Karuizawa 1990 tappet for Speciality Drinks 56,1 %

Tappet 2012, modnet på et sherryfat med fatnummer 679.

Nese: Karamell, melkesjokolade og plomme i madeira. Nøtter og tørket frukt. Vann henter fram eik og tobakk, og et blomsterpreg som får meg til å tenke på kandiserte fioler. Mørk sjokolade og nøtteknekk. Det er rene godtebutikken.

Smak: Tydelig preg av eik, varme toner av karamell og sjokolade, og tørket frukt. Det sitter igjen bittertoner fra eika i munnen når jeg har svelget. Med vann smaker det brent sukker og litt tobakk, dessuten ser jeg plutselig for meg kandisert appelsin.

Kommentar: Utvilsomt noe av det bedre jeg har smakt fra Japan. Et øyeblikk der før jeg hadde i vann vippet smaken på grensen til overeika, men den reddet seg elegant inn igjen og med vann blir det en sånn dram som du bare har lyst til å kose med i timesvis, det dukker stadig opp nye smaker og lukter.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Box The 2nd Step Collection 03 51,3 %

Tappet oktober 2016.

Nese: Einerbær og (einer)tre. Enda mer einer med vann, men også maltpreg. Ganske gin-aktig, egentlig.

Smak: Grillet treverk med einerbærkrydder. Pepper og sot dukker opp med vann, røyk også etterhvert. Maltpreg i bunnen og et hint av mint.

Kommentar: Godt er det. Man kunne kanskje testet å servere den blindt og sett hva slags sprit folk tror det er, det kunne på mange måter vært fatlagret gin, men jeg synes det er så godt at det ikke gjør meg noe.

Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Box Dálvve 46 %

Dálvve er Box første «standardtapning», altså en tapning som er ment å skulle være tilgjengelig over lengre tid uten smaksvariasjoner (annet enn uungåelige batchvariasjoner). Batch 1 besto av ca 14.000 flasker, og den har vært generelt tilgjengelig på Systembolaget siden lanseringen i fjor. SamuelWhisky stilte spørsmål om sammensetningen til Box ved lanseringen, og fikk svar, Dálvve er rett over fem år gammel, modnet utelukkende på eks-bourbonfat (flest 200-litersfat, noen 135-liters) og rundt 24 % av whiskyen er av peatet type (11 ppm).

Nese: Malt, grønne epler, litt sitrus. Med vann vanilje og stikkelsbær.

Smak: Et veldig lett drag av røyk, grønne epler og… syrlig aprikos? Med vann blir vaniljen tydelig også på smaken, det smaker formkake og frukt.

Kommentar: En ganske imponerende femåring, jeg kan ikke si jeg merker noe umodenhet overhodet.

Balmenach 1979 Jewels of Scotland 50 %

Tappet i 2002.

Nese: Gress, peppermynte, malt, litt eik. Med vann får den litt sitruspreg, mot appelsin.

Smak: Eik, men ganske peppermyntepreget eik. Malten er også tydelig. Mer krydder med vann, litt eikepreget pepper og noe støvete, litt ubestemmelig krydder.

Kommentar: På mange måter ganske typisk gammelt, ikke overaktivt, bourbonfat. Godt er det absolutt.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Nikka Coffey Malt 45 %

Denne tapningen har litt å leve opp til, jeg har en 12 år gammel Coffey Malt fra Nikka i skapet som jeg synes er fantastisk. Den var riktignok mer enn dobbelt så dyr, og det før whiskymarkedet tok helt av også.

Nese: Lett lakris, eller noe vegetalsk, lakrisaktig. Med vann finner jeg vaniljekrem og tørket frukt.

Smak: En del litt tørr eik, noe lakrisaktig. Med vann mye det samme, men i tillegg krydder; nellik og kanel.

Kommentar: En helt ok dram, og noe av det badre japanske jeg har smakt (men så er jeg litt sær når det gjelder japansk whisky), men ikke noe jeg kommer til å løpe ut og kjøpe en flaske av.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Eiktyrne Småfat Cognacfat nr 1045 3 år 51 %

Nese: Einerbær og urter, ganske gin-aktig i grunnen. Tydelig eikepreg, noe salt karamell. Mer av alt med vann.

Smak: Det starter med einer og glir over i en underlig cognac-greie, tydelig fatpreg i alle fall. Vann forsterker det litt røffe cognacpreget. Maltsødme balanserer den noe ekstreme tørrheten som fatet har produsert.

Kommentar: Litt sånn «men er det whisky?» over denne, men samtidig er det slett ikke vondt, snarere tvert i mot. Jeg sier det smaker cognac, og det minner virkelig om «ekte» cognac, det vil si brut, med et tørt fatpreg som sjelden gjør seg fullt så gjeldende på andre spritsorter. Samtidig er det altså malt i bunnen her som motvirker tørrheten og gjør det hele langt mer innbydende. Hadde cognac smakt som dette hadde jeg vært langt større fan, for å si det slik. Sannsynligvis den beste norske whiskytapningen jeg har smakt så langt (ok, det er ikke så mange av dem, men noen har det jo blitt etterhvert).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.