Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Bottle kill. Much sadness.
Bottle kill. Much sadness.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Caperdonich 1994 18 år Signatory 46 %

Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.

Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.

Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.

Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…

Takk til Daniel for sample.

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

arran_sherrycaskNese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #6 21 år Adelphi 46 %

adelphi_liddesdaleNese: Nytent fyrstikk, tørkede røde bær. Vann gjør lukta syrligere, jeg får sitron, men også noe svovelaktig og hint av lakris.

Smak: Maltpreget er ganske tydelig, selv om det er mye fat her. Nytent fyrstikk, eik og tørr sherry. Vann gir bitter sjokolade og tørr skog. Tørr kakao og kornstøv på ettersmaken.

Kommentar: Jeg er mer positiv i dag enn når jeg drakk den som del av en smaking for et par dager siden, da opplevde jeg den som bitrere. Men jeg savner forsatt litt sødme, det er noe med det overliggende sherry-preget som gjør at jeg føler den burde vært søtere. Mulig det er urimelig av meg, men det er det som stopper denne fra å nå helt opp. Som det er ligger den i det øvre mellomskiktet. Med andre ord drikker jeg den gjerne igjen.

Cragganmore 1997 14 år Duncan Taylor NC2 46 %

Tappet 2011.

Nese: Pæreis, hint av røyk, eik. Med vann utvikler det seg i retning melonyogurt og tørr drivved.

Smak: Eik, honning, varme, litt pepper. Mer bitterhet med vann, og et subtilt røykpreg, men også noe fruktig, appelsinaktig.

Kommentar: Litt artig at jeg oppfatter nesa som «kjølig», særlig med assosiasjonen til pæreis, mens smaken er «varm». Det gir en interessant kontrast. Ellers er dette en hyggelig drikkewhisky. Sånn passe kompleks, men ingenting å fordype seg i.

Highland Park Cask Strength Edition 56 %

Dette er en Highland Park tapning som ble lansert eksklusivt for Sverige i 2013, på halvflasker. Det er en NAS og den har vært lagret utelukkende på europeiske sherryfat. Den er fortsatt bredt tilgjengelig og koster 299,- SEK.

hp_csNese: Melkesjokolade, brent eik og fløteis. Styrken er veldig tydelig merkbar uten vann. Med litt vann tilsatt kan jeg stikke nesa lenger ned i glasset og finner tørkede appelsinskiver, honning og gammelt, tørt lær. Litt lakris og et mildt blaff av menthol. En skvett til med vann og den utvikler plutselig et behagelig blomstrete preg. Litt søt syrin krysset med røsslyng.

Smak: Hint av røyk, brent eik og også et hint av brent gummi. Med vann kommer grillet appelsinskall og urter, og gummien forsvinner. Det ligger et streif av røyk i bakgrunnen og lurer.

Kommentar: Kanskje en kandidat til reisedram i sommer? Det er en meget habil brukswhisky, den når ikke de store høydene, men til gjengjeld kan man drikke dram etter dram uten å bli lei, og 35 cl er et hendig format.

Kilchoman 5 år for OWF 59,3 %

Single bourbon cask.

Nese: Sigrarrøyk og nylagt asfalt. Litt banan og litt smørkaramell. Litt mer frukt med vann, hermetisk fruktsalat.

Smak: Kald røyk, aske. Litt fudge og lakris.

Kommentar: Ingen grunn til å late som om jeg ikke liker dette. I’m a sucker for interesting peatmonsters.

Nikka Pure Malt White 43 %

Dette er en litt sær greie, det er nemlig en vatting av Japansk maltwhisky fra Yoichi og en ikke-navngitt Islaymalt. Den maltwhiskyen fra Islay som er lettest tilgjengelig på markedet er Caol Ila, så det er stor sannsynlighet for at det er den det er snakk om, men det vites altså ikke.

Smakt blindt.

Nese: Nytent grill (tennvæske og bål). Lett røykpreg og vanilje. Med vann finner jeg plutselig litt Hubba Bubba, rød sådan, og litt grillet kjøtt.

Smak: Tydeligere røyk, men jeg får tennvæske her også, samt bakte epler. Vann gir mer bål og aske, men det er underliggende sødme her.

Kommentar: Man skulle jo ikke tro at tennvæske var noe positivt, men siden det gir assosiasjoner til sommer og grilling er det faktisk ikke så dumt. Helt grei. Ikke helt spennende nok, og samtidig ikke helt torvmonsteraktig nok til å bli noen ny favoritt, men helt ok drikke.

Highland Park Hjärta 12 år 58,1 %

Hjärta var en spesialtapning kun tilgjengelig på destilleriet og i de nordiske landene.

hp-2

Nese: Treverk og appelsinmarmelade. Gule epler. Vann gir meg noe blomstrete, men også mørk sjokolade og sitron.

Smak: Lett parfymert, eik, appelsinsyltetøy. Mørk sjokolade på ettersmaken. Vann forsterker eika og henter fram korn, eller helst kli.

Kommentar: Treffer meg ikke midt i hjertet, men det er ingen dårlig whisky. Utenom at den er fatstyrke, som er et pluss, vet jeg ikke om den er noe spesielt mye bedre enn standard 12-åring fra Highland Park. Men den har finere innpakning, da.

Glenmorangie Nectar d’Or 12 år 46 %

Nectar d’Or har fått sluttlagring på Sauternefat. Smakt blindt.

Nese: Aceton og eik, lett parfymert og ganske bourbon-aktig. Etterhvert: Bringebærsyltetøy og pannekaker. Med vann får jeg lett vokspreg, plastelina og litt brent fyrstikk.

Smak: Eikeparfyme, lett bitterhet, brent sukker. Malt og appelsinmarmelade. Mer bærsyltetøy med vann.

Kommentar: Jeg var skeptisk ved første slurk, men etter en stund i glasset er den ikke så verst. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg hadde nok takket ja til en dram til om det ikke var noe mer spennende tilgjengelig.