Glenlossie 1981 27 år The Cross Hill av Jack Wieber 64,1 %

Nese: Treverk, aceton og stikkelsbærbusk. Med vann kommer gule plommer, pærer og epler. Fortsatt treflis og aceton, men mer dempet.

Smak: Treverk og sprit (men mindre av det siste enn forventet fra styrken). Vanilje og melkesjokolade. Med vann lakris, røde epler og litt treflis. Ettersmaken er mellomlang, men består hovedsakelig av bitterhet.

Kommentar: Den trenger så mye vann som styrken skulle tilsi. Egentlig for gammel, men også ganske ok, særlig på nesa. Kjedeligere på smaken.

En litt spesiell Longmornsmaking

Torsdag var det møte i NMWL Trondheim og Longmorn sto på programmet. Jeg kom riktignok sent, på grunn av familielogistikk, men dette er likevel en av de mest interessante smakingene jeg har vært på, og all kudos til arrangørene for det.

longmorn-1Vi smakte nemlig hele fem forskjellige Longmorntapninger destillert i 1992 og tappet 20-21 år senere. Ikke nok med det, de to første var «søsterfat» og det var de tre siste også, det vil si at fatnummerene er etter hverandre i sekvens. Et sjette hjul på vogna var en bonusdram fra 1985, og takket være innsats fra et heltemodig medlem fikk vi også en 16 år gammel destilleritapning fra Longmorn å sammenligne med.

Smaksrekkefølgen skimter dere på bildet over, og notatene er også publisert i den rekkefølgen, så her er lista rangert etter hva jeg likte best:

1. Longmorn 1992 20 år Whiskymax Spirit & Cask Range 59 % (fat 71778)

2. Longmorn 1992 20 år Berry’s 58,6 % (fat 71775) og Longmorn 1992 20 år Adelphi 57,2 % (fat 48433)

4. Longmorn 1992 21 år Adelphi for NMWL 52,8 % (fat 48434)

5. Longmorn 1985 27 år Adelphi 53,2 %

6. Longmorn 1992 20 år Adelphi 55,1 % (fat 48432)

Det skal sies at selv bunnplassen her holdt et nivå som gjorde at jeg ikke ville nølt med å kjøpe en dram, eller til og med en hel flaske i rett sammenheng.

Longmorn 16 år falt desverre litt gjennom i dette selskapet, selv om den tappes på hele 48 %. Det er en whisky jeg skal komme tilbake til med bedre smaksnotater på senere, men her er det jeg noterte på tampen på torsdag:

Nese: Karamell og treverk.

Smak: Karamell, treverk, hint av svart pepper.

Kommentar: Blir for anonym i selskap med enkeltfatstapningene.

Longmorn 1992 21 år Adelphi for NMWL 52,8 %

Også kjent som «NMWL Nr. 3», destillert 10. april 1992 (min bursdag!), tappet 9. september 2013 (min lillebrors bursdag!), lagret på et hogshead med fatnummer 48434.

longmorn-4Nese: Smørkaramell, salt, lakris og krydder. Med vann soda, tørr lukt, hint av røyk.

Smak: Grønt treverk, sisselrot og skogsbunn. Med litt vann får den unoter som forsvinner igjen med mer vann, da blir den litt bitter og får mer rot-/trepreg igjen.

Kommentar: Ujevn, men ikke vond.

Longmorn 1992 20 år Adelphi 57,2 %

Tappet 2012, fat nummer 48433, 285 flasker.

longmorn-6Nese: Lukket på nesa. Appelsindrops er alt jeg får. Med vann blir det bedre: Hint av røyk, fylte drops og litt lakris.

Smak: Vanilje og treverk. Med vann krydder og bartrær.

Kommentar: Også god, og kompleksiteten øker når jeg kommer ned i glasset.

Longmorn 1992 20 år Adelphi 55,1 %

Tappet 2012, fat nummer 48432, 215 flasker.

longmorn-7Nese: Appelsinmarmelade og fuktig fat. Etter vann og en halvtime i glasset er hovedinntrykket krokanis.

Smak: Litt bittert treverk, varmt tre/badstue. Her dukker det opp noe mer kjemisk bitter etter en halvtime.

Kommentar: Et eller annet litt off på smaken, men nesa er god. Kveldens taper.

Longmorn 1992 20 år Whiskymax Spirit & Cask Range 59 %

Destillert 25.05.1992, tappet 2012, refill sherry hogshead, fat nummer 71778, 252 flasker.

longmorn-3Nese: Bourbon, litt lakris, treverk, kandisert appelsinskall, rosmarin og bartrær. Med vann soda og vaniljeskuffkake. Etter en halv time i glasset umiskjennelig tyrkisk pepper.

Smak: Vanilje, appelsinskall og treverk. Med vann får jeg i tillegg bartrær.

Kommentar: Herlig nese! Stort bedre blir det ikke. Smaken er god, men langt kjedeligere enn nesa. Uansett en knalldram. Kveldens beste.

Longmorn 1992 20 år Berry’s 58,6 %

Tappet 2012, fat nummer 71775.

longmorn-2Nese: Aprikos, kanel og bourbon. Mer vegetalsk med vann, nyper. Mye mer vaniljesukker etter en stund i glasset og litt blomster, syrin.

Smak: Treverk og vanilje. Med vann kommer hint av lakris og sitronskall.

Kommentar: Ren og «enkel», men også ganske god.

Glenglassaugh 30 år 44,8 %

Flaske nummer 1568.

Nese: Eik, eikeparfyme og nøtter. Hint av menthol. Tørket frukt.

Smak: Eik, jeg hadde nær sagt at det smaker parkett… Tørket frukt og menthol. Lang ettersmak.

Kommentar: En trivelig 30-åring. Fatene har vært snille. Endrer seg lite med vann, men tåler ganske mye.

Takk til Daniel for sample.

Bunnahabhain 11 år 1999-2011 Cadenheads Single Cask 54,4 %

Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.

Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.

Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.

Takk til Daniel for sample.