Adnams First Rate Finest Cut Gin 48 %

Nese: Granskudd og einer. Sisselrot, koriander og lett sitrus. Currypreget, koriander, kardemomme og spisskumen, blir tydeligere med et par dråper vann.

Smak: Curry! Koriander, kardemomme og spisskumen, granskudd og einer, noe parfymert, muligens fersk ingefær.

Kommentar: Så ekstremt krydderpreget at det er vanskelig å gjøre noe annet enn å smatte og smake og forsøke å identifisere alt. Det smaker som om de har helt halve innholdet i krydderskapet rett i flaska. Klassisk gin er det vel kanskje ikke, men gin er det (einerbærene er i aller høyeste grad til stede, men mer dominerende på lukt enn på smak), og jeg synes det er kjempegodt. Kan bli en ny favoritt.

Hooch 4%

For alle som vokste opp på 90-tallet og opplevde flommen av drikkevarer som kom til Norge som følge av EØS-avtalen og importmonopolets oppløsning har på ett eller annet tidspunkt kommet ut for Hooper’s Hooch. Dette var en av de første rusbrusene som slo igjennom i verden og dette på samme tid som at Norge åpnet for import av alskens produkter.

På kort tid ble Hooper’s Hooch, som da holdt 5%, en markedsleder og i Storbritannia sto de for 70% av markedet når de solgte som værst. Konkurransen ble etterhvert hard og Hooper’s Hooch fikk kritikk for at markedsføringen skal ha siktet seg inn på mindreårige. Et resultat var at de endret på flaska, etiketten og markedsføringen og kjørte en relansering i 1997 med mål om å kapre det voksne og mer kalorisensitive markedet (de reduserte kaloriinnholdet) – men det var for sent da markedet for rusbrus hadde blitt sterkt redusert og i 2003 ble produktlinja fjernet fra markedet.

I 2012 lisenserte det britiske markedsføringsselskapet Global Brands rettighetene til Hooper’s og Hooch og relanserte det i en litt svakere utgave – 4%. Hovedsaklig er vel dette for å kapre nostalgikerne blandt 90-tallsungdomen, en rimelig stor gruppe.

HoochAMLFarge: Lys, uklar, bleik gulfarge.

Nese: Søtlig sitronsaft.

Smak: Søt sitronsaft med kullsyre og en liten bismak som ikke akkurat er behagelig. Det er litt som om det er noe essens som ikke helt er løst opp i drikken – emmen, bitter og karamellaktig.

Konklusjon: En klassisk rusbrus fra 90-tallet, selv om den ikke sparker like hardt.

Innkjøpt: Mega Valentinlyst, Trondheim

Spirit of Hven Organic Oak Matured Aqua Vitae 40 %

Batch Bav 2, flaske nummer 840. Denne akevitten er fatlagret både før og etter destillasjon i Spirit of Hvens potstills, noe som etter sigende gir den ekstra dybde.

hven_akevitt

Nese: Lukter mer som Underberg enn som akevitt. Veldig urtete, og mye søtlige urter også. Rosmarin, basilikum og karve. Antydning til karamell og kaffedrops. Eika er også tydelig.

Smak: Karve og sitron, men også sødme. Tørt høy. Salt på ettersmaken.

Kommentar: Ganske spesiell, og ganske god, men også en smule ubalansert. Jeg føler at lukta særlig spriker litt. Likevel, slett ingen dum dram.

Mackmyra Vit hund nysprit 46,1 %

Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.

mackmyra_vithund

Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.

Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.

Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.

 

Shannon’s Irish Coffee

irishOk, jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Meget skeptisk. Men nysgjerrig, selvsagt.

Shannon’s Irish Coffey selges i to-pakning, to glasskopper med ferdigblandet irish som skal varmes i mikroen. Instruksen sier 40-45 sekunder avhengig av hvor kraftig mikrobølgeovnen er. Etterpå skal den stå i minst to minutter før man tar av folien.

Det å ta av folien var første hinder. Jeg mener jeg fulgte instruksjonene, men fikk bare av kanten på første forsøk, lokket satt like godt, så da måtte jeg til med fikling og mange fine muligheter til å søle og/eller brenne fingrene. Men det kom da av til slutt.

Smaken? Tja. Bestiller du en irish på en hvilken som helst kjip bar er det sånn ca dette du får. For meg var det kanskje hakket for mye sukker, men det er jo smak og behag og jeg har fått like mye på byen, så dersom man ikke gir detaljert instruksjon kommer det an på oppskriften til bartenderen. Det du ikke får i denne varianten er kontrasten mellom kald fløte/krem og kaffe, fløten varmes jo også opp i mikroen. Og skal du ha skikkelig god irish ville jeg vel enten gått til en bar som kan sine saker eller laget hjemme, med god kaffe og god (nok) whisk(e)y som utgangspunkt.

Og så er jeg litt, tja, skeptisk til innholdet sånn rent kjemisk. For «fløten» ligger som et støpt lag på toppen før du varmer innholdet. Mine glass ble snudd på hodet og ristet uten at det hadde noen effekt. Og før du varmer er det ikke kjølevare, så ren, ekte fløte er det i alle fall ikke.

