Liersider Aroma 2010 7 %

2ba4fd72005d11e396d622000ae91256_7Nese: Det første som slår meg er et hint av eplesidereddik. Etter å ha smakt på den finner jeg lakris også på lukta, men det utvikler seg etterhvert i retning av spisskummen og jeg får assosiasjoner til poppadoms.

Smak: Epler og lakris. Fin syrlighet og bra tørrhet på ettersmaken. Spisskumen også her.

Kommentar: Denne er rett og slett skikkelig sær. Nå er poppadoms noe av det beste jeg vet, men jeg vet ikke om jeg synes det hører hjemme på lukta til en sider likevel. Kjedelig er den i det minste ikke, og den kan heller ikke kalles for søt.

Jus de Pommes Artisanal av la Ribaude

79defdd2005611e3927e22000a9e08e3_7

Nese: Epler med innslag av både sitrus og honning.

Smak: Eplemost med ganske sterkt honningpreg.

Kommentar: Jeg hadde et visst håp om at dette skulle være et brukbart alkoholfritt alternativ til sider, i den forstand at jeg kunne drikke det når jeg har lyst på sider, men det ikke passer med alkohol. Det er det ikke, til det er den alt for søt. Det er derimot en habil eplemost, med tydelig særpreg. Selv om den er musserende i seg selv vil jeg nok foretrekke å blande den ut med farrisvann, honningpreget gir den et for søtt uttrykk ellers (men det har jeg da også for vane å gjøre med det meste av juice).

Whiskyskolen del 1: Hvordan jeg drikker whisky

Dette første kapittelet i en tenkt serie skulle egentlig hete «Hvordan drikke whisky», men siden jeg tror fullt og fast på at det ikke finnes noen rett og gal* måte å drikke whisky på, blir tittelen nødt til å være litt mer subjektiv. I dag presenteres altså ingen fasitsvar, men en liten guide for deg som er nybegynner til hvordan jeg synes jeg får mest ut av en dram, og et utgangspunkt for å finne din egen stil.

Setting

Ideelle forutsetninger for å smake whisky innebærer blant annet:

  • Intet eller svært moderat inntak av alkohol før du setter deg ned med whiskyen. Alkohol sløver sansene, de fleste drikker «hva som helst» på nachspiel…
  • Relativt nøytrale omgivelser, i alle fall hva angår duft. Ikke ha på deg selv mye parfyme/aftershave (og ikke sett deg rett ved en person som har), ikke tenn duftlys, ikke lag mat i samme rom og så videre.
  • Ren gane: Dagen du spiser curry til middag er ikke dagen du smaker på den 2 cl’en av 50 år gammel Macallan du vant på The Whisky Show. Ta deg en Laphroaig CS som kosedram og utsett smaksnotatene til en annen dag. Røyker eller snuser du gjør du det og det må du jo nesten få lov til, men det kan være lurt å ikke ta en pris eller en røyk rett før du skal smake (innbiller jeg meg, jeg har ingen praktisk erfaring).
  • God tid.
  • Mulighet til faktisk å nyte drammen. Det vil si at om du av en eller annen grunn ikke kan drikke (du er gravid, sjåfør, på vakt osv.) er det ikke tidspunktet for å velge å sette seg ned for å skrive smaksnotater. Er det din eneste sjanse i livet til å smake noe spennende, smak likevel, men spytt (om du ikke har vært forutseende nok til å ha en sampleflaske eller to i veska for å spare drammen til senere).

Om anledningen byr seg til å smake noe spennende under ikke-ideelle forhold takker jeg sjelden nei (unntaket er siste punkt, men jeg har ikke førerkort uansett, så det er heldigvis aldri noen grunn til å takke nei fordi jeg skal kjøre).

