Longmorn 1996 van Wees The Ultimate CS 57,7 %

Tappet 2013, fat nummer 72323.

Nese: Toffee, kanel, røsslyng og eik. Sedertre, brunt sukker og tørket aprikos. Noe mer fruktig og blomstrete med vann, ellers mye av det samme.

Smak: En del bitterhet, eik, vaniljetoner og toffee. Kaffetoner med vann, og mørk sjokolade, men fortsatt mye bitterhet.

Kommentar: Det lukter som verdens heftigste dessert, så bitterheten på smaken kommer som et sjokk. Den dempes noe med vann og blir sittende igjen som bitter, mørk sjokolade, noe som balanserer bedre med nesa, men likevel oppleves whiskyen som litt sprikende. God, forsåvidt, og fantastisk nese, men litt ubalansert.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Macduff 1989 26 år Cadenhead 51 %

Nese: Toffee og tørket frukt, karamellkake og litt gummi. Med vann tar gummi og lakris-hubba-bubba over og overdøver den ekstreme karamellen.

Smak: Starter med karamell og går over i fattoner, litt gummi, litt tanniner og noe appelsinskall. Og lakris-hubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Denne skulle de nok tappet en god del tidligere om den skulle falt i smak hos meg. For mye fatpreg, for lite malt igjen. Ikke så over the top at den er udrikkelig, men det er nære på.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.

Braes of Glenlivet 1989 Speciality Drinks 54,9 %

Braes of Glenlivet er også kjent som Braeval. Denne ble tappet i 2012 fra fat nummer 689015.

Nese: Sukkerbrød, sitron, fløtekaramell. Mer sitrus og kanskje også sitrongress med vann, malt og maltstøv, litt plastelina.

Smak: Tydelig malt og litt grønn bygg også, en unote jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Den forsvinner dessverre ikke med vann, det kommer et blaff  det jeg svelger som av rengjøringsmiddel, litt som når noen har vasket kaffekanna med Zalo og ikke skylt tilstrekkelig. Ellers kommer det til sitrus med vann, særlig sitron.

Kommentar: Oppleves alt for sterk på full styrke. Unoten ødelegger noe som ellers er en ganske god dram av det «lettere» slaget, og jeg har ikke lyst til å drikke opp.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Lesestoff til helga #149

Whisky

Kentucky: Kentucky ser ut til å få sin første kvinnelige master distiller siden forbudstiden, Marianne Barnes forlater Brown Foreman og får sannsynligvis tittelen ved destilleriet som før het Old Taylor, som er under oppussing og forventes å få et nytt navn. (Mange forebehold i en setning der, gitt.)

Trondheim: Macbeth Scottish Pub i Søndre gate pusser opp og plutselig har teksten «Scottish Pub» i vinduet blitt byttet ut med «Whisky & Aquavit Bar». «Det blir en bar hvor du skal få en del drikke på akevitt- og whisky-sida som du ikke opplever ellers i byen. Det er målsettingen. Men det tar tid å bygge opp sortimentet, og det vil vi jobbe med fremover etter åpningen. Jeg tør ikke satse på ren akevitt og whiskybar, men vi kan ha dette sammen med de gamle suksessfaktorene,» sier Ketil Overby (som driver Macbeth – og Cafe Dublin – sammen med Fergus Farrell) til Adressa (pluss-stoff, derav ingen lenking). Det gleder en whisky(- og akeveitt-)nerds hjerte. Nyåpningen skjer i dag (10. mars), Drikkelig har selvfølgelig tenkt seg innom snarest mulig.

Sider

Verden: Bill Bradshaw er en av få siderkonsultenter i verden og i forbindelse med at han var i Australia for å være dommer i 2016 Australian Cider Awards har The Cider Link intervjuet ham.

Verden: Lær mer om vokalbularet som (bør) benyttes i sidersmaksnotater hos Bittersharps & Sweets på Medium.

Øl

Norge: Det har vært kvinnedag, og i den anledning tok Godt i glasset en grunding gjennomgang av hvorfor «damer og øl» ikke burde være et nytt konsept for noen.

Imperial 1995 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet i 2014, fatnummer 50168.

Nese: Fløtekaramell, vanilje, epler og pærer. Frukten blir tydeligere med vann og noe lett blomstrete dukker opp også, samt noe marsipanaktig.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet. Tydelig innslag av eik i ettersmaken. Med vann dempes bitterheten, noe som er en stor fordel.

Kommentar: Også denne er nok bedre på lukt enn på smak, men med vann er det en helt akseptabel dram. Litt for lite kompleks til å holde på interessen så veldig lenge, men god å nippe til.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Trondheim: Klar for festival?

Lørdag braker det løs i Trondheim, da er det Trondheim Whiskyfestival på Scandic Solsiden fra 14.00 til 21.00. Festivalen arrangeres for femte gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.

Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere: Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv). Legg merke til at i år er ikke alle IB-tapningene fra Cadenhead eller Douglas Laing i Kintyre-baren listet ut, så før du spikrer actionlista di er det nok lurt å ta en sving bortom for å finne ut hva som er tilgjengelig.

Jeg har planer om å være på plass fra start, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!

Er det din første festival vil jeg anbefale å lese min etter hvert noen år gamle whiskyskole-ekstraleksjon med festivaltips.

Blair Athol 1988 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fatnummer 6928.

Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.

Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).

Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.

 

Takk til Håvard for smaksprøven.

Julien Thurel Cidre Nectar 5 %

Nese: Frisk eplelukt av røde hageepler, lett fransk siderpreg. Litt eplemos, eller havregrøt med eple.

Smak: Røde hageepler, lett siderpreg, ettersmak av eplesukkertøy.

Kommentar: Frisk og god, og tydelig eplepleg. Framstår som litt for søt for meg til å drikke en hel flaske av, men ville egnet seg godt som aperitif som et alternativ til sprudlende vin.

Kjøpt på Systembolaget.

Alice Wilson Homemade Pear Cider 4,5 %

Jeje. Når skal EU sette stopper for dette, egentlig? «Dry craft cider» står det, og rett nedenfor står det «Ingredienser: Kolysrat (sic) vatten, fermenterad päronjuice, socker, arom, syra, konserveringsmedel, färg.» Så? Dry? Neppe. Craft? Hardly.

Nese: Pæresaftis.

Smak: Pæresaftis med tilsatt sitronsyre og… et eller annet litt bittert. Merkelig. Klissete søtt og syrlig-bittert på en gang. I tillegg smaker det på en merkelig måte utvannet.

Kommentar: Hva skal man si? Ikke er det sider (eller perry). Ikke er det god brus heller. Faktisk tror jeg jeg ender på konklusjonen: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Systembolaget.

Benriach 1996 19 år Cadenhead Small Batch 47,1 %

Nese: Sitrus og grønt eple, vanilje. Mer av det samme med vann, etter litt tid i glasset Pigalle (pæreis).

Smak: Vanilje. Smaker litt utvannet på sett og vis. Røde epler. Med vann vaniljefløteis.

Kommentar: Joda, jeg tar gjerne mer. Men spektakulær er den ikke.