Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2012, fat nummer 48433, 285 flasker.
Nese: Lukket på nesa. Appelsindrops er alt jeg får. Med vann blir det bedre: Hint av røyk, fylte drops og litt lakris.
Smak: Vanilje og treverk. Med vann krydder og bartrær.
Kommentar: Også god, og kompleksiteten øker når jeg kommer ned i glasset.
Tappet 2012, fat nummer 48432, 215 flasker.
Nese: Appelsinmarmelade og fuktig fat. Etter vann og en halvtime i glasset er hovedinntrykket krokanis.
Smak: Litt bittert treverk, varmt tre/badstue. Her dukker det opp noe mer kjemisk bitter etter en halvtime.
Kommentar: Et eller annet litt off på smaken, men nesa er god. Kveldens taper.
Destillert 25.05.1992, tappet 2012, refill sherry hogshead, fat nummer 71778, 252 flasker.
Nese: Bourbon, litt lakris, treverk, kandisert appelsinskall, rosmarin og bartrær. Med vann soda og vaniljeskuffkake. Etter en halv time i glasset umiskjennelig tyrkisk pepper.
Smak: Vanilje, appelsinskall og treverk. Med vann får jeg i tillegg bartrær.
Kommentar: Herlig nese! Stort bedre blir det ikke. Smaken er god, men langt kjedeligere enn nesa. Uansett en knalldram. Kveldens beste.
Tappet 2012, fat nummer 71775.
Nese: Aprikos, kanel og bourbon. Mer vegetalsk med vann, nyper. Mye mer vaniljesukker etter en stund i glasset og litt blomster, syrin.
Smak: Treverk og vanilje. Med vann kommer hint av lakris og sitronskall.
Kommentar: Ren og «enkel», men også ganske god.
Destillert 9.september 1992, fatlagret i 20 år på hogsheads, tappet i 2013.
Nese: Vanilje, eplekake (uten kanel) og malt. Med vann utvikler det seg til fruktkompott.
Smak: Litt emmen, vanilje og eik. Den blir bedre med vann siden emmenheten forsvinner.
Kommentar: Best på nesa, men ganske god.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.
Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.
Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.
Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Chieftain’s Choice er en serie fra Ian MacLeod.
Nese: Gress, sitrus, maltsødme, sukkertøy.
Smak: En uventet bitterhet, malt, tørrhet.
Kommentar: Flott nese, men jeg er ikke så begeistret for smaken, den mangler lavlandssødmen som nesa lover.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Destillert nov. 1992, tappet 2006. Fat nummer 8572 og 8574. 750 flasker fra et hogshead. Sample fra, vel, jeg husker ikke lenger. Ser litt ut som Mortens håndskrift.
Nese: Tørt tre, koriander, pære, agurk.
Smak: Malt, vanilin, bitre mandler.
Kommentar: Tåler mye vann til å være bare 43 %. Alltid morsomt å smake Mortlach som har ligget på noe annet enn sherryfat, men jeg tror ikke dette er den beste varianten jeg har smakt, akkurat. Litt midt på treet både kompleksitetsmessig og med hensyn til hvordan smakene treffer meg.