Glenburgie 1985 26 år Duncan Taylor Rare Auld 55,3 %

Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.

Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.

Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.

Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Linkwood 1986 24 år Duncan Taylor Rare Auld 47,1 %

Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.

Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.

Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.

Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Ardbeg 1993 22 år Cadenhead Single Cask 55,3 %

Modnet på et eks-bourbon hogshead.

Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.

Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.

Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.

 

Julekalender 2017 luke 6

Nese: Tørket frukt, særlig aprikos og dadler. Litt julekake. Med vann synes jeg det lukter furukvist og bakte pærer.

Smak: Eik, litt kvae, sherrytoner. Med vann appelsinmarmelade og ved.

Kommentar: En del sherryfat her, uten at det er helt ott, så jeg mistenker en blanding av fattyper. En ganske god whisky i «hverdagsdram»-klassen.

Har mest tro på en NAS eller ganske ung OB-tapning på denne, om ikke det er en vatted malt igjen, da. Det lukter blanding av mange fat, i alle fall. 46 % minst. Det kan f.eks. være Highland Park eller noe sånt.

Fasit: Ikke det nei. The Singleton 1976, altså fra Auchroisk. Den er OB, da, det var vel omtrent det eneste jeg ikke bommet på. Ja, og så er det vel en vatting av mange fat, helt sikkert.

Julekalender 2017 luke 5

Nese: Vanilje og pære. Malt, noe litt blomstrete. Mer mot sitrus med vann, lett eik, mer frukt.

Smak: Malt, eik, frukt av noe slag, litt uggent. Det ugne forsvinner heldigvis med vann og etterlater eik og vanilje, malt og vag fruktsalat.

Kommentar: Med vann ble den helt ok.

Jeg tenker Speyside igjen, det er jo en del å ta av der. Tror uansett det er en uavhengig, single cask, på fatstyrke og… 20 år?

Fasit: Jeg er i sjokk, en drikkelig Tobermory! Tappet av The Creative Whisky Company, 20 år (ha, bang on) og 53,8 %.

Julekalender 2017 luke 4

Nese: Fløtekaramell, sevje, malt, grønne epler. Mye det samme med vann.

Smak: Eik, gulvplanker, gulvlakk, og akkurat i det jeg svelger et blaff av fusel/nysprit. Litt mer karamell på smaken med vann.

Kommentar: Bedre nese enn smak, men greit drikkelig også. Dog ikke veldig spennende.

Litt mye eik på denne, så enten er den minst 20ish eller så har de brukt overivrige fat. Blaffet av nysprit kan jo tyde på det siste, men det var bare et blaff. Speyside? Og… 46 %.

Fasit: Strathisla 1987 26 år fra Cadenhead. Noe sterkere enn 46, på 54,5 %. Neppe verdt prisen, med mindre Cadenhead har blitt veldig billig siden sist jeg sjekket.

 

Julekalender 2017 luke 3

Nese: Litt lukket. Noe eik. Det blir ikke så mye bedre med vann, noe som minner om bakt frukt og kanskje et hint av lakris er alt jeg klarer å få ut av den.

Smak: Daff. Eik. Tendenser til sherry-fat, uten at jeg helt klarer å skille ut spesifikke smaker. Vann hjelper ikke så mye, men litt fruktkompott og kanskje kanel kan jeg smake.

Kommentar: Hm. Faller litt i kategorien «generisk whisky». Ikke vondt, men det smaker nesten for lite til å kunne være vondt.

Dette kan da ikke være mer enn 40 %? Og… en eller annen litt kjip standardtapning? 10 år, eller deromkring?

Fasit: Ah, jeg tenkte ikke i de baner, men det burde jeg kanskje gjort… Blended malt. The Feathery, for å være nøyaktig. 40 %, ingen aldersangivelse.

Julekalender 2017 luke 2

Nese: Fløtekarameller, tørket aprikos og tørkete røde bær. Med vann dukker det opp noe som minner om urter, muligens rosmarin. Hint av svidd gummi.

Smak: Sherryfat, tørket frukt og eik. Det blir nesten bare mer tresmak med vann, fuktig plank og litt eikebitterhet.

Kommentar: Ikke direkte fryktelig, men ikke noe jeg trenger en dram til av, heller. Litt overeika.

Sannsynligvis Speyside, sannsynligvis 20ish år og fatstyrke – rundt 55 %. Glen-whatever. Glenfarclas er vel de med flest sånne generiske sherrypregede tapninger.

Fasit: Jøssda, Glenfarclas, men bare 15 år. Tappet for The Whisky Exchange i 2014 og på 58,6 %.

Julekalender 2017 luke 1

Nese: Anonymt, mye sprit, litt malt og pære. Mer pære, men også fusel (nyspritpreg) med vann.

Smak: Sprit, litt fusel, malt. Mye det samme med vann, selv om spritpreget naturlig nok dempes.

Kommentar: Ungt og ganske anonymt. Ikke direkte vondt, men relativt kjedelig.

Vanskelig, dette kan være nesten hva som helst. Kan godt være skotsk, men kan nesten like gjerne være noe annet. Vel, ungt, kanskje ikke mer enn 3-og-litt år. Sterkt nok, nærmere seksti prosent? Men lite som kan kamuflere spriten her, så muligens svakere.

Fasit: Etter noen ganske bra treff var det kanskje på tide med en helt på jordet. Ok, ikke helt galt på styrken, da, 55,1 KAN kalles nærmere seksti. Aberlour 1997 SMWS 54.35 er dette visstnok. Ok, jeg sa jo at kunne være skotsk…

Julekalender 2017 luke 24

Luke 23 var ekstremt blek, denne kan man vel si det motsatte om.

Nese: I utgangspunktet ikke så mye. Men noe tørket frukt er det, først og fremst i form av rosiner og dadler. Dessuten lukter det (søt) sherry. Ikke mye endring med vann, men en lett eim av lakris-hubba-bubba og svidd gummi dukker opp, dog går det mer tilbake mot det fruktige etter noen minutter.

Smak: Rosiner, eikestaver, salt lakris, brent sukker. Mer mot svidd gummi og denslags med vann.

Kommentar: Over the top sherryfat, men ikke så langt over at det ikke er drikkelig. Jeg ville nok tappet den noen år før eller vattet med noe eks-bourbon. Som den er er den dog helt ok.

Tja. Det kan være en Glengoyne, ellers er det nok Speyside igjen. Typisk single cask tapning. Kanskje ikke mer enn rundt 15 år, siden fargen tilsier first-fill sherry og smaken ikke er ille? Og, ja, 50+ prosent vil jeg nok tro.

Fasit: Balmenach 1977 GM Flying Pigs. Hele 32 år, så det kan man vel ikke kalle fulltreffer. 55,7 % er dog innafor. Hyggelig å konstantere at det fortsatt finnes first-fill sherry-tapninger på over 15 år jeg synes smaker ok, det har vært langt mellom dem de siste åra.