Port Charlotte PC5 63,5 %

Bottle 4802 of 6038.

Bilde fra Bruichladdich.com
Bilde fra Bruichladdich.com

Nese: Rund, fin røyk. Vannilin, sødme, fløte. Vaniljeis, faktisk. Med vann: Noe sitrus og et hint av pære.

Smak: Ahem. Alkoholnivået er tydeligere på smak enn på lukt. Tørr røyk. Med litt vann: Badstusteiner, litt røykblandet vanndamp. Noe fruktig, muligens bakte epler.

Kommentar: Jeg liker det. Masse røyk, men nok av andre greier som ligger og vaker og kaller på oppmerksomheten, selv om det til dels er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det smaker og lukter.

Mystery Malt

Lite informativt. Som mysteriemaltmerking som regel er...
Lite informativt. Som mysteriemaltmerking som regel er…

Nese: Solbær, malt, ganske skarp. Vann trekker fram litt sitrus og noe grønnsåpeaktig.

Smak: Brent treverk, malt, mørke kirsebær. Hint av mørk sjokolade. Vanilje.

Kommentar: Dette er godt. Og jeg har ingen anelse om hvor vi skal. Helt vill gjetting? Arran. Minst 46 %. 10ish år.

Nå får vi se om jeg kan klare å finne fasit, sånn et par år på etterskudd…

Edit: Arran var ganske på jordet. Fasiten er BenRiach Authenticus, 21 år og 46 %. Flaska ble utlevert som mystery malt i NMWL Trondheim november 2011.

The Bishops Arms, Karlstad

bishops_arms_karlstad-3

Vi benyttet muligheten til et besøk i Karlstad i ferien, det passet sånn måtelig bra å overnatte der når vi skulle på Gammelvala i Brunskog (anbefales) den ene dagen og Jan Lööf-utstilling i Kristinehamn (anbefales også) den neste. Har man mulighet til å sette av noen timer et sted som har en Bishops Arms gjør man jo gjerne det.

bishops_arms_karlstad-1

I Karlstad ligger Bishops Arms i samme bygning som Stadshotellet, vakkert plassert nede ved Klarälven. Det var mildt sagt fantastisk sommervær, så uteserveringen var stappfull, men inne var det god plass.

Vi var der først en tur på ettermiddagen for å spise middag, da med barn på slep. Det var ikke noe problem, de har barnestoler for små barn og barnemeny for de litt større. Her ble jeg forøvrig behørig imponert, her kunne de å servere mat til barn, bare se:

Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.
Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.

Vi voksne var også fornøyd, men vår mat glemte jeg å ta bilde av.

bishops_arms_karlstad-2

Puben i Karlstad har utallige tappetårn, blandt annet fire håndpumper med roterende utvalg. I tillegg har de et ganske rikholdig whiskyutvalg. Etter at barna var i seng fikk vi utforsket begge deler litt etter tur.

bishops_arms_karlstad-4Jeg valgte meg først ‘Malt of the Month’, som var en Glen Grant 170th Anniversary til 25 SEK per cl.

Glen Grant 170th Anniversary 46 %
Nese: Malt, høy, noe sitrus. Rent umiddelbart ville jeg tippet at det var en lowlander.
Smak: Malt, sødme, en viss bitterhet.
Kommentar: Smaker på ingen måte vondt, men man kunne nesten skrevet «Nese: Whisky. Smak: Whisky.» Med andre ord, ganske kjedelig.*

Det merkes at de er vant til å servere whisky her, for det første får du selvsagt skikkelige glass, for det andre blir du spurt om du vil ha vann til, og svarer du «Ja» får du en mugge av typen «god å helle av» med et «sugerør» i hard plast (tydeligvis gjenbrukbart) til å bruke som pipette.**

bishops_arms_karlstad-6

Siden de tar sin whisky alvorlig finnes selvsagt en whiskymeny. Her fant jeg noen snodigheter. I utgangspunktet var whiskyene inndelt etter geografisk område, men ikke alle hadde havnet på rett plass. Likevel, det var mye å velge i, og i møte med menyen fikk jeg akutt beslutningsvegring, men endte med en ‘Bishop’s Old Pulteney 1990’. Jeg formoder at det er en tapning spesielt for kjeden, men har ikke funnet noe info om det noe sted. Dessverre viste den seg å være en skuffelse, så det er kanskje ikke så farlig hvem som har tappet den.

Old Pulteney Bishops Arms 1990
Nese: Malt
Smak: Bitterhet, malt.
Kommentar: Om mulig enda kjedeligere enn den forrige.*

Og med det takket jeg for meg, og gikk tilbake til hotellet for å overlevere stafettpinnen til mannen.

bishops_arms_karlstad-5
__________

* Det skal nevnes at det ikke var direkte kjølig den dagen, hverken ute eller inne. Temperaturen på ettermiddagen lå på mellom 25 og 30 varmegrader. Det kan ha påvirket smaksbildet, siden whisky helst skal drikkes på den berømmelige romtemperaturen (rundt 18-19 grader).

