MM Robols #5

Jeg satser på at jeg fortsatt kan finne ut hva som er i denne 5cl-flasken, selv om merkingen altså bare er «MM Robols #5». Svaret burde finnes på forumet. Men siden dette var ment å være en mystery malt skal jeg skrive smaksnotater først:

Nese: Grønne epler, kirsebær, et hint av røyk. Vann henter fram tydeligere røykpreg, som i grunn tar overhånd.

Smak: Tørr røyk. Med vann får den eikebitterhet og noe fruktig, gule plommer? Men først og fremst torvrøyk og atter torvrøyk.

Kommentar: Nesten litt mye av det gode, selv for en peathead. Det er slett ikke vondt, men ikke den mest spennende whiskyen å skrive smaksnotater på. Hva det er, tja? Kanskje ikke så mye vits i å gjette, for for alt dere vet har jeg jukset og sjekket fasiten for lengst. Men for egen del kan jeg jo forsøke meg med… Peatet BenRiach, kanskje? Umiddelbart tenker man jo Islay, men det er dårlig med sjø, tang og tare på denne. Jeg har hatt MYE vann i nå, og den virker fortsatt langt unna 20 %, så jeg tipper dette var godt over 50 % til å begynne med. Og nå skal jeg kose meg med resten, samt se om jeg finner fasiten…

Edit: Med litt hjelp fant jeg rett tråd: http://www.nmwl.no/forum2/index.php?topic=6286.0

Så kan vi konstantere at det var Islay, en SMWS 29.75, hvilket vil si Laphroaig. 18 år gammel og 51,1 %.

Rosebank 1991 15 år Dun Bheagan

Etter all Ardbegen gjør det seg med noe fra andre enden av skalaen, ikke kvalitetsmessig, men intensitetsmessig.

Rosebank 15 år Dun Bheagan 46 %
Dest. juli 1991, tappet 2006. Fatnummer 2047, 2054 og 2055
Nese: Maltsukketøy og honning. Litt sitron.
Smak: Syrinblomstnektar*, lynghonning, tørt treverk, høy.
Kommentar: En ok Rosebank, men ikke noe å hoppe i taket for, akkurat.

_____________
* Siden det snart er syrin-sesong: En ting å teste om du aldri har gjort det før. Plukk av en enkelt syrinblomst, den har form som en liten trakt, sug ut innholdet fra tuppen av trakten. Det du får i deg er vel støvbærere og slikt, det smaker søtt og «blomstrete». Vi pleide å gjøre dette når jeg var barn, jeg aner ikke hvem jeg lærte det av. Vi fikk jo ikke så mye sukker den gangen, vet du. «Den gang jeg var ung» osv.

Ardbog Day #10: Ardbeg Uigeadail

En bonusdram fordi jeg begynte å se en Dr. Who-episode og trengte noe i glasset…

Her er et liten «tips til nybegynnere» sånn helt på slutten av kvelden. Ardbeg har i nyere tid trykket et lot-nummer på flaskene ved tapping. Flere produsenter gjør dette, men de færreste har et lot-nummer som er enkelt lesbart i den forstand at det forteller deg når flasken ble tappet. I Ardbegs tilfelle er formatet slik L8 258 12:23 4ML (dette er flasken jeg skal til å drikke fra). Det forteller oss at denne flasken ble tappet i 2008 (L8) på den 258ende dagen i året klokken 12:23. Hva 4 ML står for vet jeg ikke, det er samme kode på nesten alle flaskene jeg har. I alle fall: Batchforskjeller. Dette kommer jeg til å skrive mer om, men det viktigste å få med seg først er at når du skriver smaksnotater for en whisky, enten det er til deg selv eller til glede for andre, få med deg så mye informasjon fra flasken som mulig.
ardbegday-10Ardbeg Uigeadail 54,2 % L8 258
Nese: Dempet røyk og sherry. Hint av gummi, med vann utvikler det seg til lær her også. Dessuten dukker det opp tropiske frukter og koriander.
Smak: Rosiner og tørket frukt. Eik. Røyk. Kandisert appelsin.
Kommentar: Fortsatt en av de bedre whiskyene på markedet ut fra 2008-tapningen. Burde kjøpt en nyere lot for å teste dagens utgave, men har tre uåpnet i skapet.

