Domaine de la Paleine Saumur Brut 12,5 %

Dette er et nytt vinområde for meg.

Nese: Skifer, frukt (fersken?).

Smak: En viss bitterhet, fruktighet (mer eple på smaken), litt skifer igjen.

Kommentar: God, men mangler gjærdeigpreget som «method traditionelle» hadde fått meg til å håpe på. Likevel, ikke et dårlig bekjentskap. Jeg har fått denne flasken, og den later ikke til å komme fra polet, desverre, så jeg får kanskje ikke tak i fler. Jeg får nyte denne.

Leth Grüner Veltliner Klassik Trocken 2015

Jeg hadde lyst på hvitvin og rasket derfor med meg et par flasker fra Systembolaget i sommer. Jeg var egentlig på utkikk etter riesling, men alle som fantes i hylla hadde alt for mye restsødme for min smak, så da ble det to østerrikere i stedet, en ren grüner veltliner og en blanding av den druen og riesling, begge fra produsenten Leth, begge til en nesten uhyrlig lav pris, 79 SEK per flaske.

IMG_4808

Farge: Blek

Nese: Eple

Smak: Tørr og mineralsk, toner av sitrus og hvite blomster. Skifer.

Kommentar: Veldig bra til prisen, kommer definitivt til å bli kjøpt igjen.

Rabl Grüner Veltliner 2014

IMG_1783

Farge: Blek halmgul.

Nese: Skifer, gule epler, litt haribofersken.

Smak: Mineralitet; den gir inntrykk av salt, rett og slett. Grønne epler.

Munnfølelse: Elegant, men fyldig.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap, til den relativt hyggelige prisen 135,- på polet. Kommer nesten helt sikkert til å kjøpe denne igjen. Bekrefter bare at jeg er fan av Grüner Veltliner.

3 Winzer Riesling Trocken Rheinhessen 2014

Jeg fikk lyst på hvitvin, den typen «lyst på hvitvin» som jeg vanligvis får når det ligger an til sene kvelder på verandaen med utsikt til en solnedgang som går over i soloppgang uten at det har vært nevnevedig natt innimellom. Siden verandan i skrivende stund er dekket av en halvmeter snø vet jeg altså ikke helt hvor lysten kom fra, men jeg kan motstå det meste bortsett fra fristelser, så jeg rasket med meg en mer eller mindre tilfeldig Riesling fra hyllene i Bankkvartalet. I etterkant ser jeg at den er «selected by Moestue», det pleier å være lovende.

IMG_1724

Farge: Typisk blek strågul

Nese: Sitrustoner, grønne epler, lett petroleumspreg.

Smak: Sitron og grønne epler, hint av petroleum.

Munnfølelse: Relativt slank og lett til Riesling å være.

Kommentar: Litt mye syre, ellers en ganske enkel, men elegant vin. Langt fra noe bomkjøp, men jeg kommer neppe til å kjøpe den igjen.

Albino Armani Colfòndo Prosecco D.O.C.

IMG_8300

Nese: Klar lukter den friskt av sitrus og hvite blomster. Med gjær får den et (for meg) tydelig vokspreg på nesa, av det gode slaget.

Smak: Tørt og syrlig, med sitron og lett limepreg klar. Syrligheten dempes noe når gjæren ristes ut og også på smaken blir den litt voksaktig, og litt kjeksaktig.

Kommentar: Litt for heftig syrlighet i kombinasjon med boblene, men en fin og frisk aperitif klar. Med gjærrester er den mer avrundet, akkurat som jeg opplevde med den andre colfondoen. Da blir den mer behagelig å drikke, men samtidig hakket tammere i dette tilfellet. Her må jeg prøve meg fram, skjønner jeg. Kanskje jeg skal grave fram litt ost og teste til? Dette er i alle fall en spennende vintype som jeg definitivt skal teste fler varianter av.

Casa Belfi Colfòndo Anfora

Nylig delte en av mine svenske Facebookvenner et bilde av et vinglass med noe som så mest ut som ufiltrert lyst hveteøl, men som han skrev var prosecco. «Tåkete prosecco, den var ny,» tenkte jeg og spurte hva i himmelens navn han egentlig drakk. Sånn var det jeg oppdaget konseptet «col fondo», der den siste gjæringen skjer på flasken slik at det blir gjærrester værende i det ferdige produktet.

jeg hev meg raskt over Vinmonopolets nettsider og kunne konstantere at vi har hele seks å velge mellom her på berget. Jeg bestilte to litt på måfå (ok, da, med et halvt øye på importør og pris), og i kveld har jeg tenkt å teste den ene. Et sted leste jeg at man skal dekantere vinen og la litt være igjen i flasken sammen med sedimentene «to be enjoyed separately». Importøren av denne, derimot, sier «vend flasken før åpning». Jeg skal gjøre litt både og, først glass helles av uten «grums», og så vender jeg flasken (med egnet kork satt på først, selvsagt).

Før vending
Før vending

Casa Belfi Colfòndo Anfora 10,5 %

Farge: Blek gyldengul. Ingen merkbar tåke i første glass. Tydelig tåke etter vending, lekkert ugjennomsiktig. Farge omtrent som ufiltrert lyst hveteøl.

Nese: Mineralsk, litt skiferaktig, grønne epler og salt. Mineraliteten blir om noe tydeligere etter vending, og jeg synes også det dukker opp litt appelsin.

Smak: Vel, søt er den ikke! Syrlig, sitron, hvite blomster, umodne Granny Smith og lett anslag av stein. Etter vending er smakene mye av de samme, men det er helt klart noe mer her, noe tørt, lett mineralsk, steinstøvaktig.

