Julekalender 2018 luke 6

Nese: Torvrøyk, sjø, tang. Mer mot røkt fisk med vann, men også noe frukt, epler, kanskje.

Smak: Torvrøyk, bål, svidd treverk. Mye det samme med vann.

Kommentar: Fatstyrke, og da mener jeg godt over 50 %, og antagelig Islay. Først tenkte jeg peata Bunnahabhain, men fisken fikk meg til å tenke at det må være noe annet, Octomore eller noe. Og da er den vel neppe så gammel som de 14-15 årene jeg først tenkte, heller.

Fasit: Jaggu, Octomore 07.1 / 208. Amerikansk eik (det glemte jeg å si noe om) og 59,5 %, og bare fem år gammel.

Julekalender 2018 luke 5

Nese: Eik, metallisk, litt sot, mørk sjokolade. Med litt vann dukker plommesyltetøy, nøtter og krydder opp.

Smak: Eik og sot. Noe fruktig med vann, muligens tørkede tranebær. Etter hvert noe melkesjokolade. Bitter, treaktig ettersmak.

Kommentar: Vel, jeg tror igjen på fatstyrke og sherryfat. Spesyside noe sted. Litt oppi åra tror jeg den er også. Det smaker ikke klassisk sherryfatovereika, men jeg synes det virker som om fatet har tatt litt overhånd likevel, det er ikke så mye maltsprit-preg igjen. Bedre nese enn smak, men slett ikke vond, bare litt kjedelig.

Fasit: Vel, ok. «Litt oppi åra» kan jo godt bety 38? Men jeg må innrømme at jeg nok heller hadde 38-15 eller deromkring i tankene. Overraskende god til å være så gammel, vil jeg si. «Speyside noe sted» var jo også riktigere formulert enn egentlig tenkt…Dette var altså en Speyside 1977 tappet for Whisky Klubben Slainte, på 46,3 %, som formodentlig er fatstyrke (selv om jeg nok hadde en høyere prosentsats i tankene).

Julekalender 2018 luke 4

Nese: Appelsinmarmelade, toffee, kandisert ananas. Gummi og eukalyptus med vann.

Smak: Tørket aprikos, eik, hint av svidd gummi. Mer tydelig gummipreg med vann, og en viss bitterhet, men også noe frukt.

Kommentar: Ok, igjen fatstyrke. Og eks-sherry. Siden jeg undervurderte alderen i går kan jeg jo øke med noen år i dag og si… 18? 20? Det er nærliggende å foreslå Speyside og en Glen-whatever. Ikke ille, selv om jeg foretrakk gårsdagens. Best uten vann (men da er den egentlig for sterk).

Fasit: Hm, jeg kunne ha bannet på at det var i alle fall NOE sherry inne i bildet, men det var vel vinfatet som lurte meg. Men Glen-whatever var det i alle fall: Glen Moray Chardonnay finish. Og bare 12 år. Men 59 % i alle fall.

Julekalender 2018 luke 3

Nese: Eik, appelsinmarmelade, litt bål. Med vann lukter det grankvist og kvae og nesten litt medisinalsk. Langt bak er det noe frukt også.

Smak: Eik, appelsinmarmelade, kvae. Grankvist (ikke granbar) med vann. Svisker, men uten sødme.

Kommentar: Dette må da også være fatstyrke? Sånn rent umiddelbart går tankene mine i retning Highland Park, men det er svært mye annet det kan være. Jeg tror på sherry- heller enn bourbonfat, en viss alder – 15ish? Dette var rett og slett ganske godt. Mer sånn.

Fasit: Balblair, faktisk. Noe eldre enn 15 også, 1991-årgang tappet i 2017. 51,5 % og «Spanish oak butt finish». Det som er synd med Blablair er jo at det bare er enkeltfatstapninger, så det er begrenset lett å få tak i en flaske av denne. Akk, ja.

Julekalender 2018 luke 2

Nese: Aprikossyltetøy, honning, urter. Fortsatt mye honning med vann, men i tillegg marsipan.

Smak: Honning, lyng, urter. Vann demper honningen noe og fremhever plantene og legger til et snev av karve.

Kommentar: I overkant mye honning for meg, men den ble bedre – faktisk god – med vann. Men hva kan det være? Tja. Fatstyrke, midt i tenåra, muligens en eller annen oppfinnsom fatfinish og… ikke skotsk?

Fasit: Chichibu IPA Cask Finish, tappet 2017, 57,7 %. Ikke aldersangivelse. Det var da i alle fall veldig mye nærmere enn i går…

Julekalender 2018 luke 1

Nese: Malt, pærer og pæreis.

Smak: Mest sprit uten vann, litt malt, hint av vanilje og pæreisen fra nesa. Vann henter fram en litt ubehagelig note som jeg gjetter at skyldes at whiskyen er relativt ung.

Kommentar: Litt vel enkel, det er i grunnen mye sprit og lite annet. Tankene går i retning Lowland, men det kan like gjerne være en ung, bourbonlagret Speysider, eller for den saks skyld, en «utlending». Jeg ville sagt den var fatstyrke, men det er mulig at mangelen på noe som kamuflerer spriten lurer meg. Det står sannsynligvis ikke alder på etiketten. Det er så lite å henge noen assosiasjoner på her at jeg ikke ser noe poeng i å gjette på destilleri.

Fasit: Haha. Det var vel så langt unna blink som det går an å komme, nesten. Clynelish 1995, tappet av Blackadder. Men fatstyrke var, det, da, det skal jeg ha. Destillert 15.03.1995, lagret på noe som må ha vært et særdeles lite aktivt hogshead. Tappet i februar 2014, og altså 18 år gammel.

Michter’s Us1 Toasted Barrel Finish Kentucky Straight Rye Whiskey 54,1 %

#L17D675

Nese: Karamell, grillet marshmallows, agurk og tørkede urter (basilikum, oregano). Med vann vender den mot svart te med fruktsmak.

Smak: Eik, kull og brent sukker. Med vann mer eik, mindre sukker.

Kommentar: Nesten god, men litt vel mye eik på smaken. Drikkelig i alle fall.

Smakt på NMWL Trondheims junimøte 2018.

Michter’s US1 Straight Rye Single Barrel 42,4 %

Nese: Neglelakkfjerner med vaniljeduft. Frukt av noe slag. Mindre løsemiddelpreg med vann.

Smak: Mye fat, rått eikefatspreg. Bedre med vann, men smaker fortsatt hovedsakelig fat.

Kommentar: Drikkelig, men jeg vil ikke ha påfyll.

Smakt på NMWL Trondheims junimøte 2018.

Gjoleid Blindpassasjeren 47 %

Nese: Gule epler, ungt preg. Mer fatpreg med vann, hint av overeika toner.

Smak: Honning, ung sprit, eik, lett krydder. Med vann litt bitterhet og mye eik. Veldig rosin etter en stund i glasset.

Kommentar: Likte den bedre sist jeg smakte den. Synes eika er i overkant framtredende i dag.

Smakt på NMWL Trondheims junimøte 2018.