Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destilleritapning, spesialutgave.
Nese: Sjø. Frukt, fersken, kanskje, med et hint av tørket aprikos.
Smak: Varmt krydret. Lett bitterhet. Lynghonning.
Ettersmak: Lang, med lyng, honning og et svakt bittert preg.
Kommentar: Når jeg fant honning tenkte hjernen: «Å, ja!» Likevel er dette «bare» en god dram, den er ikke eksepsjonell.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Smakt blindt.
Nese: Syrlig frukt, fruktsalat på boks, vanilje.
Smak: Mindre frukt, mer tre. Noe litt emment og litt bitterhet.
Kommentar: Ikke særlig sjarmert av denne, nesa dør etter kort tid i glasset og smaken er ikke noe å rope hurra for.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Surt.
Smak: Babyspy, vanilje, marsipan som har gått ut på dato.
Kommentar: Mest kjedelig, men også en smule ekkel.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Denne er det bare produsert 750 flasker av, og en helflaske går for rundt 20.000, så det er en eksklusiv dram vi snakker om.
Nese: Pigalle (pæresaftis), krydder, eik, sitron og appelsin, kandisert appelsin. Med vann finner jeg plutselig jordbærsyltetøy.
Smak: Pære. Vann henter fram krydder og mer frukt. Jeg får dessert med fløte-assosiasjoner.
Kommentar: Det er godt. Veldig godt, faktisk. Men jeg liker strengt tatt Darach Ùr bedre, også uten å ta hensyn til pris. Men, for all del: Særdeles drikkelig.
Fun fact: Dette er et forsøk på å gjenskape stilen Bunnahabhain produserte fram til 1963 når de skiftet fra egen gulvmalting (der det ble tørket med peat) til kommersiell malting. Bunnahabahins «normale» malt i dag produseres på fastlandet til samme spesifikasjon som Deanston (et annet Burns Stewart destilleri) < 2 ppm, altså tilnærmet ingen røyk. Malten til Toiteach maltes ved Port Ellen.
Toiteach kan forøvrig uttales på to måter: Toitch eller Totchk. Ingen av dem helt opplagte for oss ikke-skotter…
Nese: Våt røyk. Røyka, våte ullsokker. Krydder. Med vann kommer røkt bacon, nøtter og vanilje.
Smak: Litt sur røyk (men ikke vondt sur). Med vann går det mer over til grillrøyk.
Kommentar: Perfekt hyttedram. Mer spennende nese enn mange i samme «klasse».
Fra first og second fill eks-sherry fat.
Nese: Frukt, vanilje.
Smak: Bitter vanilje. Vann henter fram malt, karamell, parfyme og syrlige epler.
Kommentar: Hakket vassere enn 18-åringen.
Nese: Plastikk, karamell.
Smak: Litt gummi, lakris, varme, sødme og karamell.
Kommentar: God, men kjedelig.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Denne er fra eks-sherry fat.
Nese: Sherry. Med vann kommer honning, frukt – røde epler – og et hint av tannkrem.
Smak: Nøtter. Med vann får jeg krydder og lakris, og tannkrem med lakrissmak.
Kommentar: Ganske godt.
Nese: Eikeparfyme, krydder. Med vann får jeg litt lakris.
Smak: Eik (bitterhet) og krydder.
Kommentar: En grei basisdram.
Nese: Lukket, men litt frukt kan anes.
Smak: Røde bær, eikebitterhet. Ettersmak av eik, gummi og kakao.
Kommentar: Ok lukt. Interessant, men ikke nødvendigvis godt.