Julekalender 2017 luke 14

Nese: Epler, mango, honning. Med vann får jeg et lett «toasted oak» preg, ellers mye det samme.

Smak: Mer fatpreget enn lukta, eik, noe bitterhet. I bakgrunnen er det noe frukt og kanskje hint av honningen fra nesa? Liten til ingen utvikling med vann.

Kommentar: Faller i kategorien «helt grei drekka». Tar gjerne en til, men tar gjerne noe annet om det bys.

Kan neppe være mer enn 43 %, sannsynligvis en Speysider, men ingen bjeller ringer. Nok en gang blir det å tippe på Glen-whatever. Sene tenår, kanskje?

Fasit: Inverleven fra Gordon & MacPhail. Jeg hadde kommet ganske langt ned på lista før jeg hadde kommet på å tippe Inverleven, så dette er jeg vel ikke så lei meg for ikke å ha «gjenkjent». Men Speyside er det da ikke. Litt eldre enn antatt, på 21 år, men på skarve 40 %. Gøy å smake Inverleven i alle fall, jeg tror jeg kan telle på en hånd (toppen to) antallet tapninger derfra jeg har smakt på.

Julekalender 2017 luke 13

Nese: Svart te, tørket frukt, noe blomster. Med vann lukter det appelsin og appelsinsaftpulver. Eik og noe metallisk.

Smak: Eik, tørkede tranebær, en del bitterhet. Vann henter fram appelsinmarmelade, det er fortsatt mye bitterhet inne i bildet, men samtidig melis eller kanskje bruspulver.

Kommentar: Tja. Den tar mye vann. Jeg synes kanskje det blir for mye bitterhet, men samtidig er appelsinmarmelade ganske godt. Litt midt på treet fornøyd.

Jeg tror denne er nærmere 60 %, men det trodde jeg jo i går og, så hva vet jeg. Speyside, mest sannsynlig, og ikke alt for gammel. Jeg synes å kjenne sherryfat uten gummi, og da snakker vi fort rundt ti år, om ikke det er en finish, selvsagt. Glen… et-eller-annet.

Fasit: Glendronach Cask Strength. Så 56,1 %, eks-sherry og uten aldersbetegnelse? Og Glen-whatever, til og med. Det er vel nærmere enn jeg har kommet på det meste annet i år.

Julekalender 2017 luke 12

Nese: Kraftig spritpreg, noe frukt – ananas kanskje – eik og vanilje. Med (mye) vann lukter det umoden banan,

Smak: Sprit, sitrus, umodne bananer. Med vann noe vanilje og en eller annen urt.

Kommentar: Trenger mye vann. Og jeg blir ikke helt venner med den.

Bør være rundt 60 %, sannsynligvis ikke så veldig gammel, kanskje 12-14 år? Og jeg tipper den er skotsk, og noe sier «urøyka kyst». De mest aktuelle kandidatene da er vel Bruichladdich og Arran. Men hvor jeg har det fra at det er kyst snarere enn Speyside eller noe vet jeg ikke.

Fasit: Hm. Dette er første gangen jeg har lurt på om fasit kan være rett, for den sier Glenfiddich 15 år, som bare er på 43 % og 43 % bør altså ikke være så ubehagelig spritpreget. Men det kan være dagsformen min, selvsagt. Likevel… Jaja, traff ikke så verst på alder, da.

 

Julekalender 2017 luke 7

Nese: Floralt, noe krydder, grønne urter, eik. Med vann mot vanillin og melis.

Smak: Rått fat, vanillin.  Det råe dempes noe med vann, men det smaker fortsatt mye fat, litt melis, noe appelsinskall, jasminte.

Kommentar: Ikke min kopp te, men jeg har smakt verre, dette er jo nesten drikkelig.

Vi skal nok til USA, men her er jeg for dårlig bevandret, så jeg skal ikke prøve å gjette noe nærmere. 46ish % og sikkert ikke akkurat sjuende far i huset, så si… fem år?

Fasit: Bib & Tucker 6 år gammel. Den har jeg ikke hørt om en gang, så jeg føler vel jeg kom så nær jeg kunne med rett prosent og bare ett år feil på alder.

Juelekalender 2017 luke 11

Nese: Vanilje og noe floralt. Med vann blir det meste av lukt borte.

Smak: Underlig. Definitivt floralt, og noe te-aktig (men såkalt urtete snarere enn svart te). Med vann smaker det mer treverk og litt bittert.

Kommentar: Bedre uten vann, tresmaken blir ubehagelig med. Utenom det er den mest litt… blass?

Her mistenker jeg nok at vi skal ut av Skottland. Umiddelbart tenkte jeg bourbon, og så «ny ungarsk eik» men det er nok litt for lite intensitet til at det kan være ny eik, samme hvilken side av atlanteren den kommer fra. Og jeg er rimelig sikker på at den ikke er sterkere enn 40 %, og det utelukker de fleste europeiske «håndverksdestilleriene» (som er de som driver med ungarsk eik og slikt). Så jeg vet da f.

Fasit: Jameson 18 år. Huh. Den hadde jeg nok ventet bedre av. Men kanskje ikke så mye mer spennende, så ok.

Julekalender 2017 luke 10

Nese: Litt… uggent? Lett spyaktig. Noe eik. Egentlig ganske lite lukt. Med vann blir den litt røffere, med noe gummi og lakris (eller kanskje helst lakrishubbabubba).

