Auchentoshan 15 år Cadenhead Small Batch 56,9 %

Nese: Vanilje, fløte og aprikos. Mer frisk frukt med vann, epler og pærer.

Smak: Vanilje, appelsinskall og et litt uggent hint. Med vann smaker det også litt treverk, men med mye bitterhet fortsatt og det ugne forsvinner aldri helt.

Kommentar: Jeg har smakt langt bedre Auchentoshan enn dette. Det er for mye som skurrer på smaken på denne, og jeg har ikke engang veldig lyst til å drikke opp det jeg har i glasset.

Rock Oyster Cask Strength 57,4 %

Nese: Smørkaramell, et eller annet krydder, muligens laubærblad. Med vann synes jeg det lukter litt våt ull, og pepper. Med enda mer vann dukker røyken opp.

Smak: Overmodne pærer, litt karamell, hint av røyk og … tang? Karamell med vann, med pepper. Med mer vann får den et preg av kalk.

Kommentar: Slett ingen dum dram. Mye som skjer, kanskje nesten i overkant mye, det blir til tider litt sprikende. Men kjedelig er den i alle fall ikke, og godt synes jeg det er.

Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.

Jura Boutique Barrels 1999 55 %

Heavily peated, 30 ppm, destillert 27.01.1999, single cask; Kentucky bourbon xu cask.

Kjøpt på destilleriet sommeren 2006. Dette er siste slant.

Nese: Torvrøyk og noe sitrus, mot appelsin. Med vann får røyken noe floralt ved seg.

Smak: Tørr torvrøyk med litt våt torv blandet inn i det hele. Malt og sitrus eller muligens sitrongress, og litt tjære eller svidde bildekk. Mer av det samme med vann, hovedinntrykket er røyk og svidd, men med en bismak av gummi og noe vegtalsk jordaktig.

Kommentar: En av de bedre Juraene jeg har smakt. Det er virkelig en røykbombe, noe som jo gjør meg lykkelig, men jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer kompleksitet. En dugelig dram likevel, og jeg tar et litt vemodig farvel.

Amrut Spectrum 50 %

Nese: Kaffe og rom. Med vann lukter det svidd treverk, noe fruktig og mørk sirup.

Smak: Kongen av Danmark, svidd trestokk, rom-rosin. Vann demper det svidde preget noe, og det dukker opp karamelltoner, men smaker fortsatt mye som Kongen av Danmark.

Kommentar: På mange måter ott for meg, men samtidig klarer jeg ikke å la være å la meg sjarmere. Det er heldigvis fint lite gummi i alt det svidde, og whisky som smaker som gammeldagse drops er det vanskelig å ikke like, i alle fall litt.

Smaksprøve fra noen, jeg husker desverre ikke hvem, men takk til vedkommende i alle fall.

Kavalan Single Malt 40 %

Tappet 25. mai 2015.

Nese: Vanilje og fløteis. Kokos og papaya. Med vann kanel og ellers mye det samme.

Smak: Vanilje, lett eikebitterhet, noe frukt, jeg tenker på carambola/stjernefrukt, som vel strengt tatt ikke smaker så mye. Pære eller noe sånt på ettersmaken. Smaken endrer seg ikke nevneverdig med vann, annet enn at kokos dukker opp.

Kommentar: Jeg kan jo forstå hvorfor folk er imponert over Kavalan, dette er skikkelig håndverk. Selv synes jeg nesa var mer imponerende enn smaken, den virker litt «død». Det kan være styrken, selvsagt, de kunne gjerne tappet på 43 eller 46 prosent…

Takk til Trude og Roar for smaksprøven.

White Horse 70° Proof

Siden merkingen på etiketten er som den er er denne flaska med White Horse fra tidlig 70-tall en gang (senest).

Nese: Søtt, toffee, hint av røyk. Mer svidd lukt med vann, men etterhvert også noe litt fruktig, kanskje eple.

Smak: Brent sukker med eikeflis. Jo mer vann jeg tilsetter, desto mer svidd smaker den, inntil den tipper over og åpner for en fruktig tone (men fortsatt svidd).

Kommentar: Smaker i alle fall ikke som noen moderne blend jeg har smakt. Sofistikert er den dog ikke, men helt klart noe å skjenke ved bålet i høstmørket, for eksempel. Det er alltid spesielt artig å smake gamle whiskytapninger (altså whisky som er tappet for mange år siden, ikke whisky som var gammel når den ble tappet).

Bladnoch 8 år Lightly Peated 58,2 %

Destillert 2. desember 2001.

Nese: Peisild, (malt)sødme. Med vann lukter den mer eik, brødskorpe og kritt.

Smak: Grønn te, noe torvrøyk, eik og malt (særlig skallet av kornet). Med vann smaker den plutselig Non-Stop, med en god dæsj røyk fortsatt.

Kommentar: Milevis bedre enn den 6 år gamle peatede Bladnochen vi har i skapet. Dette er jo i grunnen ganske godt, om enn på den «enkle» siden.

William Cadenhead Single Islay Malt 7 år 59,1 %

Visstnok fra Lagavulin.

Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.

Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.

Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.

St. Magdalene 1982 26 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1982, tappet oktober 2008. DL ref 4712.

Nese: Sprit, lett sitrus og lett maltpreg. Trenger vann! Se der ja, mye bedre med noen dråper vann. Eika er tydelig, i tillegg finner jeg appelsinmarmelade og kalk.

Smak: Malt, eikeplanker, plommekjerner. Med vann blir den rundere, med kalk, mer eik (inkludert en bitter tone) og fruktkompott.

Kommentar: En helt grei dram, men ikke noe som får meg til å gråte over at St. Magdalene ikke eksisterer lenger. Takker ikke nei til påfyll, men tar like gjerne noe annet.