Lesestoff til helga #174

Long time, no see. Eller i alle fall: Lenge siden siste nyhetsoppdatering.

Whisky

Skottland: For snart to år siden ble nedskjæringer ved Invergordon varslet i forbindelse med at Whyte & Mackay meldte om planlagt modernisering av destilleriet. Nå har eierfirmaet varslet at hele 21 av de 110 ansatte kommer til å bli overtallige. De det gjelder vil få tilbud om omskolering til nye jobber ved destilleriet, men vil måtte akseptere et lønnskutt på £10,000. Les mer hos Press and Journal.

Øl

Frøya: I forkant av årets Bryggerifestival i Trondheim hadde Frøya Nyheter en artikkel om Frøya bryggeri: Hadde aldri drømt at det skulle gå så bra.

Glengoyne 15 år Distiller’s Gold 40 %

Nese: Søtt maltpreg, lynghonning, lyse karameller. Med vann dukker det opp sitron og epler, melkesjokolade og digestives.

Smak: Malt, maltstøv, en litt emmen sødme og et bittert preg, muligens av mandler. Bedre med vann, bitterheten dempes og det smaker hovedsakelig «ren malt».

Kommentar: En helt grei Travel Retail-utgave, som jeg neppe kommer til å kjøpe igjen, men man skal aldri si aldri.

Glen Elgin 1991 16 år Adelphi Selection 55,1 %

Tappet i 2007, fra fat nummer 2599.

Nese: Frukt-nøtt sjokolade. Litt plomme i Madeira, litt tørket aprikos. Med vann mer nøtter, særlig ristede hasselnøtter.

Smak: Eik, mørk sjokolade, tydelig spritpreg; jeg får litt assosiasjon til kjip likørsjokolade. Med vann får nøttene plass på smaken også, og tankene går mer til Firkløver – ikke så kjip sjokolade, akkurat.

Kommentar: Trenger vann. Nesa er veldig bra, og med vann blir smaken ganske god også. Et hyggelig bekjentskap, men jeg kommer ikke til å savne den merkverdig når den (snart) er tom.

Angry Orchard Strawman 10 %

Nese: Eple

Smak: Syrlig eple. Litt «surt eplegodteri»-aktig, men for lite sukker til at det blir helt rett assosiasjon. Saft fra Granny Smith-epler.

Kommentar: Er sterkere enn smaken egentlig rettferdiggjør, og er litt for «straight» til å være helt i toppen, men er absolutt en god sider.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.

Kilchoman Private Cask Release #169/2006 55,7 %

Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.

Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.

Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.

Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.

Zuidam Distillers Millstone Oloroso Sherry Cask 46 %

Denne ingen-alder-angitt (NAS) Millstone-tapningen var nyhet på Systembolaget 1. mars 2018. Zuidam ble grunnlagt i 1975 og produserer en lang rekke forskjellige typer sprit, alle på tradisjonelt vis. Malten som brukes til Millstone singlemalt males med vindmølle, det var dagens fun fact.

Nese: Nysprit. Innslag av fat i form av rosiner og lær. Blaff av noe jeg bare kan beskrive som «sur maltlukt», selv om det var nytt for meg alt malt kan surne. Med vann dukker det opp typiske sherryfatstoner, dessverre de negative snarere enn de positive; brent gummi og svett lær.

Smak: Rått spritpeg pakket inn i lett bitter eik og rosiner eller svisker. Med vann finner jeg brent gummi på smaken også, og det er ikke noe positivt som veier opp.

Kommentar: For meg faller denne (pladask) i klassen «for ung sprit, for mye (sherry)fatpreg». Så vidt jeg kan bedømme er det ikke nødvendigvis noe galt med destillatet, så jeg smaker gjerne noe annet fra Millstone ved en senere anledning, men denne flasken spørs det om vi må bli kvitt ved å presse en dram på alle whiskydrikkere som kommer på besøk, jeg har i alle fall ikke lyst på mer.

J. P. Wiser’s Triple Barrel 10 år 40 %

J. P. Wiser’s Triple Barrel ble lansert på Systembolaget 1. juni 2018. Wiser’s er et gammelt kanadisk whiskymerke, det ble etablert i 1857, men etter diverse sammenslåinger og overtagelser finnes ikke lenger et eget Wiser’s destilleri, spriten har siden åttitallet blitt produsert ved Hiram-Walker & Sons destilleri i Windsor, ON. I dag eies både J. P. Wiser’s og Hiram-Walker & Sons av Pernod Ricard, og akkurat denne tapningen er på PET-flaske og er tappet i Finland i følge etiketten. Ja, ja, det er vel mer miljøvennlig transportere på tankbil enn på flaske… Triple Barrel er en vatting av sprit modnet på tre typer fat (ingen overraskelser der, altså): Ny eik, eks-bourbon og eks-kanadisk whisky.

Nese: Førsteinntrykket når jeg luktet på nyåpnet flaske var søtt, nesten rom-aktig. I glasset lukter den fortsatt ganske søtt, men nå mer med fokus på vanilje, toffee og fat. Det lukter tydelig eik, og også noe tørket, søt frukt; aprikos eller noe sånt. Med vann får den litt ubestemmelig krydderpreg,

Smak: Eik. Litt bittert, en del vanilje, men mest bare treverk. Vann hjelper en smule, det dukker opp noe tørket frukt og litt krydder, men eika er fortsatt dominerende.

Kommentar: Det smaker for mye eik til at jeg blir helt overbevist, men udrikkelig er det ikke. PET-flaske kan være praktisk i mange sammenhenger når det man er ute etter er en brukswhisky (reisedram, f.eks.) og til 229 kroner er det grenser for hvor stor risiko du tar med denne, man kan gjøre dummere kjøp.