drikkelig.no

Angiolino Maule Pico 2011

100 % Garganega

Farge: Strågul, med vekt på gul.

Nese: Sitron, grønt treverk, koriander.

Smak: Rett etter åpning; sur sitron og bitterhet. Etter grundig lufting; Sitron, men mindre surt, appelsinskall, fruktreblomster og bladverk.

Munnfølelse: Slank, med medium intensitet.

Kommentar: Denne trengte å luftes, såpass at jeg lurer på om den har hatt vondt av lagringen. Den har ikke vært lagret optimalt hos oss, for varmt, først og fremst, det var nemlig ikke i utgangspunktet meningen å lagre disse, de skulle drikkes, men så har det tatt nesten ett år før jeg kom så langt… Etter lufting har den fått mer karakter og er en frisk sommervin med snert (appelsinskallbitterhet).

Angiolino Maule Pico 2010

Farge: Gyldengul.

Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.

Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.

Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.

Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.

Angiolino Maule Sassaia 2007

Farge: Lysere gyllengul

Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.

Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.

Munnfølelse: Slank, relativt intens.

Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.

Lesestoff til helga #28

Perthshire: Glenturret har fått nyoppusset besøkssenter og café. Åpningen ble foretatt 29. mai av ingen ringere enn Hertugen og Hertuginnen av Cambridge, ellers kjent som Will & Kate. Prins William ser dermed ut til å gå i sin fars fotspor når det gjelder iveren etter å besøke whiskydestillerier.

Danmark/New York: Ikke alle brødre kommer overens, ikke engang når de er eneggede tvillinger og velger samme yrkesvei. New York Times har en artikkel om Mikkel og Jeppe, mer kjent som hjernene bak henholdsvis Mikkeler og Evil Twin.

Storbritannia: Miss Whisky har blitt intervjuet av The Daily Express om hvorvidt whisky fortsatt ansees som en mannedrikke og hvorfor hun mener damer burde drikke whisky. Som en dame som er lei av «Åh, drikker du whisky?!»-kommentarer kan jeg ikke annet enn å applaudere.

Laphroaig 2006 Cooper’s Choice 46 %

Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.

Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.

Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.

Glenturret 1977 35 år The Nectar 46,2 %

Nese: Vanilje, bakte epler. Eplene blir grønnere og friskere med vann og det dukker også opp mentholtoner.

Smak: Eikebitterhet, eikeparfyme, vanilje, bakte epler, særlig på ettersmaken. Mer spor av malt med vann og litt pærer.

Kommentar: Sannsynligvis den beste Glenturreten jeg har smakt. Lite å utsette på denne annet enn at den er litt kjedelig.

Ukas Ølnytt #2

Skotske Brewmeister har i lengre tid hevdet at de har brygget verdens sterkeste øl. Først kom de med Armageddon på 65% og nylig kom Snake Venom på 67,5%. Armageddon ble bl.a. solgt på Systembolaget for den nette pris av 799 SEK for 0,33l. Nå har de i et blogginnlegg delvis tilstått har Armageddon var juks. De hevder fortsatt at ølet var 64-65% i begynnelsen, men at senere batcher var nede på alkoholstyrken ølet hadde før frysedestilleringen (mao. frysedestilleringen skal ikke ha fungert i det hele tatt) og ble tappet nede på 15,25%. De vil unngå dette med deres nye øl, Snake Venom, og tilsetter derfor ren etanol for å justere styrken. Takk til Portersteken som gjorde meg oppmerksom på det.

I Stavanger har sjenkemyndighetene fått reklame på hjernen og har bedømt alt som det står noe som ligner på bryggerilogo på for å være reklame. Gamle plakater, ølbrikker, barmatter, håndklær og annet som har ligget, hunget og stått fremme i tiår er over natta blitt ulovlig.

Næringslivsorganisasjonen Virke har gtt ut og vil gjerne se på muligheten for at kiosker og bensinstasjoner kan få selge øl under 4.7% på like linje med dagligvarebutikker. Dette siden salget av brus, pølser og annen kioskmat går kraftig tilbake. Reaksjonene er de normale – at hele landet bortimot vil ligge konstant på flatfylla dersom dette bli innført.

Danskene har derimot funnet opp en utendørs, underjordisk ølkjøler for 24 bokser. Man graver den ned (22cm jordbor gjør susen) til ca. 1 meter under bakkeplan. Boksene kan hentes opp eller roteres ved hjelp av en liten sveiv. Produsenten lover at ølet holder seg godt og kjølig på sommeren og frostfritt på vinteren. Det spørs om den er testet ut på Røros eller indre Finnmark der temperaturen og dermed også telen går litt lenger ned enn i Danmark. Prisen fram til 30.juni er 1895 DKK, deretter stiger den med 100 DKK.

Bergens Tidende har en serie om «Bergens Slappeste» der åtte deltagere skal bli spreke på åtte uker. En av de «heldige» er 7 Fjell-gründer Jens Eikeset som naturlig nok nekter å ofre ølsmaking og drikking bare fordi trenerene hadde ønsket det. I denne serien utfordret forresten Jens en av trenerene (Tonje Sørlie, verdensmester i kickboksing) i squash og slo henne 4-0 i sett. Sist søndag gikk også startskuddet for vårens vakreste eventyr i Bergen – 7 Fjellsturen. Der deltok naturlig nok en kontigent fra 7 Fjell Bryggeri, med den selsamme Jens Eikeset i spissen.

Mandag 2.juni slippes totalt 121 øl ut i salg på Systembolaget i Sverige. Blandt disse finner vi også tre fra Norge og Sundbytunet på Jessheim. Det er Emigrant IPA, Blond og Kjellerpils. Prisen ligger som vanlig noe under det man må ut med her hjemme, Emigrant er ca. 28,50 NOK billigere i Sverige. Det er Grythyttans Brygghus som står som importør i Sverige.

Litt sjalu på den gjengen med åtte ølbloggere som fikk påspandert en rundtur i Flandern av Turistforeningen i Flandern. 4 dager med øl, øl og atter øl – ikke værst når motkravet kun var minst ett blogginnlegg (og også visstnok tilbkemelding om leserantall, kommentarer osv). Opplevelsen til seks av disse åtte er å finne på de respektive blogger (de to danske deltagerne har så vidt jeg kan finne ikke publisert noe enda: Beerticker og Carsten Berthelsen):

Tamdhu 2004 6 år Geraldine Landier 45,1 %

Nese: Tørket frukt og malt, sjokoladetrukne rosiner, subtil røyk. Mye det samme med vann.

Smak: Opplagt røyk. Sjokoladetrukne rosiner. Med vann blir røyken tørrere.

Kommentar: God. Hadde aldri gjettet at den bare er 6 år, 25+ mer nærliggende.

Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %

Nese: Hint av røyk. Voks og noe emment jeg ikke klarer sette ord på. Heinz ketchup. Med vann får jeg blomkål, som utvikler seg til eple etter hvert.

Smak: Eik, litt bittert, epletre, pepper. Med vann blir det litt «generisk whisky», lite spennende.

Kommentar: Litt skuffende. Ettersmaken er også både kort og kjedelig. Vondt er det ikke, men ikke noe jeg ville brukt penger på.

Brooklyn Blast! Ale

Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.

Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.

Farge: Klar gylden gul med et oransje preg.

Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.

Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.

Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.