Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_sherrywoodNese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

springbank_portwood

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Old Pulteney 1995 Single Cask Selection 59,8 %

Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.

Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.

Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.

Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.

Macallan 1996 13 år Adelphi 58,8 %

the_whisky_bar-3Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.

Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.

Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.

Rosebank 1991 13 år Provenance 46 %

Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.

rosebank_provenance1991Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.

Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.

Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).

Highland Park 1997 13 år Adelphi 58 %

Fra et refill hogshead.

whisky-meet_adelphi-1Nese: Toffee og smørbukk. Med vann blir smørpreget mer shortbreadaktig og jeg finner noe frukt. Pære, kanskje, og eplekompott.

Smak: Sitron og bananskall. Med vann får den hint av røyk og sjø på ettersmaken.

Kommentar: Bedre nese enn smak, men generelt helt på det jevne.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Mortlach 13 år Dun Bheagan 43 %

Destillert nov. 1992, tappet 2006. Fat nummer 8572 og 8574. 750 flasker fra et hogshead. Sample fra, vel, jeg husker ikke lenger. Ser litt ut som Mortens håndskrift.

Nese: Tørt tre, koriander, pære, agurk.

Smak: Malt, vanilin, bitre mandler.

Kommentar: Tåler mye vann til å være bare 43 %. Alltid morsomt å smake Mortlach som har ligget på noe annet enn sherryfat, men jeg tror ikke dette er den beste varianten jeg har smakt, akkurat. Litt midt på treet både kompleksitetsmessig og med hensyn til hvordan smakene treffer meg.