Arran 1998 Premium Sherry Cask Distillery Exclusive 54,1 %

Fat nummer 49, tappet i 2014.

Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.

Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.

Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.

Arran 1998 16 år Cadenhead 54,8 %

Tappet oktober 2014, modnet på bourbon barrels.

Nese: Grønne epler og vanilje. Med vann Conference pærer, appelsinbrus.

Smak: Vaniljesaus, litt uggent treverk, sukkerspinn. Mer bitterhet på smaken med vann, kandiserte pærer og litt toffee på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei Arran. Ingenting å hoppe i taket over, men god, fruktig nese og helt ok smak, med bare litt mye bitterhet.

Glen Garioch 1998 15 år 48 %

Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.

Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.

Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Ben Nevis 1998 15 år fat #586 56,1 %

Enkeltfatstapning fra destilleriet selv, fatet var first fill eks-sherry.

Nese: Umiskjennelig sherryfat, lett svidd gummi, men også lær og tørket frukt. Jeg kjenner også kaffetoner og karamellpudding (med ekte brent sukker som saus), og et sted bak der lurer noe sitrus. Med vann blir sitrusen tydeligere og noe friskere frukt, kanskje tropisk, dukker opp. Lett gummipreg over det hele fortsatt.

Smak: Fatet tar litt overhånd på smaken, og jeg tenker først bare brent gummi, men på ettersmaken kommer det karamellpudding og mørk sjokolade.

Kommentar: Arve har sluttet å like røyka whisky, jeg har sluttet å like sherryfat. Akk ja. Nesa på denne er faktisk veldig god, til tross for gummien, men smaken faller gjennom. Det blir for mye fat og for lite whisky.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Arran Sherry Cask 1998 fat #47 53,1 %

Destillert 19. januar 1998, tappet 6. februar 2014.

twf-9Nese: Selje, mintsjokolade, mørk sjokolade, kaffelikør. Med vann utvikler den tørket aprikos og melkesjokolade.

Smak: Litt brent gummi (men ikke for mye), einerkvist, tørket frukt og bitter sjokolade.

Kommentar: Også ganske utypisk sherryfat, men mer gjenkjennelig enn fat #129. Også denne appellerer mindre til meg enn tildligere fat har gjort, men det er likevel en god whisky.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Arran Sherry Cask 1998 fat #129 51,8 %

Destillert 3. februar 1998, tappet 10. september 2014.

twf-10Nese: Syrin, selje og After Eight. Ingen nevneverdig forskjell med vann.

Smak: Kvist, menthol. Mer malt med vann og også noe krydder.

Kommentar: Veldig lite typisk sherryfat (first-fill er det garantert ikke), og jeg er slett ikke like begeistret for denne som jeg har vært for tidligere Arran sherry cask fat. Vondt er det jo ikke, men ikke løp-og-kjøp, heller.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2015.

Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %

Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.

nyheter_nmw-3

Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.

Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.

Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite «maltwhisky», desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).

nyheter_nmw-4

Ardbeg 1998 11 år Dun Bheagan 56,2 %

Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.

ardbeg_11_dunbheaganNese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.

Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.

Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.

ardbeg_11_dunbheagan2

Laphroaig 1998 Samaroli 45 %

the_whisky_bar-7Nese: Lett røyk, nybakt bolle med eggekrem. Litt søt appelsin. Med vann får den mer bitt og bitterhet, og litt grønt treverk.

Smak: Kald røyk og aske, kull. Med vann vanilje og malt og (honning?) melon.

Kommentar: Det er Laphroaig og det er godt, men jeg føler det blir litt kjedelig.

Cragganmore 1998 Noorbohandelen 42 %

cragganmore_times_twoNese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.

Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.

Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.