Hovedinnvendingen min er likevel at jeg sliter med å se poenget med produktet. Jeg har testet enkeltglass med rødvin etter omtrent samme konsept, og selv om det var kjip vin kan jeg jo se bruksområder – piknikk for eksempel, selv om plastglass og en flaske med skrukork er omtrent like enkelt. Men dette? I de situasjonene hvor det kunne vært kjekt – på hytta eller ved bålet på tampen av en skitur eller noe sånt – har man jo ikke akkurat mikro tilgjengelig (altså, mange har mikro på hytta, men da er vi tilbake til: lag selv, for da har du gjerne kjøleskap og kaffetrakter og glass/kopper tilgjengelig også). Og skal man drikke en del av disse vil man jo ende med fryktelig mange irish coffee glasskopper også, det føles ikke som emballasje man bare kaster etter bruk (men det er kanskje det som er meningen?).

Konklusjonen blir dermed at smaken var ok, om litt for søt, men at du kan lage bedre irish selv og at hele konseptet bare egner seg som gimmik. Kommer ikke til å bli kjøpt flere ganger.

Xide Winter 4,5 %

«Kolsyrad dryck baserad på äppelvin med smak av tangelo och ingefära.» Ikke sider, altså. Det vil si: De hevder ikke engang at det er sider, det er jo prisverdig, selv om navnet Xide ikke helt unlater å trekke tankene i den retningen…

xide_winterNese: Syrlig, sitrus, litt grapefruktaktig.

Smak: Fanta Lemon. Kan ikke si jeg kjenner noe videre til ingefæren, det er i grunn litt skuffende, samme hvor lave forhåpninger jeg hadde til denne… Jo, ok, på ettersmaken, heeeelt på tampen sitter jeg igjen med ingefær. Så lyver de i alle fall ikke på ingredienslisten.

Kommentar: Plusspoeng for drage på etiketten, selv om jeg ikke helt ser hva den har med hverken vinter eller sider å gjøre. Ingefærdrage? Innholdet er, vel, ikke engang spesielt god brus. Halvparten gikk i vasken.

Loka Likes Old School! Chocolate Shake

Når jeg så årets spesialsmaker fra Loka første gang må jeg innrømme at jeg knakk sammen i latter. Men til slutt ble jeg jo såpass nysgjerrig at jeg bestemte meg for å prøve i hvert fall én.

Loka

De to andre smakene i serien er Lemon Pie og Strawberry Ice Cream. Bak på flasken kan man lese:

I årets Loka Likes hittar du tre smaker som vänder upp och ner på nutid, dåtid och framtid. Smaker som är klassiska och banbrytande på en och samma gång. Vi flörtar med gamla och nya begrepp, med prickiga kjolar, rullskridskor och jukeboxes. Old School är här.

Så gjenstår det å se om jeg får assosiasjoner til prikkete skjørt, rulleskøyter og jukeboxer.

Nese: Sjokolademilkshake, faktisk.

Smak: Først smaker det plain Loka, så kommer sjokolademilkshaken, av type McDonalds. Litt sånn pulveraktig smak, det minner også om Oboy! Den er tydelig, men ikke veldig sterk.

Kommentar: Det er faktisk ikke vondt. Men det er ikke drikkelig heller, for det er aaaaaalt for merkelig. Vannet har splittet personlighet, siden det så lenge kullsyren er aktiv på tunga smaker «farrisvann», men i det du svelger overtar sjokolademilkshaken.

Dom: Ikke drikkelig (men om det var det eneste som var tilgjengelig hadde det hindret meg fra å tørste i hjel). I morgen skal jeg teste den på seksåringen.

Vil du ha mer utdypende kommentarer, inkludert ansiktsutrykk, anbefaler jeg at du ser denne videoen, laget av to svensker:

Jus de Pommes Artisanal av la Ribaude

79defdd2005611e3927e22000a9e08e3_7

Nese: Epler med innslag av både sitrus og honning.

Smak: Eplemost med ganske sterkt honningpreg.

Kommentar: Jeg hadde et visst håp om at dette skulle være et brukbart alkoholfritt alternativ til sider, i den forstand at jeg kunne drikke det når jeg har lyst på sider, men det ikke passer med alkohol. Det er det ikke, til det er den alt for søt. Det er derimot en habil eplemost, med tydelig særpreg. Selv om den er musserende i seg selv vil jeg nok foretrekke å blande den ut med farrisvann, honningpreget gir den et for søtt uttrykk ellers (men det har jeg da også for vane å gjøre med det meste av juice).

Vikbo Cider Röd rabarber 4,5 %

I drink these things so you don’t have to.

Fin boks, da.
Fin boks, da.

Farge: Rosa! Eller nesten lilla, faktisk.

Nese: Synes det lukter mer kunstig jordbær enn rabarbra.

Smak: Smaker jordbær, også, men med hint av rabarbra, særlig på ettersmakn. Søt. Veldig søt.

Kommentar: Ganske god brus. Bare så synd med alkoholen.

Kategorisert under «Ymse smaksnotater» siden dette definitivt ikke er sider, samme hva som står på boksen.

Kullamust

Beslektet med forrige smaksnotat: Vi drakk noen flasker Kullamust i ferien. Vi er glade i skikkelig fruktjuice, særlig med en dæsj farris (=kullsyreholdig mineralvann) oppi. I tysktalende land kaller man dette Gespritzte, og det er utmerket tørstedrikke i sommervarmen.

Kullamust fant vi på de fleste store matbutikker i Sverige, på 63 cl flasker med skrukork, og alle typene vi testet var gode. De beskriver selv produktet slik:

Grunden är 100 % ren äppelmust från svenska äpplen som kallpressats. Några har också smaksatts med naturliga fruktjuicer, till exempel körsbär, päron och jordgubbar, och varsamt kryddats med bland annat kanel, kardemumma och ingefära och kardemumma. All must är dessutom helt alkoholfri.

Det var reklamepausen, nå tilbake til vårt vanlige program.