Valg av glass

For å få mest mulig ut av en dram er luktesansen viktig. Fysiologiens tale er klar: Tunga er nesten ubrukelig i smakssammenheng. Vi «smaker» egentlig bare fem forskjellige ting (søtt, salt, surt, bittert og umami), resten av smaksopplevelsen er det nesa som står for (Fun fact: Du har sikkert blitt fortalt at du smaker de forskjellige smakene på forskjellige steder på tunga. Det er en myte). Derfor er det lurt å gi nesa mulighet til å gjøre jobben sin. Når det er snakk om brennevin gjør nesa jobben sin best med et skikkelig nosingglass. Et nosingglass er laget for å ta 2-4 cl brennevin (evt. med tilsatt vann), og har tulipanform. Utover det er det utallige varianter og personlig preferanse vil avgjøre hva du bør bruke.

Siden glasset påvirker smaksopplevelsen etterstreber jeg å benytte omtrent samme type glass hver gang jeg skriver smaksnotater. Dette er ikke 100 % gjennomførbart i praksis – av og til smaker jeg jo whisky utenfor hjemmets fire vegger også, og jeg er ikke fanatisk nok å gå med medbragt whiskyglass i veska – men i hovedsak er det denne glasstypen jeg benytter:

Dette er kjøpt hos Glenmorangie, men det ligner svært på de såkalte 'culinaglassene'
Dette er kjøpt hos Glenmorangie, men det ligner svært på de såkalte ‘culinaglassene’

Når jeg ikke har fokus på smaksnotater, men bare skal nyte en god whisky liker jeg Glencairn-glassene. Jeg synes blant annet at de ligger bedre i hånden enn glass med tynn stett. Glencairn-glassene ser slik ut:

glass-2

Jeg har også en mini-versjon av Glencairn-glasset som gjør nytte som reiseglass:

Ved siden av det normale glasset for å vise størrelsen.
Ved siden av det normale glasset for å vise størrelsen.

Se gjerne artikkelen om glass på whiskywiki også, der er det lenker til nettbutikker og tester av glass.

Vannmugge

Det er essensielt å ha noe å helle vann fra som gir deg god kontroll på mengden. Vi har blant annet denne miniatyrmuggen fra Bowmore som vi bruker til daglig fordi den er lett å helle svært moderate mengder fra:

glass-4

Skal man være veldig sparsommelig på antallet dråper er en pipette et greit hjelpemiddel. Har du ikke noe slikt er det to ting som kan hjelpe: Teskje eller sugerør. Ha vann i et vanlig glass og hent små mengder med teskje, eller putt et sugerør nedi, hold fingeren over toppen og løft vannet over i whiskyglasset. Reguler mengden ved å regulere hvor langt nedi vannglasset du putter sugerøret. Begge deler er også fine nødløsninger på bar, nesten alle barer har enten sugerør eller teskje tilgjengelig, de fleste begge deler.

Temperatur

Ideell temperatur for whisky er som for rødvin: Litt under det de fleste har som romtemperatur i Norge. Både på høyere og lavere temperaturer vil du kunne forflate smaksbildet.

Når det er sagt er det sjelden jeg tar så mye hensyn til dette i praksis. Helst skulle whiskyen vår stått i vinskap, kanskje, men det har vi ikke plass til (og vi har prioritert å bruke pengene på whisky snarere enn skap å ha den i). Men det kan være greit å ha i mente når du smaker.

Dette med temperatur er forøvrig hvorfor det ikke anbefales å ha is i whiskyen. Det forflater smaksbildet (i tillegg til å vanne ut litt ukontrollert, selvsagt). Unntaket er whisky som er designet for å drikkes med is, for eksempel Bruichladdich Rocks. Da bør man kanskje ha to glass til smaksnotatskrivingen, ett tulipanformet der man tilsetter vann og en tumbler der man har i et par isklumper.

Vann

Etter min erfaring – dette er vel også herskende flertallsmening blant whiskyentusiaster – gir de aller, aller fleste whiskyer fra seg litt mer lukt og smak dersom du har i litt vann. Man sier at de «åpner» seg. Men det varierer veldig hvor mye vann som trengs, av og til er en dråpe eller to nok, av og til trengs like deler vann som whisky. Dette er selvsagt også avhengig av opprinnelig alkoholstyrke (samt en haug andre faktorer).

