A-magasinets vinskole 1. november: Østerrike

I morgen skal jeg skrive om whisky, jeg lover.

Nå, derimot, skal jeg drikke Grüner Veltliner, og det gleder jeg meg til. En kamerat av meg traff en østerriker i Oxford og bodde i Wien et år på grunn av henne (nå bor de begge i Norge). Vi var der på besøk, og toget fra Wien til Salzburg, og på toget drakk vi Grüner Veltliner. Ingen vin kan noensinne konkurrere med den sikkert litt kjipe togvinen; det var varmt og tørt i kupeen (som vi forøvrig hadde for oss selv), vi var tørste, vinen var kald og utsikten var eksotisk. For ikke å snakke om hvor ekstraordinært det er for en nordmann å kjøpe vin fra serveringsvogna på toget (selv en nordmann som har bodd både i Danmark og Storbritannia). Jeg tror faktisk jeg har bilde av togvinen, men desverre ikke elektronisk. Dette var den gangen jeg fortsatt bare hadde analogt kamera med diasfilm. Derimot har jeg bilde av meg selv fra Salzburg slott med det vi nok drakk mest av på turen: Weissbier.

salzburg-1Kvalitet kan dårlig konkurrere med opplevelser, men jeg har hatt en forkjærlighet for Grüner Veltliner siden, og drukket flere, blant annet den første av de jeg har kjøpt til i dag.

Sånn sett er jeg ikke i målgruppa for denne leksjonen. Ingvild preker til koret i mitt tilfelle. Men vi kan gjerne få mer blest om østerriske viner i Norge, så jeg kan jo legge min stemme til.

Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2012

Nese: Jeg synes det lukter smør og sitron, med et anslag av tropisk frukt.

Smak: Frisk og god, sitron også her, og gule epler. Lang, ren ettersmak.

Kommentar: Det skulle vært sommer og sol på terassen og svinefilet på grillen. Men det er ikke dermed sagt at den ikke funker en kald januarkveld også. Jeg har lyst til å teste den til curry, Riesling pleier å funke, men dette bør vel også gå greit?

Loimer Grüner Veltliner Terassen 2011

Nese: Gule epler og sitron. Litt krydret sitronpai.

Smak: Fruktig, gule epler også her, men mye mineralpreg. Skifer, sier jeg.

Kommentar: Her er det mye både på smak og lukt, mer enn jeg klarer å sette ord på. Verdt prisen. Kommer nok til å bli kjøpt igjen.

A-magasinets vinskole 15. november: A fistful of dollars

Nå fikk jeg lyst til å se film. Gode gamle Clintern.

A_Fistful_of_Dollars_posterEtter litt om og men fikk jeg endelig somlet meg til å legge inn en vinbestilling, så nå har jeg vin både til denne leksjonen og til to til. Siden det denne gangen handler om to viner fra samme produsent, men med ulik pris har jeg fått mannen til å helle opp i merkede glass slik at jeg ikke vet hvilken som er dyrest mens jeg smaker.

De to vinene er Zaccagnini Montepulciano d’Abruzzo 2011 og Zaccagnini Montepulciano d’Abruzzo Riserva 2010.

Vin A

Nese: Jeg får litt pizza-assosiasjoner: Steinovnsbakt med litt brent mel, fenikkel og, hm, paprika-krydder. Etter litt tid i glasset får jeg Ritz-kjeks.

Smak: Vag lakrissmak, litt mineralsk, litt solbær. Nok smak, men ikke noen stor kompleksitet. Relativt mye sødme.

Kommentar: Mer interessant på lukt enn smak, men helt klart noe jeg ville være fornøyd med å få i glasset i de fleste sammenhenger. Lettdrikkelig. Smaker mer og mer saft jo lenger ned i glasset jeg kommer.

Vin B

Nese: Solbær og åkerjord. Lakris.

Smak: Umiddelbart inntrykk er at den er røffere enn vin A og krever mer av ganen. Røde bær; litt sure kirsebær. Tørrere enn vin A, mer fatpreget?