Ardbog Day #9: Ardbeg Day 2012 Release

Denne nærmest falt meg i hende på et tidspunkt da mitt fokus var på helt andre ting enn whisky. Sannsynligvis har jeg nikket entusiastisk når en venn foreslo å bestille – å nikke entusiastisk til slikt går helt på autopilot hos meg – og noe tid senere hadde jeg altså en flaske Ardbeg Day 2012 Release, uten å ha løftet en finger selv (jo, altså, jeg har betalt for flasken. Det får være grenser). Slike venner bør man jo passe godt på.

Dette er den første flasken i kveldens lineup som ikke var åpnet fra før. Nå er den det, så nå er det for sent å selge flasken på auksjon til latterlig pris (noe som ellers ikke er uvanlig å gjøre når det gjelder Ardbegs spesialutgaver. Ikke at jeg har forsøkt personlig. Ennå).

Etter 8 drammer er det nok grenser for hvor godt smaksløkene mine virker, så det er mulig jeg kommer tilbake til denne en annen dag også.
ardbegday-8Ardbeg Day 2012 Release 56,7 %
Nese: Røyk, sitrus, selleri (!), toast med appelsinmarmelade, marsipan.
Smak: Varm røyk, bål, lyng, sødme.
Kommentar: Slett ikke dum. Tåler mye vann.

Ardbog Day #8: Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve

ardbegday-7Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve 57,1 %
Nese: Avrundet røyk, sherry og appelsinskall. Med mye vann får jeg gammelt lær og hest, det lukter «tack room» (som jeg ikke husker hva heter på norsk) rett og slett.
Smak: Torvrøyk, vanilje, salt sjø, appelsinskall. Hint av mørk sjokolade.
Kommentar: I motsetning til både Ooglingen og Mór som kan drikkes på full styrke krever Corrywreckan vann. Ganske mye vann, faktisk. Men så blir den også riktig så god, og flaska blir jo drøyere på den måten.

Ardbog Day #7: Ardbeg Mór (2007)

Dette er cask strength-utgaven fra 2007. Senere kom vanlig tiåring på Mór-flaske (så kommer du over en flaske, som en kamerat av meg gjorde i en liten sjappe i Sør-Europa, sjekk styrken). Jeg har faktisk flaska (med eske) i kjelleren, men den er av naturlige årsaker ikke i barskapet. Dessuten var dette et spleiselag, så min andel var uansett helt over på en annen flaske, i dette tilfellet en tom HP-flaske. Men her er et bilde i alle fall.

ardbegday-9Ardbeg Mór 2007-utgaven 57,3 %
Nese: Maltkaramell og appelsin, torvrøyk og einertre. Tropiske frukter med vann.
Smak: Varm røyk og aske, fersken med vaniljesaus.
Kommentar: Ikke fatter jeg hvorfor ikke denne kan tappes som standard, men man får nyte de dråpene man har, antar jeg.

Ardbog Day #6: Young Uigeadail

Jeg klarte ikke å bestemme meg for noen god rekkefølge på de fire siste jeg har tenkt å smake i kveld, de er alle fatstyrke og alle ganske kraftig røyka. Mannen foreslo kronologisk rekkefølge, og siden det var en idé god som noen ble det det. Først ut en flaske jeg plukket opp egenhendig på destilleriet i 2006.

Også en slant, hulk, hulk. Jeg har en flaske til, men bare en, og alt tyder på at dette var en one-off.