I alle fall: Når jeg smaker en whisky første gang begynner jeg alltid med å lukte (forsiktig)  og smake den «bar», altså uten å tilsette vann. Det er litt som å salte maten, det er som regel lurt å smake først… Deretter begynner jeg forsiktig, med noen dråper og så øker jeg på til jeg når noe jeg mener er rett mengde. Og hva er så «rett mengde». For smaksnotatshensyn hender det at rett mengde å avslutte på er såkalt «nosingstyrke»: 20 % abv. På denne styrken kan du stikke nesa godt ned i glasset og trekke inn dype drag uten at du bedøver luktesansen. Men som regel er rett mengde såpass at whiskyen får åpnet seg og blir behagelig å drikke, altså uten ubehagelig alkoholstikk. Her er det selvsagt individuelt hva man mener er «ubehagelig alkoholstikk» og det kan også avhenge av dagsform, så her må du bare prøve deg fram selv.

Av og til ender jeg med å vanne ut for mye, slik at whiskyen ikke lenger smaker godt. Da er trikset (om du har mer whisky tilgjengelig) å helle en dram i et nytt glass og bruke den utvannede drammen som ‘vann’ til den nye. Å helle ny whisky oppi den som er for utvannet funker ikke så bra, av en eller annen grunn som muligens en kjemiker kan forklare.

Neste gang jeg skal drikke samme whisky husker jeg som regel ca hvor mye vann som skal til, i alle fall for de vanligste kosedrammen, og da slenger jeg bare oppi passe mye (eller lar være, om jeg kom fram til at den ikke trengte noe). Skal jeg skrive (nytt) smaksnotat på noe jeg har drukket mange ganger før behandler jeg det som en ukjent whisky.

Avslutningsvis om vann: Husk å også ha et glass vann til å drikke fra under smakingen, både for å rense ganen og for å hydrere…

Notatbok

Ingen nødvendighet for å smake whisky, men helt klart litt kjekt å ha om du skal skrive smaksnotater. Det kan også være greit å notere hva du har smakt når og om det var godt, vondt eller intetsigende selv om du ikke skal skrive noe skikkelig smaksnotat, i alle fall om du har teflonhjerne sånn som meg. Det finnes utallige elektroniske alternativ, fra det enkle word- eller notatblokkdokumentet på pc’en til relativt avanserte apper på smarttelefonen. Finn en løsning som passer deg (løsningen som passer deg kan gjerne være å stole på hukommelsen, opp til deg).

Selve smakingen

Du sitter klar med drammen i glasset, vannmuggen klar og notatboken åpen, hva gjør du nå? Vel, det er jo ikke så mye hokus pokus, egentlig.

Se på whiskyen. Fargen er relevant dersom det står «ikke fargejustert» på etiketten, ellers kan du i grunn se bort fra fargen (selv om hvor mørk produsenten velger å farge den kan være en indikasjon på hvordan de vil at den skal smake). Derimot kan det være interessant å helle på glasset og så se på hvordan whiskyen som henger igjen på siden oppfører seg når du retter det opp igjen. Dråpene som renner ned og lager «streker» sier noe om viskositeten til whiskyen. Disse strekene kalles gjerne legs, altså ben, og hurtigrennende, tynne ben indikerer en ung whisky, sakterennende, tykke ben en eldre whisky. Mange ben kan bety høyere alkoholstyrke. Dette kan du selvsagt lese ut fra etiketten på flaska, men det kan være nyttig å gjøre seg kjent med hvordan bena arter seg for å kunne briefe på blindsmakinger i framtiden.