Kommentar: Jeg tenker jeg kanskje burde hatt mat til denne.

Siden Ingvild snakket om lakris på den ene fant jeg selvsagt det på begge, sånn er det når hjernen lar seg lede. Jeg spurte om fasiten uten egentlig å gjette, og svaret burde vært innlysende: Lettdrikkelig betyr sjelden avansert når vi snakker om vin. Vin A er altså billigst av de to, vin B er «riserva».

Lesestoff til helga #15

Skottland: Diageo har tydeligvis fortsatt tro på vekst. Denne uken ble det annonsert at de skal bruke 30 millioner pund på å utvide Clynelish. Planene vil doble kapasiteten på Clynelish, i tillegg til at et kraftverk for biobrensel skal bygges for å forsyne destilleriet med energi.

Meldingen kommer samme uke som seks nye stills ble levert på Glen Ord, et annet av Diageos destillerier som er under utvidelse. Diageo delte dette bildet på Twitter:

diaego_glenordstill

Luke 21: Scapa 16 år 40 %

luke21Nese: Snev av røyk, fuktige ullsokker, sjø, grønne epler. Med vann får jeg hermetiserte pærer.

Smak: Eik, snev av røyk her også, og en fruktighet jeg ikke helt klarer å plassere. Lurer på om det er noe så sært som litchi jeg får assosiasjoner til.

Kommentar: En helt grei standarddram. Langt mer spennende enn Johnnie Walker Platinum, i alle fall.

Liefmans Glühkriek 6 %

For å fortsette i det litt søte, ikke-sånt-jeg-vanligvis-drikker hjørnet…

liefmans

Kald

Nese: Pepperkakekrydder, nellik og slikt. Det lukter jul.

Smak: Kirsebærsaft med julekrydder.

Varm (nennsomt varmet til foreskrevne 70 grader av husbonden)

Nese: Kirsebær, eller kanskje egentlig kirsebærsaus, på lang avstand. Krydderne blir mer opplagte når du stikker nesa ned i koppen. Her finner jeg også litt parfymepreg, noe blomstrete noe som ikke gjør seg bemerket på den kalde varianten.

Smak: Litt som en blanding av mørk porter og gløgg. Mindre søtladen enn gløgg som regel er.

Kommentar: Best kald. Varm hadde sikkert gjort seg om jeg var utendørs (der det for en gangs skyld er ned mot -10 i dag). Inne i varm (nok) stue blir alkoholdunsten for ubehagelig på den varme varianten selv om smaken er ganske god ellers. Definitivt ikke noe man drikker store mengder av enten den er varm eller kald. En litt generøs sherry er passe mengde.

Kopparbergs Premium Cider Fläder & Lime 2,25 %

Jeje, here we go. Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler & pærer, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmidler. Legg merke til den påfallende mangelen på «Fläder & lime». Joda, jeg forstår jo at de nok ligger skjult i aromastoffene, men jeg synes kanskje ikke det er der de burde ligge. Jeg er rar sånn.

kopparbergs_fladeroglimeNese: Lime er veldig framtredende, og nesten litt over i luftfrisker/rengjøringsmiddelintensitet. Kan ikke si at jeg lukter hylleblomst overhode.

Smak: Der dukket hylleblomsten opp, og med et syrlig anslag av lime. Under kan man skimte pære.

Kommentar: Alt for søtt til å karakteriseres som noe annet enn brus, men dette er i det minste ganske god brus. Bare så synd det er alkohol i det også. Jeg forstår ikke hvorfor det er lov til  kalle slikt «cider», og det spiller forøvrig ikke så stor rolle hva det står på boksen, rusbrus er det i alle fall.

Kopparbergs Premium Cider Äpple 2,25 %

Mannen har vært på harryhandel og var så «snill» at han kjøpte med et utvalg såkalte sidere fra dagligvarehyllene i Sverige. Førstemann ut har i hvert fall epler i seg… Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmiddel. Altså, «gjærede epler»? Hele frukten, altså?

kopparbergs_epleNese: Eplesukkertøy.