Munnfølelse: Dekker munnhulen med en fin tørrhet.

Kommentar: Jeg satt og ønsket at mer av mineraliteten fra lukta gjorde seg gjeldende på smaken før vending, det ble litt mye sitron/syre og litt lite «tørrhet», synes jeg. Men med grumset godt blandet ut i vinen er konklusjonen en annen, sedmimentene har dempet den verste «surheten» og tilført noe mye mer interessant. Konklusjonen: Her blir det mer col fondo i tiden framover.

Etter vending
Etter vending

Marcel Pierre Brut Champagne

Billig-champagne! En Mona tipset om her nylig, og en grei en å plukke med seg når jeg var på utkikk etter bobler til MGP-finalen (bobler må man ha!). Vinen har i følge polet denne sammensetningen: Pinot Noir 60%, Pinot Meunier 30%, Chardonnay 10%.

I anledning dagen
I anledning dagen

Nese: Gule epler. Noe som minner om appelsin og appelsinskall.

Smak: Frisk og tørr, vinterepler og sitron.

Kommentar: God, og helt utmerket til den nette sum av 229 kroner, men jeg savner kanskje noe oomph, og ikke minst autolysepreget. Både Mona og polet skal ha det til at det er kjeks på nesen, men jeg kan ikke si at jeg kjenner det, og i alle fall ikke i tilstrekkelig grad. Likevel, til den prisen skal du ikke se bort fra at den havner i handlekurven igjen en dag.

Et mer konvensjonelt glass-og-flaskebilde
Et mer konvensjonelt glass-og-flaskebilde

Charles Smith Kung Fu Girl Riesling 2013

Denne dukket opp på vinlotteriet forrige uke, og når jeg vant og fikk velge først var det liten tvil om hvilken flaske som skulle med meg hjem. Jeg mener: Amerikansk Riesling? Spennende!

kungfugirl

Nese: Friskt og litt skarpt av epler, sitrus og noe mineralitet ( jeg synes det lukter litt salt og bittelitt petroleum).

Smak: Grønne epler, sitron og appelsinskall.

Kommentar: Snadder. Det lille bittet av bitterhet på smaken gjør seg, for det balanserer på sett og vis syrligheten.

Skål! Del 3: Riesling

I dag er jeg forutintatt. Ikke om den enkelte vin, vel til en viss grad, men nå har jeg fått Arve til å servere dem blindt, men om druen. Jeg liker Riesling. Jeg pleier i alle fall å like Riesling. Så får vi se, da.

IMG_5073
Fasit: C B A

Vin A: Molitor Zeltinger Sonnenuhr Kabinett 2013

Nese: Gule epler og petroleum.

Smak: Sitron, litt stikkelsbær og skifer. Etter å ha smakt de andre smaker den også grapefrukt.

Munnfølelse: Slank, men rimelig intens, i alle fall er syrligheten det.

Kommentar: God, men med litt stor overvekt av sitron og syrlighet på smaken.

Vin B: Ehlen Erdener Treppchen Spätlese 2011

Nese: Det lukter rett og slett bensinstasjon. Litt stearinlys også.

Smak: Petroleum, haribo fersken og kunstig appelsinsaft (sånn lagd fra pulver).

Munnfølelse: Fyldig, men ikke veldig intens.

Kommentar: Trenger du et eksempel på hva “petroleum” i vin betyr, kjøp denne.

Vin C: Mantlerhof Wieland Riesling Reserve 2013

Nese: Mineraliteten her går mer mot plast, ellers noe fruktighet, men den er litt anonym.

Smak: Grønne epler og kunstig eplesmak,

Munnfølelse: Fyldig, det som sitter igjen ligner mye på det litt intense eplesyrlige som sitter igjen etter en skikkelig eplemost. Middels intens.

Kommentar: Nesten overdrevet eplepreg, men den er på mange måter ganske god. Jeg skal teste den til ost, tror jeg.

Det var tre veldig forskjellige viner, langt mer forskjellige enn jeg hadde ventet. I dag likte jeg nok C best, selv om jeg tror den vil tjene på å drikkes sammen med mat av noe slag. B var for intenst petroleumsaktig på nesen og for søt og kunstig fruktsmakaktig på smaken. A likte jeg i utgangspunktet, men den er hakket for syrlig/lett bitter på smaken til å være god i lengden.

Jevnt over er jeg vel litt skuffet, og det er interessant at jeg med såpass velvillig innstilling i utgangspunktet ikke fant mer å bli begeistret for. Kanskje enda rarere er det at jeg har drukket både Molitolen og Ehlenen før og likt dem bedre enn jeg gjør nå. Dagsform? Ikke helt innstilt på hvitvin? Det er mulig jeg burde hoppe fram til rødvin og så ta opp hvitvinstråden igjen litt lenger ut på sommeren?

 

Chakana Malbec 2013

Visste du at det var Verdens Mabec-dag i dag, 17. april? Ikke jeg heller, før jeg leste om det på Godt i glasset, men det slo meg som et passende utgangspunkt for fredagens vinshopping.

IMG_5260Farge: Tydelig fiolettskjær i det røde.

Nese: Blåbær og litt kirsebær, litt tørt, jordaktig preg,

Smak: Blåbær, litt mørk sjokolade og hint av lakris. Syrlig.

Munnfølelse: Tørrhet i hele munnhulen og god fyldighet.

Kommentar: En helt grei fredagsvin. Kan fort bli kjøpt igjen.