Vilkmerges Craft Sidras 5,4 %

Drukket første kveld i Baltikum. Hytta viste seg å være kjemisk renset for glass, det fantes kopper, men ikke så mye som et billig kjøkkenglass. Vi var forberedt på å ikke finne brukbare whiskyglass, så det hadde vi med oss, men noterte kjapt at det måtte anskaffes glass til sider/øl i løpet av turen om dette var normen.

Nese: Eple, tørt preg.

Smak: Mye eplesmak, tydelig siderpreg.

Kommentar: Grei kommers sider. Kjedelig, men greit drikkelig og i alle fall tydelig sider, ikke juice eller brus.

Kjøpt i Litauen.

Søberg gård øl 4,7 %

Ølet er brygget av Røros bryggeri og mineralvannfabrikk, og kan kjøpes i butikken på Søberg gård, som ligger langs riksvei 3, mellom Alvdal og Tynset (nærmere Alvdal). Vi har kjørt forbi utallige ganger, denne gangen passet det å stoppe.

Nese: Ikke så mye, litt malt.

Smak: Ganske tynt. Noe malt, veldig lett humlepreg, litt syrlig ett-eller-annet, noe jeg får beskrive som metallisk, selv om jeg ikke er helt sikker på at det er rett ord.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Røros-øl: Ikke noe galt med det, annet enn at det er litt tynt og ganske kjedelig.

Kjøpt på Søberg gård.

Et dryss av Pühaste Pale Ale-varianter

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

I forkant av den omtalte Tour de Baltics var vi noen dager på hytta på Finnskogen. Siden jeg da hadde utsikt til å få hjelp til å drikke opp av hele to personer som er mer begeistret for øl med humle i fokus enn meg virket det som en god anledning til å smake seg gjennom resten av Pühaste-ølene (første runde kan du lese her).

Paleriina American Pale Ale 5,7 %

Nese: Litt uggent appelsinskall.

Smak: Ganske store mengder bitterhet, litt appelsinskall, ikke så mye annet.

Kommentar: Kjedelig og ikke særlig godt. Mer hopped amber enn pale ale, dessuten (også fargemessig). Test det om du liker bittert øl, ellers ville jeg styrt unna.

Mosaiik Vienna IPA 6,9 %

Nese: Tørr, lett metallisk, appelsinskallpreget humle.

Smak: Appelsinskall-bitterhet. Litt grapefrukt også.

Kommentar: Ikke vet jeg hva en Vienna IPA skal være, men hadde du sagt det var en (American) IPA hadde jeg sagt den var svært typeriktig. Med andre ord liker jeg den ikke noe særlig (men den har slått greit an blant mine venner på Untappd).

Udu IPA 5,9 %

Nese: Sur humle, spy.

Smak: Bittert, appelsinskall, en syrlig tone og litt muggen appelsin.

Kommentar: Laktose i øl kan være godt det, men her blir det til spy på nesa og er rett og slett off-putting. Ellers omtrent så lite god (for meg) som en IPA bør være.

Ok. Det siste ølet på listen er ikke en pale ale:

Schwarz India Black Lager 5,5 %

Nese: Ikke så mye. Litt røsta malt. Ett eller annet litt fruktig.

Smak: Røsta malt. Litt stoutaktig, men mer humlet.

Kommentar: Hakket for bittert til å bli særlig godt, men langt bedre enn jeg forventet.

Zelta Cider Apple Flavour 4,5 %

Det er alltid så tillitsvekkende når en produsent føler behov for å spesifisere at en sider har «eplesmak». Neida.

Nese: Kunstig eplesmak.

Smak: Kunstig eplesmak, med en dæsj tyggegummi iblandet.

Kommentar: Bare under tvil drikkelig som brus. Som ventet ikke akkurat det jeg ville kalle sider.

Kjøpt i Riga.

To fra Althaia

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

Barlovento Smoke Imperial Stout 10,4 %

Nese: Litt sur kaffe, røykpreg.

Smak: Kaffe, lakris og… skifer? Og litt tjære.

Kommentar: Overraskende behagelig smak. Jeg pleier ikke å være noe fan av røykøl, men her gir røyken mer tjære og stein på smaken enn «røyk» og det kler imperial stout-stilen godt. Både spennede og god, det er ikke hver dag.

Mistral Imperial IPA 8,7 %

Nese: Tørr, metallisk, litt gressaktig humle.

Smak: Det smaker salt lakris. Skal det det? Det var i alle fall ikke det jeg ventet. Noe humlebitterhet er det også, men ikke nok til å overdøve lakrisen.

Kommentar: Vel, om all imperial IPA hadde smakt salt lakris hadde jeg likt ølstilen langt bedre. Denne scorer kanskje ikke så høyt på typeriktighet, med andre ord, men jeg liker den til gjengjeld veldig godt.

Lesestoff til helga #164

Whisky

Skottland: Brexit skaper alskens problemer. Relevant for oss whiskyentusiaster er at definisjonen av hva som kan kalles «skotsk whisky» er nedfelt i et EU-regulativ. Når Brexit er et faktum vil det ikke lenger gjelde i Storbritannia, og da er det selvsagt om å gjøre for den skotske whiskyindustrien at det ikke fører til en oppmykning av reglene. Det har vært skrevet en del om dette fra flere hold, her hjemme har nå VG plukket opp saken.

Skottland: Distell, et sør-afrikansk selskap, kjøpte Burns Stewart i 2013 og ble dermed eier av blant annet Tobermory, Bunnahabhain og Deanston. For noen uker siden annonserte de planer for oppgradering av Bunnahabhain, og nå kan The Spirits Business melde at de også vurderer tilsvarende oppgraderinger ved Deanston.

Øl

Storbritannia: The Independent har valgt seg ut «De 10 beste skandinaviske ølene«. Ægir, Nøgne Ø og Lervig står for de norske bidragene på lista.

Glenburgie 1985 29 år Cadenhead’s Single Cask 55,3 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.

Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.

Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.

Dallas Dhu 1974 29 år Murray McDavid Mission 46 %

Nese: Nærmest litt beskt treverk. Jeg forventer bitterhet, i alle fall. Fruktighet også; epler og jordbær. I grunn bare mer av det beske med vann.

Smak: Bringebærsukkertøy og jordbærgrøt. Også en litt brent, litt bitter tretone, men den er faktisk helt ok, den balanserer det søte. På ettersmaken litt brent gummi. Med vann dempes sukkrtøyet og treverket blir tydeligere. Noe vanilje (bitter) og litt rustent jern.

Kommentar: Best uten vann. Overraskende god, da både lukta og alderen fikk meg til å forvente overeika saker, men den holder seg på rett side av smertegrensen.