** Kan du ikke den teknikken? Enkelt: Om du bare skal ha noen dråper vann i whiskyen er sugerør genialt, mye lettere å styre enn den beste mugge. Du putter sugerøret ned i vannet (i mugga eller et glass), setter en finger over toppen og løfter opp med fingeren på plass. Deretter holder du den nedre enden av sugerøret over whiskyglasset og løfter fingeren slik at vannet renner ut. Mengden styrer du ved hvor dypt i mugga/glasset du dypper sugerøret når du henter vann.

Port Charlotte An Turas Mor 46 %

IMG_3397Jeg måtte jo nesten ta en dram av Jims whisky på en dag som denne, så da åpnet jeg den lille An Turas Mor-flaska vi kjøpte på polet for en tid tilbake.

Nese: St. Hansbål, det vil si røyk og brent treverk, men også litt brent-et-eller-annet som noen fant det for godt å slenge på bålet. Dessuten har noen slengt en einerbusk på ilden, en tørr en, som brenner godt. Einerbær finner jeg også, som forsterkes av litt vann, dessuten kommer det fram pæresaftis og antydninger til tropisk frukt bak røyken (kanskje noen griller ananas på bålet?).

Smak: Følger opp lukta, og har ganske mye kick til å være bare 46 %. Med vann demper den seg, men blir også litt besk, noe som nesten skjemmer, men heldigvis bare nesten. Smaken oppleves som mindre kompleks enn lukta.

Kommentar: Dette liker jeg. Her er det røykpreg i massevis, men også mye annet rart å snuse etter og smatte på og forsøke å identifisere. At den kommer i 20 cl-flaske er et pluss, størrelsen egner seg perfekt som gå-bort-presang eller nå-har-jeg-lyst-til-å-smake-noe-nytt-innkjøp.

Godt jobba, Jim.

Vikbo Cider Röd rabarber 4,5 %

I drink these things so you don’t have to.

Fin boks, da.
Fin boks, da.

Farge: Rosa! Eller nesten lilla, faktisk.

Nese: Synes det lukter mer kunstig jordbær enn rabarbra.

Smak: Smaker jordbær, også, men med hint av rabarbra, særlig på ettersmakn. Søt. Veldig søt.

Kommentar: Ganske god brus. Bare så synd med alkoholen.

Kategorisert under «Ymse smaksnotater» siden dette definitivt ikke er sider, samme hva som står på boksen.

Gratulerer til jubilanten

I dag feirer en av whiskybransjens største personligheter 50-årsjubileum. 1. august 1963 hadde Jim McEwan sin første arbeidsdag hos Bowmore som bøkkerlærling. På Bruichladdich feirer man selvsagt, selv om hovedpersonen selv er på ferie.

Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er på lageret på Bruichladdich i 2010.
Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er (på lageret på Bruichladdich, juni 2010).

Happy anniversary, Jim! Here’s to many more years of good whisky and tall tales.

Sognefjord tørr økologisk eplecider 7 % fra Ciderhuset

Ikke den verste sideren på ikke det verste stedet.
Ikke den verste sideren på ikke det verste stedet.

Polhyllene på Hamar, dere, der har de mye snadder. Det ble med tre flasker (resten av beholdningen) av Aldin også.

Nese: Syrlig og tørt, assosiasjoner til hvitvin. Epler og noe lakrisaktig, sisselrot, kanskje. Veldig vegetalsk lakris, liksom.

Smak: Hoi, de lyver ikke, den er tørr. Melne epler, mot det litt halvråtne uten at det er ubehagelig. Voks, hint av lakris.

Kommentar: Slett ikke dum. Ordentlig sider i alle fall, hyggelig at det endelig finnes norske sidere som ikke faller helt gjennom. Hadde ikke blitt overrasket over å få noe slikt servert på en «Real Cider»-festival i Storbritannia. Skulle vært artig å vite eplesort. Kan komme til å måtte bestille noen flasker av denne.

Kullamust

Beslektet med forrige smaksnotat: Vi drakk noen flasker Kullamust i ferien. Vi er glade i skikkelig fruktjuice, særlig med en dæsj farris (=kullsyreholdig mineralvann) oppi. I tysktalende land kaller man dette Gespritzte, og det er utmerket tørstedrikke i sommervarmen.

Kullamust fant vi på de fleste store matbutikker i Sverige, på 63 cl flasker med skrukork, og alle typene vi testet var gode. De beskriver selv produktet slik:

Grunden är 100 % ren äppelmust från svenska äpplen som kallpressats. Några har också smaksatts med naturliga fruktjuicer, till exempel körsbär, päron och jordgubbar, och varsamt kryddats med bland annat kanel, kardemumma och ingefära och kardemumma. All must är dessutom helt alkoholfri.

Det var reklamepausen, nå tilbake til vårt vanlige program.