Lagavulin Distillers Edition 1989 43 %

«Special release lgv. 4/493», tappet 2005.

Nese: Ganske rå røyk med en binote av røkt fisk. Noe frukt ligger og lurer bak uten at jeg klarer å sette fingeren på hva slags frukt. Svidd treverk. Røyken blir litt snillere med vann, og det lukter mer bål.

Smak: Kull og kjølig torvrøyk. Ananas og umoden banan. Med vann endrer frukten karakter til mango.

Kommentar: Fyrrigere enn 87-årgangen, og en langt bedre reklame for serien. Denne hadde jeg ikke hatt problemer med å anbefale til enhver som liker torvrøyk i whiskyen sin.

Lagavulin Distillers Edition 1987 43 %

«Special release lgv. 4/491», tappet 2003.

Nese: Bålrøyk, svidd fersken, kandissukker, fruktkompott. Mye det samme, bare mer dempet, med vann, røyken får riktignok et visst lakrispreg.

Smak: Kull, kjølig røykpreg, litt mint, noe frisk frukt (muligens ananas). Med vann reduseres smaken til «bare røyk».

Kommentar: Nesa dør litt med vann, og smaken blir kjedeligere, så jeg ville nok helt klart anbefalt å droppe vann i denne, noe jeg skal gjøre i aller siste dram (bottlekill på denne i kveld, men flaska har ikke vært åpen så veldig lenge selv om den ble tappet – og sikkert kjøpt – i 2003), så akkurat det bør ikke ha påvirket smaken noe særlig. Absolutt en drikkelig dram, og en av de tapningene jeg har ansett som sikkerstikk i mange år (minst 14, faktisk), men bare om man kan få den til en ok pris, for den er ikke bedre enn 16-åringen, bare litt anderledes og ca like god.

Lagavulin Distillers Edition 1999 43 %

Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.

dist_ed2

Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.

Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.

Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.

Glengoyne 16 år Cadenhead Small Batch 46 %

2016-09-29-16-33-18

Nese: Veldig fruktig, norske hagefrukter som plommer, epler og pærer. Malt også. Med vann får den eikenoter og vanilje.

Smak: Frukt og malt, som på lukta, men med en litt bitter eikenote. Bitterheten forsterkes med vann.

Kommentar: Nydelig nese, men litt for mye eikebitterhet på smaken til å treffe blink. God, bevares, men ikke fantastisk.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Littlemill 1991 16 år Old Malt Cask 50 %

IMG_4108Nese: Kalk, papaya, litt grapefrukt og høy. Mer av det samme med vann.

Smak: Syrlig mango, vanilje og papaya, tørr malt på ettersmaken. Mye det samme med vann, tropisk fruktsalat.

Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men veldig god, jeg synes drammen var for liten.

Arran 1998 16 år Cadenhead 54,8 %

Tappet oktober 2014, modnet på bourbon barrels.

Nese: Grønne epler og vanilje. Med vann Conference pærer, appelsinbrus.

Smak: Vaniljesaus, litt uggent treverk, sukkerspinn. Mer bitterhet på smaken med vann, kandiserte pærer og litt toffee på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei Arran. Ingenting å hoppe i taket over, men god, fruktig nese og helt ok smak, med bare litt mye bitterhet.

Linkwood 1996 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1996, lagret på en sherry butt, tappet oktober 2013, DL Ref 10068.

Nese: Fudge med rosiner, søt tobakk, røde blomster. Mer mot eik og svart te med vann, også noen sitrustoner.

Smak: Litt spy og litt gummi, eik og brente rosiner. Halleluja, både spy og gummi forsvinner når jeg tilsetter vann. Spritsmaken blir mer fremtredende, ellers eik, sitrus og fudge.

Kommentar: Nesa er god, og så fort jeg får vann i blir smaken også god, men førsteinntrykket er ikke bra og det drar ned litt. Linkwood kan være så veldig bra og spy er virkelig ikke noe du vil smake i whiskyen, så jeg hadde nok ikke kjøpt en helflaske av denne.

Takk til Stian for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 9

luke9

Farge: Rav

Nese: Pærer, eik, plommesyltetøy, epletre. Med vann kommer det milde røykpreget fram på nesa også. Vanilje og melis. Fortsatt pære.

Smak: Pæresyltetøy, vanilje, et hint av røyk. Med vann litt menthol, krydder (pepper?) og eik.

Kommentar: Dette var ganske godt, men jeg klarer ikke å si jeg kan plassere det. Men, ok, eks-bourbon, til tross for fargen (eller en miks, muligens), 50ish prosent og rundt 16 år? Jeg tenkte på Glenlivet Nadurra, av en eller annen grunn, men den er det vel ikke noe røyk i. Et nærliggende, på flere måter, alternativ er Balvenie. Jeg tror vi er i Speyside, i alle fall.

Fasit: Damn, I’m good. Hadde jeg truffet like bra hver dag hadde jeg meldt meg på konkurranser i blindsmaking mye oftere. Bommet rimelig heftig på prosent, da, men dette er altså Balvenie 16 år. Som ganske riktig kommer fra en miks av fat, og med 1st fill bourbon er det ikke helt sjokkerende at den har tydelig preg av det.

Glen Keith 1995 16 år Part des Anges 55,5 %

Nese: Epler og kalk, krydder (pepper?) og litt chutney-preg. Krydret appelsinmarmelade og eplekompott med vann.

Smak: Kalk og aske, krydder etterhvert og mango chutney. Malten trer tydeligere fram med vann, men forsatt er det frukt og krydder i salig blanding som er dominerende. Litt sisselrot på ettersmaken.

Kommentar: Dette liker jeg. Her er det mye å forsøke å finne ord for og jeg ser for meg at jeg kunne jobbet meg langt nedover i flaska før jeg hadde følt at jeg var ferdig med å notere.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Laphroaig 1997 16 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1997, tappet desember 2013. Fra et refill hogshead.

twf-3Nese: Bålrøyk, tang, honning og banan. Med vann begynner jeg å tenke på grillmat, og tror det er sitron og rosmaring jeg lukter.

Smak: Tørr, kald røyk, melkesjokolade. Søtere med vann, maltsukker, modne bananer og honning, men fortsatt også denne kalde røyken. Det er (over)modne bananer og røyk som sitter igjen på ettersmaken, lenge.

Kommentar: En helt kurant Laphroaig. Ganske mye som foregår, så om du vil ha en Laphroaig med litt fler dimensjoner enn røyk er den ikke noe dumt valg.