Bunnahabhain 2002 14 år Wemyss Lemon Butter Sole 46 %

Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.

Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.

Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Kortnotater fra Trondheim whiskyfestival 2019

Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:

Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.

Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.

Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.

Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.

Speyburn Bradan Orach 40 %: Ikke fæl, men for ung og dessuten kjedelig.

Myken Sauternes 2,8 år: Fruktig, sukat eller noe sånt. Litt for mye ungt preg.

Myken Liten Ungarer: Måtte si meg enig med LeifO her, denne var faktisk ganske god (ingen av oss er fan av ungarsk eik).

Myken X-Islay: Lukter newmake, smaker aske og skifer. Nam.

Kilchoman Port Cask Matured 50 %: God.

Kilchoman Vintage 2009 46 %: Definitivt god.

Kilchoman 100% Islay 50 %: Enda bedre.

Jameson Caskmates Stout Edition 40 %

Nese: Litt rå sprit, men også sjokolade.

Smak: Mørk sjokolade og litt kaffe, og sprit.

Kommentar: Tja. Det smaker nesten som oppsprita stout, så at den har stoutpreg er ingen overdrivelse. Og vondt er det jo ikke. Men om det egentlig er et produkt jeg trenger? Vel, jeg tror heller jeg tar meg en pint av ølet enn en dram til av denne.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.

North British 31 år Cadenhead 55 %

Nese: Urter og sedertre. Med vann appelsinskall og koriander.

Smak: Sedertre og sødme. Med vann mer mot eik. Og koriander.

Kommentar: Ganske godt, rett og slett. Nok et bevis på at grainwhisky kan være godt bare det er gammelt nok.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.

Deanston 18 år 46,3 %

Nese: Sitronkake, malt, pepper. Den blir fruktigere med vann, epler og galiamelon vil jeg kalle det.

Smak: Mye malt, hint av honning og grapefrukt (uten bitterhet). Mer krydder med vann, muskat, muligens.

Kommentar: En ganske trivelig 18-åring, som ikke er helt huggærnt prisa heller (899,90 på polet). Synd jeg ikke rakk å smake de andre to Deanston-tapningene.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.

 

Julekalender 2018 luke 13-18 og 24

Siden jula er over blir det samleinnlegg for de drammene jeg ikke rakk å smake på i desember, delvis grunnet den tradisjonsrike juleforkjølelsen.

Luke 13:

Nese: Litt rå sprit, men også noe som minner om stekt kjøtt. Med vann blir det mer opplagt røykpreg, men fortsatt er det først og fremst stekt (og kanskje røkt?) kjøtt jeg tenker på.

Smak: Malt, vanilje, anis, maillard-effekt (altså stekeskorpe). Sot og medisinalsk preg med vann. Mint eller noe sånt også.

Kommentar: Først var den veldig lukket, men plutselig skjedde det noe, og da ble det i grunnen ganske godt. Tipper ungt, under ti, eks-bourbon og fatstyrke 55+, men hva det er? Kyst? Pulteney, kanskje?

Fasit: Lochindaal 2010, tappet av Daracha. Destillert på Bruichladdich, så motsatt side av Skottland fra Pulteney. Men bare 6 år, eks-bourbon og 60 %, så ikke helt skivebom ellers.

Luke 14:

Nese: Fyrrom, svett lær, svidd gummi, gammeldags pappkoffert.

Smak: Svett lær, lakris, svidd kløtsj.

Kommentar: Ikke drikkelig. Fint lite destilleripreg å spore, siden fatet har fått ta over. 99,9 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis i de øvre tenårene (om ikke eldre) og fatstyrke, men mindre enn den forrige. Glen-whatever.

Fasit: Glendronach 1995, destillert 3. mars, tappet mai 2014 og altså 19 år gammel. Eks-oloroso sherry. Skulle ikke forundre meg om det var first fill i tillegg. Nesten en forbrytelse, men det finnes jo folk som liker slikt.

