Macduff 1989 26 år Cadenhead 51 %

Nese: Toffee og tørket frukt, karamellkake og litt gummi. Med vann tar gummi og lakris-hubba-bubba over og overdøver den ekstreme karamellen.

Smak: Starter med karamell og går over i fattoner, litt gummi, litt tanniner og noe appelsinskall. Og lakris-hubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Denne skulle de nok tappet en god del tidligere om den skulle falt i smak hos meg. For mye fatpreg, for lite malt igjen. Ikke så over the top at den er udrikkelig, men det er nære på.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.

Braes of Glenlivet 1989 Speciality Drinks 54,9 %

Braes of Glenlivet er også kjent som Braeval. Denne ble tappet i 2012 fra fat nummer 689015.

Nese: Sukkerbrød, sitron, fløtekaramell. Mer sitrus og kanskje også sitrongress med vann, malt og maltstøv, litt plastelina.

Smak: Tydelig malt og litt grønn bygg også, en unote jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Den forsvinner dessverre ikke med vann, det kommer et blaff  det jeg svelger som av rengjøringsmiddel, litt som når noen har vasket kaffekanna med Zalo og ikke skylt tilstrekkelig. Ellers kommer det til sitrus med vann, særlig sitron.

Kommentar: Oppleves alt for sterk på full styrke. Unoten ødelegger noe som ellers er en ganske god dram av det «lettere» slaget, og jeg har ikke lyst til å drikke opp.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %

Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.

IMG_1946

Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.

Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.

Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.

Old Pulteney 1989 25 år 54,1 %

Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.

IMG_0275

Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?

Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.

Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.

Laphroaig 1989 48,9 %

Det er ikke så lenge siden jeg smakte denne sist, men siden den var dram to i NMWL Trondheims Laphroaig lineup skrev jeg nye notater uansett.

IMG_0912

Nese: Knekk, røyk, kirsebærkompott. Med vann dukker lakris opp.

Smak: Søtlig, tørr røyk, søt pipetobakk. Med vann kommer lakris også på smaken.

Kommentar: Minst god av de fem vi smakte. I en annen lineup hadde den kanskje gjort det bedre, men jeg var jo ikke direkte overstrømmende sist heller. Ingen grunn til å lete etter denne på auksjon; kjøp heller en annen Laphroaig.

Tamdhu 1989 25 år Cadenhead’s Authentic Collection 53,3 %

tamdhu-1

Nese: Eik, sitron og vanilje. Noe blomstrete. Litt vann gir meg trepreget appelsinmarmelade, med mer vann vender det mer mot eple eller pære, fortsatt med eik og krydder som en tåke over det hele.

Smak: Litt parfymert eik, hint av babyspy akkurat når jeg svelger, ellers fint krydret eikepreg med et lass vanilje som gjennomgangstema. Med vann kommer det malt, lakris og gammelt lær på smaken.

Kommentar: Ikke noe galt med denne heller. Smattewhisky.

Bruichladdich Black Art 03.1 1989 22 år 48,7 %

Bruichladdich spirit still
Bruichladdich spirit still

Nese: Svisker, lette noter av løsemidler, julekalendersjokolade, tranebær. Appelsinmarmelade med vann, et plutselig innslag av bruspulver.

Smak: Eik, tørket frukt, appelsinskall. Med en del vann begynner jeg å tenke pammeldagse sukkertøy, en blanding av sånne søte, fyllte og de litt mer krydrede, som kongen av danmark. På ettersmaken er det en del bitterhet med en gang og så henger det igjen – lenge – billig melkesjokolade (sånn som du får i 10-kroners julekalendere).

Kommentar: På mange måter en whisky som er veldig lik den forrige jeg drakk, men der GlenDronach tipper i retning «Fantastisk» tipper denne i retning «Meh». Den er ikke vond, selv om de hintene av løsemiddel skremte meg litt, men den er heller ikke mer enn ok.

Takk til Stian for smaksprøven.

Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

IMG_0299Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Laphroaig 1989 48,9 %

Tappet for det nordiske markedet i 2012, begrenset opplag på 1800 flasker, 23 år gammel.

laphroaig-1

Nese: Torvrøyk og plomme i Madeira. Mørk sjokolade og appelsinmarmelade. Mildere, med renere røyk, med vann. Vanilje og noe syrlig, muligens sitron.

Smak: Torv, røyk, marsipan og «voksensjokoladefyll». Altså nougat eller marsipan innsatt med alkohol. Aske. Vann henter fram mer røyk, aske og sot.

Kommentar: Interessant nok opplever jeg den som mer kompleks uten vann enn med. God, men ikke løp-og-kjøp-god. Like greit, siden det vel er tomt for lengst.

Takk til Are for smaksprøven.

Linkwood 1989 15 år Aceo for NMWL 58 %

Også kjent som «NMWL Nr. 1» destillert 4. april 1989, tappet 6. april 2004. Fra et hogshead med fatnummer 1835.

nmwl_nr1Nese: Fersken, vanilje, hvite blomster, sitronskall. Vann henter fram litt tre, men det er et ganske parfymert tre det er snakk om, nesten litt sedertrepreg. Jeg finner også melkesjokolade og litt søtlige krydder, kanel og kardemomme, kanskje?

Smak: Lemon curd, vanilje, maltsukker. Den tar ganske mye vann, men så gir den meg rooibos te, smørkaramell og lønnesirup, i det hele tatt mye sødme, men det er også noe sitron der, og noe «grønt», solbærblader eller noe sånt.

Kommentar: Det er en god Linkwood, dette her. Vi var heldige med den.