Dalarado The Year One

I Dalarna i Sverige ble det startet et lite mikrobryggeri for et drøyt år siden, Dalarado. Mannen bak bryggeriet, Chris Slawson, kommer opprinnelig fra Colorado i USA, der han hadde fiflet litt med hjemmebrygging sammen med venner. Som det så ofte er så sørget kjørligheten for at han gjorde svenske av seg og havnet i Malung (5126 innbyggere), 12 mil sørøst for Trysil. Etter ytterligere noen år med hjemmebrygging og økende kvalitet begynte drømmen om et skikkelig bryggeri å melde seg. Og vinteren 2012 begynte ting og skje og etterhvert kom et 200 liters bryggverk på plass.

I dag produseres omtrent 800 flasker i uka, hovedsaklig av de tre standardølene: Rye Pale Ale, American IPA og Coffee stout. I forbindelse med ettårsdagen ble det brygget er spesialøl – The Year One – en belgisk trippel med kantareller!

Dalarado The Year OneFarge: Klar ravgul

Nese: Duft av en særdeles snill trippel med en biaroma av jord.

Smak: Sært, søtt, vanilje, sopp, jordbær, jordtoner og et hint av gjær.

Konklusjon: Ikke helt vellykket men et morsomt påfunn. Men ser ikke at sopp-øl blir noen verdensschlager med det første.

PS! Om noen befinner seg i Malung under årets største arrangement, Dansbandsveckan (13.-19.juli), så vil det være Dalarado-øl å få i ølteltet i Grönlandsparken – deriblandt noen spesialøl.

Kopparbergs Naked Apple 4,5 %

Nese: Grønne epler, friskt, men med et kunstig eplearoma-preg.

Smak: Litt mindre søt variant av Mozell.

Kommentar: Naked, my ass. (Ingredienser, i følge italiensk tekst: karbonisert vann, gjæret eplejuice, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre, farge og konserveringsmiddel.) Tørr, my ass. Svarer overhodet ikke til beskrivelsen på boksen, men det hadde jeg vel heller ikke ventet.

Lesestoff til helga #29

Norge: I rekken av saker som jeg vil betegne som fillesaker som vår sittende regjering bruker tiden sin på har de endelig kommet til en jeg kan applaudere: Under Bryggeri- og Drikkeforeningens årsmøte i Bergen denne uka varslet Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) at regjeringen vil sende ut på høring et forslag som myker opp regelverket og gir alkoholprodusenter lov til å ha for eksempel nettsider der de informerer om produktene sine, så lenge informasjonen er «nøktern og faktabasert». Les mer hos Ølportalen og på regjeringens nettsider.

Aberdeenshire: Det har vært innbrudd på Glenglassaugh og tyvene kom seg unna med whisky for 10.000 pund, melder flere nettaviser (The Daily Record for eksempel, alle later til å ha samme ordlyd på artikkelen). Noen vil også ha det til at de stjal «four pot stills», men man mistenker vel at det er fire potstillmodeller det er snakk om, særlig siden Glenglassaugh ved siste telling bare hadde to stills, en wash- og en spiritstill.

Perthshire: Deanston har fått nyoppusset nettside.

Lost Spirits Leviathan II 53 %

Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.

Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.

Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.

Takk til Daniel for sample.

Eagle Rare 10 år Single Barrel 45 %

Nese: Mørk sjokolade, kardemomme og eikeparfyme. Vann åpner for sitrus, særlig appelsin, litt syrinblomster og lemon curd. Mye eik ligger i bakgrunnen, og jeg får litt assosiasjon til gammeldags damesåpe.

Smak: Vått, varmt treverk (som i våt badstue), litt vagt råtne toner på ettersmaken. Med vann får jeg såpe på smaken også, sitrustoner og parfyme.

Kommentar: Nesa er god, men kanskje litt for parfymert, på smaken kan jeg velge mellom råttent tre uten vann og såpe med vann og da blir svaret «Nei, takk, jeg står over». Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Takk til Daniel for sample.

Mortlach 1994 16 år Cadenheads Single Cask 54,2 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Fersken og malt. Med vann får jeg sterke assosiasjoner til sånne støvete buketter bundet av diverse krydder (særlig stjerneanis og kanel) fra 80-tallet; anis, anislikør, eventuelt fruktlikør krydret med anis.

Smak: Krydder, litt babyspy. Med nok vann forsvinner spyet og etterlater tørket aprikos.

Kommentar: Helt ok.

Mackmyra Vit hund nysprit 46,1 %

Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.

mackmyra_vithund

Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.

Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.

Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.

 

Bunnahabhain Bn2 Elements of Islay 56,1 %

Elements of Islay er en serie tappet av Speciality Drinks.

Nese: Lett røykpreg, grønt treverk som brenner, gjerne med litt blader fortsatt på kvistene. Banan og honning. Mer fruktighet og sødme med vann, grillet fersken og rosmarin.

Smak: Kald peis, aske og forkullet ved. Maltpreg og sødme. Vann tenner bålet, det blir varmere røykpreg. Underliggende banankaramell og gule epler.

Kommentar: Det er vel nærmest bare å konstantere at peata Bunnahabhain er godt. Veldig godt.

Takk til Daniel for sample.