GlenDronach Allardice 18 år 46 %

GlenDronachs spirit safe (bilde fra 2011)

Nese: Sherryfat, litt støvete tørket frukt (aprikos og røde bær), nymalt kaffe. Med vann dukker det opp litt lakris og nylagt asfalt, men også fruktkompott.

Smak: Rosiner, litt svidd, svart te, engelsk julekake, brent gummi på ettersmaken. Mer eiketoner med vann, den var bedre uten.

Kommentar: En klassisk sherrybombe. Akkurat i overkant for meg på smaken, selv om lukta er nydelig. Ikke udrikkelig, men ikke det første jeg ville valgt. Om du liker sherryfatslagra whisky derimot kan du ganske trygt velge denne.

Julekalender 2019: Luke 12

Nese: Malt, sitrus, ananas. Hovedinntrykket med vann er frukt, noe tropisk og noe litt mer lokalt – ananas og gule epler, kan vi kalle det.

Smak: Malt og eik, papaya og ananas. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, som vi vel kan kalle einerbær, og kanskje koriander.

Kommentar: Denne tror jeg er 50 % minst, og nesten sikkert eks-bourbon. Speyside er nærliggende, men sikkert feil. Og… midt i tenåra, kanskje litt eldre.

Fasit: BenRiach 1998, 18 år og tappet for NMWL. Jeg tror det er første gangen jeg smaker denne. Men da var jeg jo slett ikke så på jordet i dag.

Julekalender 2019: Luke 10

Nese: Malt, litt høy, noe banan og hint av sitron. Nesa får mer unoter med vann, men domineres av malt og sitrus, og noe lakris.

Smak: Røff. Våt eik. Sitrus. Vann hjelper ikke, det er noe skarpt og ubehagelig på smaken som jeg har lyst til å kalle… gummi? Bare at det ligner ikke på eks-sherryfats-gummi, det er beskere og… vel.

Kommentar: Lukter ganske godt, men smaker… ungt? Samtidig tror jeg ikke den er fryktelig sterk, 46 % kanskje. Men i tiårsalderen, og mest sannsynligvis bourbonfat. Og… noe sier kyst, jeg heller mot Oban (som jeg jo ikke pleier å like)?

Fasit: The Glover, 18 år gammel blended malt fra Adelphi. Jeg må innrømme at alderen overrasker meg, og jeg har lyst til å skylde på skottene for den røffe delen av smaken, jeg er ikke superfan av japansk, men det er sjelden direkte ubehagelig å drikke.

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

NMWL Trondheims jubileumstur: Fire Balblair

Tidligere har Balblair utelukkende tappet vintages, dvs. de har sluppet et par batcher med årstall i året. Det har jo hatt sin sjarm, men ulempen er jo at det ikke er så lett å vite hva du får fra gang til gang. Nå har de i lansert en «normal» standardserie, med en 12-åring, en 15-åring, en 18-åring og en 25-åring. Alle fire ble lansert på polet i september, og de tre første fikk vi smake når vi besøkte Balblair i juni.

Balblair 12 år 46 %

Modnet utelukkende på eks-bourbonfat.

Nese: Fruktig, epler, sitrus. Mange finner visstnok røyk, men jeg tror det er charred cask.

Smak: Malt og kardemomme.

Kommentar: Helt fin, men etter nr 4 lukter den newmake, så kunne kanskje trengt litt lenger tid/litt mer aktive fat?

Balblair 15 år 46 %

Modnet på eks-bourbon og så har en andel blitt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Grønne epler, vanilje, sitrus, sukkerbrød og grønt bladverk. Med vann finner jeg eplesukkertøy.

Smak: Gule epler og malt.

Kommentar: Også absolutt helt grei. Denne kan jeg godt finne på å kjøpe, fin hverdagswhisky.

Balblair 18 år 46 %

First-fill eks-bourbon, deretter alt sluttlagret på eks-sherry.

Nese: Eik, krydder (kanel og kardemomme). Med vann dukker eplene opp.

Smak: Kanel, kardemomme, krydderkake. Med vann snur den mot melkesjokolade.

Kommentar: Veldig god.

Balblair Single Cask 1st fill bourbon 11 år 58,1 %

Nese: Søt sevje, tørt kakaopulver, maltsprit (med trykk på malt). Med vann kokosdessert med sitron eller ananas. Lemon curd.

Smak: Sevje, søte grønne epler. Med vann vaniljesaus.

Kommentar: Skal definitivt kjøpes. (Som sagt så gjort, mulig jeg får skrevet bedre notater senere.)

Jura 18 år 44 %

Nese: Selje, appelsinskall (kandisert), rosiner, melkesjokolade. Med vann brent sukker, brente mandler.

Smak: Torv, våt eik, nøtter, vag tørka frukt. Med vann høy, torv, litt røyk, svart pepper.

Kommentar: Ganske god. Den eneste bortsett fra Journey jeg ville vurdert å bruke penger på.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Deanston 18 år 46,3 %

Nese: Sitronkake, malt, pepper. Den blir fruktigere med vann, epler og galiamelon vil jeg kalle det.

Smak: Mye malt, hint av honning og grapefrukt (uten bitterhet). Mer krydder med vann, muskat, muligens.

Kommentar: En ganske trivelig 18-åring, som ikke er helt huggærnt prisa heller (899,90 på polet). Synd jeg ikke rakk å smake de andre to Deanston-tapningene.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.

 

Glentauchers 1992 A. D. Rattray Cask Collection #6043 48,7 %

Destillert 17. september 1992, modnet på et eks-bourbon hogshead, tappet 12. oktober 2016.

Nese: Vaniljekrem og sitron. En del eik. Med vann finner jeg umodne bananer og mer sitrus.

Smak: Malt og eik. Appelsinskall. Nøtter på ettersmaken. Mer sitrus med vann. Fortsatt mye malt og eik. Vaniljestang og melstøv.

Kommentar: Den er litt skarp i smaken, og det forsvinner ikke ordentlig før jeg har hatt i for mye vann. Ellers er det helt ok, men kanskje begrenset spennende.

Rosebank 1989 18 år Cadenhead 54,2 %

Nese: Epler og hvite blomster. Og eik. Etter å ha hatt oppi vann klarer jeg bare å tenke «fruktig tre». Fortsatt er det eple og eik, men de har liksom smeltet sammen.

Smak: Eik, malt, litt babyspy. Spypreget forsvinner med vann. Søte, gule epler og vaniljesaus.

Kommentar: En god Rosebank, men den smaken uten vann trekker ned.

Takk til Ivar for smaksprøven.

Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.