Smak: Fuktig, lett råttent treverk. Litt tørket frukt. Fløte på ettersmaken. Med vann litt eikebitterhet.

Kommentar: Dette var egentlig mest anonymt. Det lukter og smaker lite, men til tross for at de få konkrete beskrivelsene jeg kommer på er negative er det ikke vond drikke, men derimot ganske kjedelig.

Tipper på 40 %, midt i tenåra og… Speyside? Glen whatever? Lite å ta tak i… Forresten, det KAN være Tobermory.

Fasit: Oh, how are the mighty fallen! Det er definitivt ikke noe kompliment til Highland Park Harald at jeg tippet på Tobermory her… Nuvel, 40 % var rett, i alle fall.

Julekalender 2017 luke 8

Ok, vi kjører på med en til. Jeg jobber meg bakover på backloggen, så da blir det luke 8 først.

Nese: Tydelig torvrøyk og et hint av spearmint. Fortsatt mest røyk med vann, men noe mulig fruktig dukker opp, og noe gjærbakst, tror jeg. Skorpa på hjemmebakte boller, kanskje.

Smak: Mye torvrøyk. Ikke så mye annet. Hint av lakris, kanskje. Ikke dukker det opp noe særlig annet med vann, heller.

Kommentar: Vel. Altså, jeg liker det jo, peat-freak som jeg er. Men spennende ville det være en overdrivelse å kalle dette. Jeg går for det opplagte og sier Islay, mest sannsynlig Caol Ila. 43 % og… NAS? Forresten, jeg tror ikke dette er pur ungt, så kanskje heller en 10-12 år.

Fasit: Ardbeg Corrywreckan. Waaaaay off på styrke. Ikke første gangen. Ellers kunne det vel vært verre.

Julekalender 2017 luke 9

 

Da var whiskyjulekalenderen i hus, gitt. Det ble forsinkelser siden korkene skulle leveres av PostMord og da kan man jo tenke seg hvor bra det gikk… Nuvel, jeg har uansett hatt smaksforstyrrelser mesteparten av desember så langt, så jeg hadde vel ikke begynt noe mye før i dag uansett. Men i dag blir det i alle fall luke ni i whiskykalenderen, og kanskje luke 9 fra romkalenderen som en bonus.

Nese: Fruktig, i form av tørket frukt, både aprikos, tranebær og dadler. Noe røykaktig er det også, men ikke peatmonster-nivå. Med vann går det mer over til fruktkompott og eika blir tydeligere.

Smak: Det starter med tørket frukt som fort går over i borderline svidd gummi før et blaff av ren eik. På ettersmaken er det først typisk sherryfatpreg som ganske fort ender i en sånn generell varmende «whisky»-smak. Vann gjør ikke så mye forskjell, men demper desverre i alle fall ikke gummien.

Kommentar: Det er jo ikke så verst godt dette, tross gummien. Den er ikke overveldende, selv om jeg nok tenker at jeg ville tappet dette et år eller to tidligere. Ikke verre enn at jeg gjerne hadde tatt en flaske, faktisk.

Så hva tror vi? Mer enn 46 %, kanskje 50-ish? Ikke hauggammalt, men la oss si 18 år. Sherryfat eller en litt for lang sherryfats finish. Og Speyside, ville jeg nok trodd, uten at det hjelper på eliminasjonsmetoden noe videre. Glen-whatever, la oss ta en råsjangs på Glenfarclas.

Fasit: Clynelish 1996 Signatory for The Whisky Exchange. 55,5 %, så jeg var litt konservativ, men bang on på fat og alder. Burde kanskje tenkt i retning northern highlands med det hintet av røyk, men, men.

 

Finest Irish 22 år The Whisky Exchange for The Whisky Show 51,8 %

Nese: Eple, aceton, grønne bananer, kiwi. Med vann blir frukta mer kunstig og jeg tenker Juicyfruit tyggegummi.

Smak: Oi. Ligner ikke på lukta. Rått treverk, enda mer tre på ettersmaken. Mynte, kanel og muskat. Med vann blir den bare enda merkeligere, men i det minste dukker det opp litt frukt også på smak. Grønne bananer, igjen, og kanskje umoden fersken. Treverket henger igjen i munnen lenge.

Kommentar: En skikkelig merkelig opplevelse. Ikke vondt, akkurat, men for usammenhengende til å bli direkte godt også. En sånn man kunne drikke opp en hel flaske litt etter litt i et forsøk på å bli klok på den (men jeg har bare en sample, så det kommer jeg nok ikke til å gjøre).

Takk til Håvard for smaksprøven.

Bowmore 1999 10 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1999, tappet september 2010, modnet på en refill butt, DL Ref 6526.

Nese: Lett søtlig torvrøyk, tang, lakris-hubba-bubba. Etter å ha hatt oppi vann får jeg plutselig assosiasjoner til hermetisk pære, men det forsvinner igjen og etterlater søt røyk og ikke noe særlig annet.

Smak: Torv, røyk, kjøleskapsis. Krydder, muligens karve, særlig på ettersmaken. Med vann er det fortsatt mye røyk, men nå med mer vegetalsk preg, muligens av tang. Vått treverk og litt appelsinskall gjør seg også gjeldende.

Kommentar: En helt grei dram, noe Old Malt Cask forsåvidt pleier å garantere for. Mindre spennende enn man kunne ønsket, kanskje.