Smak: Å fysj. Dette var søtere enn fryktet. Svenskenes definisjon av halvtørr har jeg hatt grunn til å krangle med før, men hvis dette er halvtørt lurer jeg på hvor søt en søt sider er. Ellers smaker det vagt av eple.

Og nå, mine damer og herrer, har jeg faktisk vært en tur på butikken (rakk det akkurat før stengetid) siden jeg skrev det over, for å kjøpe en flaske Mozell. Her skal sammenlignes. Det må man vel kalle dedikasjon? Eller muligens galskap.

Nuvel.

Sødmenivået er nok omtrent det samme. Mozellen – til tross for at det er «eple og drue» har mer eplemostpreg, riktignok litt utvannet eplemost med en dæsj ekstra sukker og tilsatt kullsyre. Og Mozellen lukter det samme som den smaker. Kopparbergsen lukter ganske godt, litt sånn syrlig, kunstig eplelukt som eplegodteri har. Og en og en slurk er ok. Men når jeg tar flere slurker etterhverandre blir det hengende igjen en sånn klengete sødme i munnen som minner mest av alt om den glukoseoppløsningen som du må drikke når du skal testes for diabetes. Etter to svangerskap med svangerskapsdiabetes der jeg i tillegg fikk ekstra tester på runde to på grunn av deltagelse i et forskningsprosjekt kan jeg vel si at jeg har drukket nok sånn sukkeroppløsning for (minst) et liv. Jeg opplever derfor, og jeg tar høyde for at det kan være subjektivt, Mozellen som mindre søt.

Konklusjonen angående Kopparbergs Äpple er dermed: Ikke drikkelig. Ikke engang brukbar som brus. Jeg skal nå gå og helle resten i vasken.

Edradour 12 år 57,9 %

Jeg kom på at jeg hadde et notat liggende fra jula, av en destilleritapning av Edradour. Intet bilde, desverre.

Nese: Ost, veldig godt modnet cheddar.

Smak: Ditto, samt modent eple. Halvråtten ettersmak, som desverre blir tydeligere for hver slurk.

Kommentar: Udrikkelig. Ok, på lukt, men ettersmaken gjør at det ikke er fristende å drikke opp drammen og den går i vasken.

Lesestoff til helga #14

Luxor, Egypt: Arkeologer har funnet graven til en bryggmester som brygget øl til hoffet i Egypt for over 3000 år siden. Les mer om funnet hos BBC.

Skottland: I 1934 filmet Dr. Werner Kissling livet på Eriskay, en av øyene i de ytre Hebridene. Nå er filmen tilgjengelig på YouTube, med lyd og tekst lagt til den opprinnelig stumme filmen. (Dette er ikke akkurat en nyhet, filmen ble lastet opp i 2011, men jeg har ikke sett den før, og synes den var verdt å lenke til.)

Trøndelag: Det er et nytt gårdsbryggeri på gang i Trøndelag. Moe gårdsbryggeri på Leinstrand høres ut som et svært lovende prosjekt, les mer hos Anders på Det står en-og-førti øl…

Tromsø: Lørdag (altså i morgen) går den første Tromsø whiskyfestival av stabelen (som nevnt før). iTromsø har artikkel om festivalen.

Bergen: Whisky Meet nærmer seg, og det endelige programmet er lagt ut. Billetter kjøpes på Terminus sine nettsider. Jeg kommer, kommer du?

Norge: Årets første polslipp er i dag. Thomas har oversikt over whisky på slippet. Jeg tror nok jeg dropper å handle noe nå, det blir forhåpentligvis anledning til å smake mye rart på Whisky Meet, og det pleier å medføre akutt behov for å shoppe fordi akkurat den ene drammen var så innmari god.

Trondheim: Austmann har to nye listeføringer på polet med dette slippet, og Ulf Dalheim har anmeldt ølene i Adressa i dag.