Lukt på whiskyen. Ikke stikk nesa for langt ned i glasset, i alle fall ikke på første sniff. Start med å vifte glasset under nesa en gang eller to, og nærm deg etter hvert som du kjenner hvor mye alkoholstikk  som finnes. Alkoholdamp er tyngre enn luft, så sniff nær toppen av åpningen når du heller på glasset, så «renner» alkoholdampen ut i bunnen av åpningen og bommer på nesa di. Forsøk å beskrive hva du lukter, det blir litt lettere med trening. Er dere flere sammen vil du sannsynligvis oppdage at om noen ande sier «Sitron!» så kjenner du også umiddelbart sitronlukt. Det er i sånne tilfeller vanskelig å vite om det bare var det at hjernen din lette etter rett assosiasjon for å sette ord på noe den allerede har luktet eller om den «legger til» en lukt fordi den ble foreslått. Hjernen er en artig sak. Du kan også more deg med å lukte på ting huset; sitronen i kjøleskapet, vaniljesukkeret, rosmarinen i vinduskarmen og se om du finner igjen noe av det samme i whiskyen.

Smak på whiskyen. Henger smaken sammen med lukta? Hvilke andre fasetter finnes på smaken? Prøv å ta en slurk og rulle den rundt i munnen, se om du får fram andre smaker på den måten. Du kan også trekke inn litt luft «gjennom» whiskyen (gjennom tenna) slik man gjerne gjør med vin. Av og til tilfører det noe ekstra, ofte ikke.

Tilsett litt vann, start med en dråpe eller to, og gjenta: Lukt og smak. Tilsett mer vann og gjenta, og så videre til du treffer noe du synes virker som optimal vannmengde eller til du har tilsatt for mye om du vil teste grensene.

Vurdering

Smakte det godt? Luktet det godt? Var lukta kompleks eller enkel? Vurdering er svært subjektivt, men for din egen del kan det som sagt være nyttig å i det minste gi en enkel god/vond/intetsigende-vurdering. Bli gjerne mer avansert om du vil. Mange bruker en variant av Parker-skalaen (som gir 50 poeng for «oppmøtet» så å si), andre gir poeng fra 0-100 eller 0-10 og bruker hele spennet. Selv har jeg kommet fram til at 0-10, av og til med halvpoeng, holder i massevis for min gane. Jeg husker ikke sensorisk godt nok til å si om denne var 1 poeng bedre enn den jeg drakk i går (langt mindre i fjor) på en 0-100-skala. Her på bloggen har jeg til og med droppet poeng helt og forsøker heller å gi en vettug vurdering i kommentaren. Dette er et slags eksperiment, kanskje går jeg tilbake til poengvurdering senere (mer om det i en annen post, tror jeg nok, det er litt utenfor fokus her).

Nyt resten av drammen

Om den kan nytes, da, og om det er noe igjen (selv har jeg som regel drukket opp to centiliter innen jeg er ferdig med notatene og utvanningsprosessen, så fremt det ikke var en ekstremt ukomplisert dram). Om det smakte fælt: Hell det ut. Livet er for kort til å drikke vond whisky.

Variasjoner

Innimellom er det nyttig å smake whiskyer opp mot hverandre. Da bør de helst ha noe felles. To tapninger fra samme destilleri med forskjellig alder eller forskjellig fatbruk, f.eks. Eller to tungt røykfylte whiskyer. Da blir kanskje fokuset for smakingen like mye hvordan de to er like og forskjellige som hvor god/dårlig den enkelte er, men det er jo også ok.

Dagsform er viktig. En whisky kan smake himmelsk en dag, litt «eh» neste, avhengig av hva du har spist og drukket rett før. Noen foretrekker derfor å «kalibrere» ganen ved alltid å drikke en referansewhisky før de smaker på noe de skal vurdere. Som referansewhisky bør du ha noe som er lett tilgjengelig og som du er godt kjent med. Du kan eventuelt ha to-tre forskjellige referansewhiskyer i forskjellige stiler (med/uten røyk osv). Dette har ikke jeg gjort, delvis fordi det uansett bare er mulig når jeg sitter hjemme for å smake, det kan være langt vanskeligere på bar eller på besøk hos venner. Men det er altså et slags hjelpemiddel du kan vurdere.

_________________

* Jo, det finnes en gal måte å drikke whisky på: Misbruk av alkohol. Hvis du er bekymret for eget forbruk – eller forbruket til noen du kjenner – søk hjelp.

