Nese: Røyk og voks. Med vann får jeg sitrus og mentol.
Smak: Søt røyk, med vann mint og lakris.
Kommentar: En uvanlig og spennende Bowmore. Drikker gjerne mer av denne.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.
Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.
Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.
Nese: Sitrus, pære og krydder. Med vann får jeg fruktpai med krem og gule epler.
Smak: Maling. Men det smaker ikke vondt, det var bare litt uventet. Med vann kommer det frukt og litt krydder, først appelsinskall og med mer vann epler, pærer og fersken.
Kommentar: Også helt grei, men ikke noe å hoppe i taket over.
Nese: Vanilje, hint av sherrytoner, faktisk og pærer. Med vann blir det mer appelsin, litt sjokolade og sitron.
Smak: Appelsinskall, eik, krydder. Med vann blir den bitrere, men det dempes igjen med enda mer vann.
Kommentar: Fantastisk nese! Ikke fullt så god på smak, bedre med en del vann.
Nese: Litt fusel, malt, litt syrlig frukt. Med vann får jeg litt krydder og mer frukt, særlig sitron.
Smak: Også litt fusel, bedre med vann; krydder, litt malt, litt frukt. Med mye vann dukker det opp lakris og jeg liker den mye bedre.
Kommentar: Ikke veldig spennende. Den lakrisen på smaken reddet den fra total anonymitet.
Nese: Fruktig, fersken og eple, krydder og et hint av røyk.
Smak: Vegetalsk; furu? Krydder og eik. Agurk og frukt av noe slag.
Kommentar: En ganske god Clynelish, fin som sosial hyggedram, men mangler wow-faktoren.
Nese: Kyst, eplekompott, tom og kald peis, pepper.
Smak: Skifer, pepper, veldig Talisker-esque.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Smørkaramell, grønne epler, fersken, neglelakkfjerner.
Smak: Førsteinntrykket er faktisk leirbål. Mer lavlandspreg med vann, men det er fortsatt et tydelig bålpreg.
Kommentar: Ingen mild og tam lavlander, dette.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Destillert 1988, fra en sherry butt, fat nummer 13931. Grunnen til at det er bare 108 flasker er at Adelphi tappet en stor del av fatet i fjor når whiskyen bare var 24 år, men gikk med på å la litt ligge til den hadde tippet 25 år for Whisky-Meet varianten.
Nese: Sitrus, krydder, enebær, plomme i madeira, balsamicoeddik. Tørr sherry, nesten mot såkalt «cooking sherry». Med vann får jeg tørt «røykpreg», litt sigarrøykaktig, og en eim av brent gummi.
Smak: Liiiitt mye eik for meg, men eika har gitt mer bitterhet enn gummipreg, selv om det er en anelse brent gummi også her. Sherry, rosin og mørk sjokolade. Vann henter fram maltpreg.
Kommentar: Herlig nese, litt skuffende på smak. Jeg blir ikke helt overbevist og konklusjonen er at det ikke gjør meg noe at den sannsynligvis allerede er utsolgt.