Mortlach 1988 13 år Cadehead’s Authentic Collection 58,7 %

Tappet februar 2002 etter å ha vært lagret på en eks-sherry butt. Denne har vært nesten tom en stund, så det er en mulighet for at smaken har blitt påvirket av mye luft i flaska.

Nese: Karamell og sitrus. Med vann lukter det mer frukt, mango og grapefrukt, og noe litt svidd.

Smak: Brent sukker og grønne epler. Hint av svidd gummi. Sot på ettersmaken.  Med vann smaker det sot hele tiden, med underliggende fruktighet.

Kommentar: Jeg antar soten kommer fra fatet, men det er en behagelig variant av svidd-gummi-sherry-smak må jeg si. Cadenhead har tappet denne i tide og ungått overeiking. En helt grei Mortlach som jeg synes å huske hadde tydeligere sherry-preg før.

Blair Athol 1988 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fatnummer 6928.

Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.

Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).

Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.

 

Takk til Håvard for smaksprøven.

Cambus 1988 26 år Cadenhead Single Cask 47,5 %

Tappet i 2015.

Nese: Vanilje og eik, men også fersken og kanel. Sitrus og noe tropisk, kanskje ananas, med vann. Etter litt tid i glasset kommer eika fram igjen, men det er en søt, krydderaktig eik, som komplimenterer frukten godt.

Smak: Vanilje, eik og fersken. Noe annen frukt også, stikkelsbær kanskje. Bitrere eikepreg med vann. Kanel og sort pepper på ettersmaken. Etterhvert banankrydderkake og velbalansert eik.

Kommentar: Slik skal god grainwhisky smake. Denne er det ingenting å utsette på annet enn at jeg bare har en 3 cl sample.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Glenfarclas 1988 17 år Cadenhead 57 %

Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.

glenfarclas-1

Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.

Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.

Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.

Girvan 1988 Cadenhead cask sample

IMG_3568Nese: Vanilje. Litt eik. Vann henter fram litt eple.

Smak: Vanilje, eik, bourbonaktig. Med vann blir trepreget skarpere, og et hint av… nellik dukker opp.

Kommentar: Faktisk også ganske god, men definitivt kjedeligere enn Port Dundas. Kanskje jeg bør forsøke å få tak i samples av noen Cadenhead grain-tapninger.

 

Port Dundas 1988 Cadenhead cask sample

IMG_3567

Nese: Treverk og vanilje, kandissukker og… hm… tørket eple?

Smak: Ganske typisk grain, treverk, litt appelsin og appelsinskall, vanilje.

Kommentar: Det både smaker og lukter typisk grainwhisky, som jeg jo ikke er noen stor fan av, men dette er såpass godt balansert og avrundet – uten å bli dønn kjedelig av den grunn – at jeg tror jeg er en fan. Denne håper jeg ble/blir tappet som den er, for den fortjener å komme på flaske.

Sample kjøpt på Cadenheads Lucky Dip Bar under Campbeltown Malts Festival 2016.

Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Strathclyde 1988 26 år Creative Whisky Co 54,6 %

Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.

Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.

Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.

Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 10

luke10

Farge: Lys rav.

Nese: Vanilje, grønne blader, eik, litt kongen av danmark. Med vann blir den litt friskere og får sitrustoner.

Smak: Eik, vanilje, litt lakris, mer eik utover på ettersmaken. På smaken får den et bittert preg med vann, faktisk tar det bitre fatpreget helt overhånd og selv om det er noe sitrus og noe… vel, noe annet fruktig her også (et lite hint av Juicy Fruit tyggegummi, faktisk) er det bitterheten som dominerer.

Kommentar: Bourbonfat må det jo være, men ikke first-fill, tror jeg. Alder… Sene tenår? 46-50 prosent (men nå har jeg stort sett overvurdert styrke, så mulig jeg burde si 40?), og, wild guess: Bruichladdich? Mer Highlands and Islands enn Speyside over den, synes jeg i alle fall. Ok uten vann, smaken med vann passet meg ikke.

Fasit: Tullibardine 1988, hele 23 år, men faktisk 46 %, og i alle fall Highlands, ikke Speyside. Akk, ja, tilbake til «vel ikke helt skivebom i alle fall» i dag da.

Blair Athol 1988 26 år van Wees 46 %

Fat nummer 6850.

Nese: Trelakk og neglelakkfjerner. Bak der er det sitrus og vanilje. Åpner seg med vann og avgir hvite blomster, mer vanilje og noe tropisk frukt.

Smak: Eik og trelakk. Vanilje og tørket banan. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Litt overdrevet fatpreg. Ikke vondt, men litt lite spennende.

Takk til Daniel for smaksprøven.