Luke 15:

Nese: Anis eller sisselrot, lett fruktighet, sitron, pæreis. Hint av røyk med vann, nøtter og noe marmelade.

Smak: Malt, hint av fløtekaramell, motorolje, planker. Sitrus og grønne epler med vann.

Kommentar: Ikke så værst. Ikke fatstyrke, heller 43-46 %. Kanskje litt oppi åra? Ingen anelse om destilleri, ville tippet Speyside om det ikke var for motoroljen. Pulteney?

Fasit: Highland Park 25 år tappet av Robert Graham, 46,5 %.

Luke 16:

Nese: Tydelig maltpreg, vanilje, appelsinmarmelade og hint av tropisk frukt. Med vann får den meg til å tenkte på den lukten som var på apotek i gamle dager.

Smak: Malt, vanilje, eikebitterhet og appelsinskall. Mynte med vann,

Kommentar: Vil tro dette er en bourbonfatstepning av noe eldre årgang. Fatstyrke, tror jeg, men ikke mer enn rundt 50 %, og skal vi si… 25 år? Det er nærliggende å tippe Speyside, men det er det jo nesten alltid. Ganske god, men litt for bitter i smaken for å treffe blink hos meg.

Fasit: Glen Moray 30 år. 30 år gammel og tappet i 2004 på 43 %. Vel, ikke helt på jordet her, selv om fat ikke er oppgitt.

Luke17:

Nese: Knekk, det vil si det som er inni Daim. Mørke, røde frukter, og et hint av four red fruits te. Litt tobakk. Mer frukt og te, og noe vegetabilsk, med vann.

Smak: Fat. Aske og… metall av noe slag. Sot på ettersmaken. Svidd treverk. Med vann får jeg hint av sjokolade og svisker, men svidd fat er fortsatt hovedinntrykket.

Kommentar: Ganske god lukt, men smaken blir som å tygge innsiden av et godt svidd fat. Ikke godt. Men… Eks-sherry, 46ish %, sannsynligvis i de sene tenåra om den ikke har tippa 20, mest sannsynlig (igjen) Speyside.

Fasit: Highland Park Vintersolsnu 2001, 58,8 %, 16 år gammel. Akk. Ja, jeg er nå forsåvidt glad for at jeg ikke kjøpte en flaske av denne. Fatet kamuflerer styrken effektivt.

Luke 18:

Nese: Smørkaramell, honning, melkesjokolade. Med vann finner jeg søte, overmodne, gule pærer.

Smak: Smørkaramell og sprit. Med vann ble den mer behagelig å drikke, karamellen fikk følge av malt og søt frukt, og… hint av røyk?

Kommentar: Ganske god, veldig dessertaktig. Sannsynligvis eks-bourbon, 50+ %, og… sene tenår. Hvorfra? Njei, jeg har ingen særlig gode forslag.

Fasit: Longrow 18 år, en nesten antikk flaske om vi skal tro whiskybase-iden, tappet i 2001. Bare 46 %, det overrasket meg litt, må jeg medgi.

Luke 24:

Nese: Appelsinmarmelade, nøtter og karamell. Mer nøtter og nå også rosiner med vann. Mentol eller noe sånt.

Smak: Røde bær, epleskall og tørket frukt. Med vann, noe «medisinsk», kan det være kamfer? Eplekake og appelsinmarmelade.

Kommentar: Riktig så godt. Sannsynligvis gammel eks-bourbon, si 25+? Fatstyrke, dvs. 50ish % og… Tja, Speyside igjen?

Fasit: Glen Moray 1974 Distillery Manager’s Choice, 53,4 %. Den har jeg jo faktisk nettopp hatt bottlekill på en flaske av, men kan ikke skryte på meg at jeg kjente den igjen.

Julekalender 2018 luke 22

Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.

Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.

Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.

Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.