GlenDronach 1990 25 år Fat # 1375 51,6 %

Smaking på lageret til GlenDronach (bilde fra 2011)

Nese: Tørr svart te, kruttrøyk, bananer og tørket frukt. Med vann blir røykpreget mer whiskyrøykaktig, med støvete lær som oppfølging.

Smak: Sherryfat, svidd gummi og honning. Honningen kom litt overraskende på meg. Hasselnøtter og svidd, mørk sirup. Med vann dukker det opp lær på smaken også, men mer nypusset enn støvete.

Kommentar: Overraskende nok synes jeg faktisk at dette var ganske godt. Kanskje er det sluddet som pisker mot vinduene i kveld som påvirker meg, for dette er definitivt «sitte foran peisen og høre på stormen som raser utenfor»-whisky. Vanligvis ville jeg sagt at de smakene og luktene jeg beskriver betyr overeika og nær udrikkelig, men denne tar jeg gjerne mer av.

Macallan 1990 Eilan Gillan 46 %

Påskekalender luke 2: «Lørdag: Så, nå kjenner jeg at varmen er i hytta.»

Nese: Mye malt, banan, vanilje, fyllte drops. Litt mint med vann.

Smak: Malt, vanilje, appelsinmarmelade. Mint, einer og svart pepper med vann.

Kommentar: Tja. Vondt er det ikke, men den har litt lite oomph synes jeg. Angående hva det kan være er Speyside mest nærliggende, og jeg tipper på ikke alt for sterk (46 %?) og midt i tenåra aldersmessig.

Fasit: WBID 18805 (destillert juni 1990, tappet juli 2003). Den har jeg jo drukket før, men sikkert ikke siden 2004 eller deromkring, så kanskje ikke så rart at jeg ikke kjente den direkte igjen. Helt på jordet var jeg jo ikke, likevel.

Rosebank 1990 19 år Acorn’s Natural Malt Selection 52,9 %

Nese: Malt og fersken. Mer vegetalsk med vann, noe gress og blomster, og et lett preg av sitron.

Smak: Ganske lett. Malt, litt halm eller noe sånt. Kanskje helst kli, forresten. Noe sitrusaktig med vann, og et hint av mynte. Etterhvert trer vanilje frem og også noe som kan minne om rosiner.

Kommentar: En lett og elegant Rosebank, fra en ny tapper for meg. Nesten så lett og elegant at den blir anonym, men det er noe ved den likevel, mer enn jeg helt klarer å finne ord for, så jeg blir sittende å smånippe og prøve å plassere smaker og lukter. Jeg liker den veldig godt, rett og slett.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Karuizawa 1990 tappet for Speciality Drinks 56,1 %

Tappet 2012, modnet på et sherryfat med fatnummer 679.

Nese: Karamell, melkesjokolade og plomme i madeira. Nøtter og tørket frukt. Vann henter fram eik og tobakk, og et blomsterpreg som får meg til å tenke på kandiserte fioler. Mørk sjokolade og nøtteknekk. Det er rene godtebutikken.

Smak: Tydelig preg av eik, varme toner av karamell og sjokolade, og tørket frukt. Det sitter igjen bittertoner fra eika i munnen når jeg har svelget. Med vann smaker det brent sukker og litt tobakk, dessuten ser jeg plutselig for meg kandisert appelsin.

Kommentar: Utvilsomt noe av det bedre jeg har smakt fra Japan. Et øyeblikk der før jeg hadde i vann vippet smaken på grensen til overeika, men den reddet seg elegant inn igjen og med vann blir det en sånn dram som du bare har lyst til å kose med i timesvis, det dukker stadig opp nye smaker og lukter.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Julekalender 2016 luke 24

Nese: Småsvidd eik, tobakk og hm, hint av røyk? Mye det samme med vann, lite fruktpreg på nesa.

Smak: Sherryfat, rosiner og svisker og annen tørket frukt. Definitivt gummi, men dempet. Vann demper alkoholstikket, men gjør ikke så mye ellers. Det forsterker kanskje rosinene en smule.

Kommentar: Sherrywhisky done right. Fatstyrke, 55ish skulle jeg tro. Nå tror jeg ikke vi er i østen, så da har den noen år på baken. 25 år eller deromkring. Da er vi vel tilbake til the usual suspects om det er OB, dvs. Glenfarclas som mest sannsynlige destilleri, med Glengoyne på en god nummer to. Men er det IB kan det jo være litt av hvert.

Fasit: Ok, da, Glendronach burde jeg vel nevnt. I alle fall: Glendronach 1990 fra en tapper jeg ikke kan huske å ha hørt om før, Silver Seal. Tappet i 2013, 22 år gammel på 52,1 %. Snadder, i alle fall.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Julekalender 2016 luke 6

2016luke6w

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: «Sherryfat». Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.

Auchentoshan 1990 17 år Cadenhead 59,2 %

Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.

IMG_4107

Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.

Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.

Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

IMG_1948

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Rosebank 1990 20 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Først et litt skarpt alkoholstikk, dernest malt og høy eller gress og et ganske lett krydderpreg av korianderfrø, samt et hint av menthol. Vann åpner for et floralt preg, ringblomster er det ordet som datt ned i hodet på meg, og kanskje noen bærbusker og roseblader også.

Smak: Varme, malt og maltsukker. Etterhvert et relativt behagelig bittert trepreg i svelget. Med vann legger det bitre preget seg i hele munnen og tar over smaksbildet. Bak bitterheten ligger et blomstrete parfymepreg, som er mindre behagelig på smak enn på nesa.

Kommentar: Nydelig nese, god, men litt kjedelig smak uten vann, ikke særlig god smak med vann. Ingen vinner, altså, men jeg skal bruke en stund på å lukte meg ferdig med resten av smaksprøven.