Blend No. 5 av Monk’s Cafe & Brewery

blendno5

And now for something completely weird. Beskrivelsen på flaska er altså:

En unik blandning av Monks Russian Imperial Porter, Goose Island Bourbon County Stout Vanilla, Mackmyra Jubileum 2009

Nese: Kaffe, mørk sjokolade, kirsebær? Samt litt fløte og vaniljepreg som gir et inntrykk av en eller annen ganske mektig dessert.

Smak: Det meste av bitterhet er gjemt bak sødmen, for dette er søtt. Vanilje og kaffedrops, men også en viss grad av syrlighet på tunga.

Kommentar: Kunne vært en god erstatning for en kaffe avec, egentlig, her har man alt i ett så og si. Snadder, på sin måte, men det er greit at flaska er liten, det er ikke noe man drikker en halvliter av, akkurat.

Bryggerifestivalen i Trondheim 2013

Peter Nome åpner festivalen offisielt, med daglig leder i Oi! Trøndersk mat og drikke AS, Aslaug Rustad i bakgrunnen.
Peter Nome åpner festivalen offisielt, med daglig leder i Oi! Trøndersk mat og drikke AS, Aslaug Rustad i bakgrunnen.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin festival. Ok, det burde kanskje være siste setning heller enn første, men det oppsummerer mitt inntrykk av tre festivaldager. Siden «alle» i dette tilfellet inkluderer arrangørene så kan vi jo håpe at det blir festival neste år også. Jeg skal i alle fall oppsummere mine inntrykk som en slags tilbakemelding.

Hva funket?

1. Ølet

Utvalget var rikholdig, og inkluderte noen helt nye øl (altså ikke bare nye for meg). Jeg rakk å smake det meste jeg hadde lyst til å smake på, men kunne godt hatt enda mer tid også. Hele 11 produsenter var representert. Vi savnet selvsagt To tårn og håper på bedre lykke der neste år (innen den tid bør de vel ha fått en eller annen distribusjonskanal på plass).

En av favorittene for min del, og flere andre med meg. I dag har vi tømt Bankkvartalets hyller for den (fem flasker), ellers er det bare tre igjen på City Syd og tomt fra leverandør i følge Vinmonopolets sider.
En av favorittene for min del, og flere andre med meg. I dag har vi tømt Bankkvartalets hyller for den (fem flasker), ellers er det bare tre igjen på City Syd og tomt fra leverandør i følge Vinmonopolets sider.

2. Bryggerne

Mange av bryggerne var representert. De har ikke lov til å sjenke, men de minglet og man kunne stille spørsmål. Ypperlig.

3. De frivillige

Jeg møtte bare velvilje og formidlerglede, både hos de jeg kjente og de jeg ikke kjente. En og annen «Jeg må bare spørre NN, hen vet mer» når jeg spurte om noe litt innviklet, men det må være lov, alle kan ikke kunne alt.

(På det første kurset sjenket de etter bånskimetoden, forresten. Greit nok for Frydenlunds bokkøl, som var det første vi fikk, ikke like kult med Nøgne Ø Saison… Men jeg fikk gitt beskjed via Eva Beate til Tommy, så jeg antar det ble kjørt en opplæringsrunde, på det neste kurset sjenket de samme frivillige etter boka.)

4. Bongsystemet

Bortimot smertefritt, og det at det bare var to nivåer på «prisen» forenkler (selv om det ga noen rare utslag, hva sies til en Ringnes vørterøl til 100 kroner halvliteren?).

5. Arealet

Oversiktlig (nok), plenty med sitteplasser (i alle fall så lenge det ikke regnet).

6. Kursene

Jeg var på to, og de var begge helt utmerkede, om enn alt for korte. Forslag til neste år: Gi dem mer tid til å prate, minst to timer avsatt.

7. Været

Arrangøren må gjerne ta æren for det om de føler for det.

