er hovedproblemet, så jeg kjører på. Så har jeg noe å skylde på når jeg er helt på viddene. Strategisk, ikke sant?

2016luke1w

Nese: Eplekake med vanilje og litt kanel. Noe eik. Med vann forsterkes maltpreget og det lukter halm og litt sitron.

Smak: Epler, aceton, vanilje. Med vann noe malt, et bitt av lakris eller lakrisaktig krydder og kandissukker.

Kommentar: Umiddelbart på smaken tenkte jeg «Denne var det noe veldig kjent med», men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om det er whiskytype eller destilleripreg jeg kjenner igjen. Men, ok. Bourbonfat. Middels sterk, 46 % eller kanskje litt mer. Ikke fryktelig gammel, rundt midten av tenåra, kanskje? Ikke kjølefiltrert (den ble tåkete med vann), så da luker vi ut noen standardwhiskyer, men ellers hjelper det ikke så mye. Jeg har lyst til å riste hodet til et navn faller ut, jeg kommer til å se fasiten og tenke «det visste jeg!», men det står stille. Arran? Glenlivet? Har de to noe til felles, egentlig?

Fasit: Tormore 1999 14 år fra Gordon & MacPhail. OK, så den første tanken min var IKKE «det visste jeg!». Til gjengjeld gøy, jeg kan telle på en hånd antallet Tormore jeg har smakt. Bommet på styrken, men ellers er vel resultatet godkjent, føler jeg.

Detaljer: Refill bourbon, tre fat med nummer 4732, 4733 og 4734, destillert 31.08.1999, tappet 27.01.2014, 58 %.

Dailuaine 1999 Gordon & MacPhail Exclusive 50 %

Tappet 2010, fatnummer 12848.

IMG_1785

Nese: Fruktkompott, en blanding av plommer og epler, tror jeg. Søt tobakk, lett eikepreg. Litt mer emmen frukt med vann, melne epler og hint av appelsin.

Smak: Tydeligere eik, men også rosiner i fruktkompott, vanilje og nellikspiker. Vann henter fram lett krydret treverk og mørk sjokolade med karamell- og appelsincrisp.

Kommentar: Denne startet som helt ok, ganske god, men uten wow-faktoren, men wow-faktoren kom på smaken med litt vann. Den er ikke overdrevet kompleks, men den «ticks all the boxes». Og så blir den herlig tåkete når du tilsetter vann, det er alltid like sjarmerende.

Kjøpt på Gordon & MacPhail i Elgin i 2011.

IMG_1786

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

IMG_0273

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Auchentoshan 1999 11 år Malts of Scotland for Fulldram 56,4 %

Nese: Mye sherry. Med vann dukker røkelsen opp på nesa også.

Smak: Brent gummi med en bismak av svart te og røkelse. Med vann forsvinner litt av gummien til fordel for mer runde sherrytoner, men røkelsen blir om noe forsterket.

Kommentar: Det smaker overhodet ikke whisky, og i alle fall ikke Auchentoshan, fatet har tatt helt overhånd. Og det smaker genuint merkelig. Men på en merkelig måte smaker det godt, og jeg liker ikke røkelse…

Takk til Patrik for smaksprøven.

Craigellachie 1999 12 år Provenance 46 %

Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.

burns-5Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.

Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.

Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.

Bunnahabhain 11 år 1999-2011 Cadenheads Single Cask 54,4 %

Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.

Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.

Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.

Takk til Daniel for sample.