1981 – drikkelig.no

Glencraig 1981 31 år Cadenhead 50,8 %

Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.

Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.

Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.

Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.

Miltonduff 1981 31 år Adelphi Selection 53,8 %

Modnet på et hogshead med fatnummer 5077, tappet i 2013.

Nese: Eik og vanilje er det første som slår meg, men den lukter ganske friskt likevel. Etterhvert kommer jeg fram til selje og grønne epler, samt noe krydder. Laubærblader, tror jeg? Med vann får den karakter av fruktgele (sånn som er inni sjokolade) og appesinblomster.

Smak: Eik og vanilje er tydelige på smaken også, eikebitterhet er fremtredende. I tillegg er det noe som kanskje minner mest om laubærblad her også. Med vann synes jeg den snur mot appelsinmarmelade og maltpreget blir tydeligere.

Kommentar: Det er ikke helt sant at eik og vanilje var det første som slo meg, for det aller første som slo meg var at dette luktet «gøtt-gøtti-gøtt-gøtt». Og smaken følger opp. Lettbeint til 31 år å være, men kompleks nok for alderen. Denne var de heldige med.

Takk til Stian for smaksprøven.

Brora 1981 24 år Chieftain’s 46 %

Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.

Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.

Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.

Julekalender 2015 luke 19

Farge: Rav

Nese: Plomme i madeira, mørk sjokolade, appelsinmarmelade. Mer eik med vann, men også krydder som nesten river i nesa. Chili? Appelsin i bakgrunnen.

Smak: Heftigere spritpreg enn ventet fra nesa, plomme i madeira, eik, rosiner. Vann henter fram mer eik og eikebitterhet.

Kommentar: Dette må vel være sherryfat, jeg får neppe noen poeng for å konstantere det. Relativt heftig alkoholprosent, men jeg foretrakk både smak og lukt uten vann. Enten ikke veldig gammel eller ikke veldig aktivt fat, siden det ikke er noe hint av gummi. Men vi går for ikke veldig gammel, tror jeg. Speyside? Kan det være nok en Glendronach?

Fasit: Ok, helt på jordet var det vel på en måte ikke, siden jeg var i Speyside, men 32 år gammel Glenlivet fra hogshead (altså nesten sikkert bourbon) var vel ikke akkurat heeeeelt det jeg resonerte meg fram til, kan du si. Akk ja. Burde skjønt det på mangelen av gummi og tilstedeværelsen av bitterhet at vi snakket om gammel bourbon. Bedre lykke neste gang.

Glenburgie Glencraig 1981 31 år 50,8 %

Glencraig er sprit destillert på Lomond stills som fantes på Glenburgie fra 1958 til 1981, det er altså sprit av en helt annen karakter enn potstill-produsert Glenburgie.

Destilleriet er totalrenovert, og Lomond-still finner man ikke der lenger, men mølla er garantert den samme, disse møllene varer nesten evig.

Nese: Smør, og danske smørkjeks. Lime og noe vegetalsk, (løv)krattskog om våren og seljefløyter. Med vann får den blomsterpreg, syrin og appelsinblomst.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet, treflis, men også friskere noter av bær. Etterhvert melkesjokolade, men fyllt sjokolade, med noe syrlig, fruktig fyll. Vann demper bitterheten og trepreget, det som henger igjen er noe tørt, nesten sandaktig, melkesjokoladen og frukten.

Kommentar: Jeg likte denne langt bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Lomond-stills produserer sjelden sprit jeg liker, og alderen er heller ikke i utgangspunktet noe pluss i min bok, men kombinasjonen fungerer bra.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Rosebank 1981 20 år Rare Malts 62,3 %

Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.

Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.

Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Karuizawa Noh 1981 31 år 58,9 %

Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.

Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.

Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.

Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.

Glenlossie 1981 27 år The Cross Hill av Jack Wieber 64,1 %

Nese: Treverk, aceton og stikkelsbærbusk. Med vann kommer gule plommer, pærer og epler. Fortsatt treflis og aceton, men mer dempet.

Smak: Treverk og sprit (men mindre av det siste enn forventet fra styrken). Vanilje og melkesjokolade. Med vann lakris, røde epler og litt treflis. Ettersmaken er mellomlang, men består hovedsakelig av bitterhet.

Kommentar: Den trenger så mye vann som styrken skulle tilsi. Egentlig for gammel, men også ganske ok, særlig på nesa. Kjedeligere på smaken.

Miltonduff 1981 Adelphi Selection 53,8 %

Fat nummer 5077.

Nese: Eiketørrhet, pepper. Med vann får jeg malt, fersken og gule epler.

Smak: Eik, vanilje, kanel. Med vann sitron og gule epler.

Kommentar: Tydelig preg fra fatet, men ikke overdrevet. Ganske godt.

(Smakt på Whisky-Meet 2014.)