Og så den konstruktive kritikken:

1. Prisene

Jeg ville sagt 200 kroner for inngang, inkludert fem bonger. Det ville selvsagt ikke hatt noen praktisk betydning, men det er noe med psykologien. Hva får jeg for inngangsbilletten, egentlig?

Og, seriøst, 100 kroner halvliteren for selv det rimeligste ølet? Jeg sjekket inn en Dahls pils på Untapped fra festivalen og kommenterte selv at det er den dyreste Dahls’en jeg noensinne har drukket. Så vidt jeg klarte å telle meg fram til var også mer enn halvparten av ølene dobbelt så dyre, altså 200 kroner halvliteren. (1 bong kostet 20 kroner, 1 eller 2 bonger per desiliter gir 100 eller 200 per halvliter). Et poeng er at det sikrer et mer seriøst publikum, ingen kommer bare for å drikke seg full, men likevel. Så vidt jeg har forstått hadde det delvis med hvordan ølet måtte anskaffes på grunn av siste-liten-jobb med sjenkebevillingen, så jeg håper man finner rom i budsjettet for et priskutt neste år.

2. Maten

Ære være To rom og kjøkken, jeg spiser gjerne der når jeg skal spise på restaurant, men det funket ikke optimalt på festivalen. Delvis var i alle fall jeg sugen på en helt annen type mat (det hjalp ikke at det ble grillet viltburgere rett utenfor området som luktet himmelsk), og delvis var porsjonene helt ok dersom de skulle være del av en fem-retters middag, men ikke adekvate som «nå må jeg ha påfyll i magen så jeg kan fortsette å smake øl». En god idé, men ingen perfekt match. Jeg savnet også en eller annen form for ølsnacks… Kan man få ønske seg en pretzelbaker neste år? Pretty please med havsalt på?

3. Festivalkatalog?

Eller i det minste en liste på nettsidene (i disse smarttelefontider) over tilgjengelig øl med beskrivelser.

4. Souvenirglass

Noe Knut Albert også etterlyser. Så hadde man hatt et ordentlig glass å drikke av også. Ellers må jeg vurdere medbragt…

5. At jeg ikke hadde mulighet til å være frivillig

Vil de ta æren for været kan de jo få ta skylda for det i samme slengen. Skal definitivt kunne fikses neste år.

Småpirk, for det meste. Prisene hindret meg ikke i å smake meg gjennom alle jeg rakk, for eksempel, og jeg spiste pølsa mi med god appetitt.

Andre som har blogget om festivalen (tips meg gjerne om fler):

Festivalens hjemmeside: Oibrygg.no

Port Charlotte PC5 63,5 %

Bottle 4802 of 6038.

Bilde fra Bruichladdich.com
Bilde fra Bruichladdich.com

Nese: Rund, fin røyk. Vannilin, sødme, fløte. Vaniljeis, faktisk. Med vann: Noe sitrus og et hint av pære.

Smak: Ahem. Alkoholnivået er tydeligere på smak enn på lukt. Tørr røyk. Med litt vann: Badstusteiner, litt røykblandet vanndamp. Noe fruktig, muligens bakte epler.

Kommentar: Jeg liker det. Masse røyk, men nok av andre greier som ligger og vaker og kaller på oppmerksomheten, selv om det til dels er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det smaker og lukter.

Mystery Malt

Lite informativt. Som mysteriemaltmerking som regel er...
Lite informativt. Som mysteriemaltmerking som regel er…

Nese: Solbær, malt, ganske skarp. Vann trekker fram litt sitrus og noe grønnsåpeaktig.

Smak: Brent treverk, malt, mørke kirsebær. Hint av mørk sjokolade. Vanilje.

Kommentar: Dette er godt. Og jeg har ingen anelse om hvor vi skal. Helt vill gjetting? Arran. Minst 46 %. 10ish år.

Nå får vi se om jeg kan klare å finne fasit, sånn et par år på etterskudd…

Edit: Arran var ganske på jordet. Fasiten er BenRiach Authenticus, 21 år og 46 %. Flaska ble utlevert som mystery malt i NMWL Trondheim november 2011.