Young Uigeadail er en vatting av tre ex-bourbon fat (hogsheads) og ett ex-sherry fat (butt), omtrent samme vattingforhold som på den «voksne» utgaven.

ardbegday-6
Ardbeg Committee Reserve Young Uigeadail 59,9 %
Nese: Smørkaramell; Werthers Original. Først med vann kommer røyken frem, også røkt kjøtt og hint av tropisk frukt.
Smak: Kald røyk og kull, grillet kjøtt, bananer og vaniljekrem.
Kommentar: Ingen sherrybombe, akkurat, men noe ganske annet enn det jeg har drukket så langt i kveld. Selvsagt er den også betydelig yngre. Det bærer den preg av, men jeg liker ung Ardbeg. Og denne er blant favorittene.

Ardbog Day 2013 #5: Ardbeg 1977

Som lovt får jeg vel smake på 1977 også, da. Denne har vi bare en slant av (så ikke dere tror vi sitter på et utømmelig lager av gamle, eksklusive Ardbeg-tapninger).

ardbegday-2
Ardbeg 1977 46 %
Nese: Umiddelbart en eim av, vel, fiskeslo tror jeg. Nok til at jeg trakk nesen ut av glasset ganske kjapt. Men jeg lar meg ikke skremme så lett, vi prøver igjen. Det er definitivt noe litt uggent her, selv om den verste stanken bare var et blaff. Etterhvert klarer jeg å få tak på røyken og finner både litt malt og litt fruktpreg.
Smak: Her er alt som det skal være. Torvrøyk og bål på sene sommerkvelder med strand ikke så langt unna med drivved og tang.
Kommentar: Den unoten på lukta ødelegger det som ellers er en knallgod dram. Jo mer vann jeg har oppi, jo mindre unoter finner jeg, så neste gang skal jeg ha oppi vann uten å lukte først (noe jeg ellers sjelden gjør).

Ardbog Day 2013 #4: Serendipity

Strengt tatt ikke en Ardbeg, men en vatting av ca 80 % Ardbeg og ca 20 % Glen Moray smaker naturlig nok mest Ardbeg. Når jeg først smakte denne var konklusjonen at de burde ha latt den ligge i et vattingfat en stund (for «marrying»), den virket nemlig særdeles splittet. Kanskje noen år på flaske har hjulpet?

ardbegday-5Sependipity 40 %
Nese: En del røyk. Med vann kommer det frem bærbuskpreg, sitrus og malt.
Smak: Torvrøyk med et tydelig maltpreg i bakgrunnen. Malten blir enda tydeligere på ettersmaken, og med vann blir det smak av Kornmo og maltose.
Kommentar: Virker langt mer harmonisk nå enn jeg husket den, kanskje på tide å drikke den opp?

Ardbog Day 2013 #3: Ardbeg Lord of the Isles

Så går vi over til noe jeg nettopp har sett omtalt som for dyrt for vanlige dødelige, det vil si Curt på All Things Whisky hevder at å få tak i en flaske i dag «will likely cost you either a second mortgage or a divorce.» Da er det jo greit at vi har to uåpnede i skapet i tillegg til denne, som det slett ikke er tatt mye av. Selv foretrakk jeg Uigeadailen den gang det var aktuelt å hamstre, så det er ikke min fortjeneste, med mindre man anser det som klokt av meg å ha funnet en mann som likte den. Det kan selvsagt argumenteres slik. Den før omtalte Curt anser dette som den nest beste Ardbegen han har smakt, rett etter 1977 som jeg har tenkt å smake på etterpå. Jeg var ikke enig for fire år siden, men også min smak har endret seg.

ardbegday-4
Ardbeg Lord of the Isles 46 %
Nese: Dempet torvrøyk, maltsukkertøy og nederlandske kaffedrops. Med vann får jeg noe i retning av tropisk frukt.
Smak: Eiketre som røyken har satt seg skikkelig i etter mange års bruk. Gamle lærsofaer med messignnagler. Røde bær langt bak gentlemans club eimen.
Kommentar: Jeg foretrekker nok fortsatt Uigeadailen, i hvert fall hvis vi tar hensyn til pris, og det må vi jo som regel her i livet, men jeg kan vel ikke si jeg er direkte lei meg for at vi har noen flasker Lord of the Isles i skapet.