Julekalender 2016 luke 15

Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.

Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.

Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?

Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.

Teaninich 1993 Cadenhead Cask Sample

Fra Cadenhead’s «Lucky Dip Bar» under Campbeltown Maltsfestival. Det funket slik at de hadde noen hundre (300ish) nummererte fatprøver, stort sett halvflasker. Du betalte fem pund, fikk trekke tre lodd og så fikk du en dram av den flaska som korresponderte med loddnummeret ditt. En genial idé, særlig for oss som lider av akutt beslutningsvegring når vi får noen hundre forskjellige whiskyer å velge mellom.

IMG_3504Nese: Sitron og noe vegetalsk syrlig, vanilje og hvite blomster. Det mest ekstremt syrlige forsvinner med vann, ellers mye det samme.

Smak: En del sitronsyrlighet som går over i en litt uggen tresmak og så avsluttes det hele med appelsin. Om noe så ble det ugne forsterket med vann. Litt råttent tre, litt eikebitterhet og litt muggen kanel eller noe sånt.

Kommentar: Like greit at det ikke er noen fare for at jeg får mer av denne. Nesa var bra, særlig uten vann, men den smaken… Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Laphroaig 1993 21 år 48,4 %

En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.

IMG_0914

Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.

Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.

Glen Keith 1993 18 år Connoisseurs Choice 46 %

Destillert 1993, tappet 2011.

Nese: Vanilje- og sitronkjeks. Dragé (sukkerovertrekk). Mer treverk med vann.

Smak: Bitter vanilje, grønt tre, bjørkenever.

Kommentar: Ukomplisert, men ganske god.

Takk til Are for smaksprøven.

Mortlach 1993 14 år Duncan Taylor NC2 58,9 %

Tappet 2007, fatnummer 6550.

burns-4Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.

Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.

Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.

Long Pond Special 1993 Single Jamaican Rum Noorbohandelen 53 %

Nese: Rom-rosin med et hint av plastikk på rompreget. Kjemisk marsipan. Med vann blir det parfymert eik som dominerer.

Smak: Rom-rosin og sprit, mer og mer parfyme/kjemisk preg med vann.

Kommentar: Mest rar. Veldig aktiv eik, med et litt rart, kjemisk preg som ødelegger en ellers god rom. Den blir verre og verre og konklusjonen blir til slutt «udrikkelig» før halve drammen er borte.

Mortlach 1993 Royal Mile Whiskies 57,8 %

Tappet 2006.

Nese: Ganske lukket uten vann, men med et kjøttaktig preg, jeg får litt grillassosiasjoner. Smør, eller kanskje smørkaramell, og en eller annen form for blomst, om jeg bare klarte å finne ut hvilken… Jeg tror jeg tenker på prestekrager. Med vann får jeg mer malt og kanskje litt tørt gress.

Smak: Varm og fyldig. Dempet sherry. Shortbread og brunt sukker. Bitter appelsin på ettersmaken.

Kommentar: En ganske god Mortlach, uten overdrevet sherryfatpreg som de ofte har. Jeg er ikke så sikker på den bitterheten på avslutningen, den er litt i sterkeste laget for meg og trekker ned, men ellers er dette en god dram.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tullibardine 1993-2005 Port Wood Finish 46 %

Smaker en slant fra en flaske som har vært åpen 3-4 år.

Nese: Lakkert eik. Krydder og sjokolade.

Smak: Portvin. Overraskelse! Eik, men behagelig sådan. Krydder og støv, som et gammel krydderkabinett. Mørk sjokolade.

Kommentar: En av de beste «vin-finishene» jeg har smakt. Den mangler wow-faktoren, men er «eminently quaffable», akkurat som de påstår på etiketten (fakta).

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)