The Bishops Arms, Karlstad

bishops_arms_karlstad-3

Vi benyttet muligheten til et besøk i Karlstad i ferien, det passet sånn måtelig bra å overnatte der når vi skulle på Gammelvala i Brunskog (anbefales) den ene dagen og Jan Lööf-utstilling i Kristinehamn (anbefales også) den neste. Har man mulighet til å sette av noen timer et sted som har en Bishops Arms gjør man jo gjerne det.

bishops_arms_karlstad-1

I Karlstad ligger Bishops Arms i samme bygning som Stadshotellet, vakkert plassert nede ved Klarälven. Det var mildt sagt fantastisk sommervær, så uteserveringen var stappfull, men inne var det god plass.

Vi var der først en tur på ettermiddagen for å spise middag, da med barn på slep. Det var ikke noe problem, de har barnestoler for små barn og barnemeny for de litt større. Her ble jeg forøvrig behørig imponert, her kunne de å servere mat til barn, bare se:

Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.
Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.

Vi voksne var også fornøyd, men vår mat glemte jeg å ta bilde av.

bishops_arms_karlstad-2

Puben i Karlstad har utallige tappetårn, blandt annet fire håndpumper med roterende utvalg. I tillegg har de et ganske rikholdig whiskyutvalg. Etter at barna var i seng fikk vi utforsket begge deler litt etter tur.

bishops_arms_karlstad-4Jeg valgte meg først ‘Malt of the Month’, som var en Glen Grant 170th Anniversary til 25 SEK per cl.

Glen Grant 170th Anniversary 46 %
Nese: Malt, høy, noe sitrus. Rent umiddelbart ville jeg tippet at det var en lowlander.
Smak: Malt, sødme, en viss bitterhet.
Kommentar: Smaker på ingen måte vondt, men man kunne nesten skrevet «Nese: Whisky. Smak: Whisky.» Med andre ord, ganske kjedelig.*

Det merkes at de er vant til å servere whisky her, for det første får du selvsagt skikkelige glass, for det andre blir du spurt om du vil ha vann til, og svarer du «Ja» får du en mugge av typen «god å helle av» med et «sugerør» i hard plast (tydeligvis gjenbrukbart) til å bruke som pipette.**

bishops_arms_karlstad-6

Siden de tar sin whisky alvorlig finnes selvsagt en whiskymeny. Her fant jeg noen snodigheter. I utgangspunktet var whiskyene inndelt etter geografisk område, men ikke alle hadde havnet på rett plass. Likevel, det var mye å velge i, og i møte med menyen fikk jeg akutt beslutningsvegring, men endte med en ‘Bishop’s Old Pulteney 1990’. Jeg formoder at det er en tapning spesielt for kjeden, men har ikke funnet noe info om det noe sted. Dessverre viste den seg å være en skuffelse, så det er kanskje ikke så farlig hvem som har tappet den.

Old Pulteney Bishops Arms 1990
Nese: Malt
Smak: Bitterhet, malt.
Kommentar: Om mulig enda kjedeligere enn den forrige.*

Og med det takket jeg for meg, og gikk tilbake til hotellet for å overlevere stafettpinnen til mannen.

bishops_arms_karlstad-5
__________

* Det skal nevnes at det ikke var direkte kjølig den dagen, hverken ute eller inne. Temperaturen på ettermiddagen lå på mellom 25 og 30 varmegrader. Det kan ha påvirket smaksbildet, siden whisky helst skal drikkes på den berømmelige romtemperaturen (rundt 18-19 grader).

** Kan du ikke den teknikken? Enkelt: Om du bare skal ha noen dråper vann i whiskyen er sugerør genialt, mye lettere å styre enn den beste mugge. Du putter sugerøret ned i vannet (i mugga eller et glass), setter en finger over toppen og løfter opp med fingeren på plass. Deretter holder du den nedre enden av sugerøret over whiskyglasset og løfter fingeren slik at vannet renner ut. Mengden styrer du ved hvor dypt i mugga/glasset du dypper sugerøret når du henter vann.