Julekalender 2018 luke 19

Forkjølelse og blindsmaking er en dårlig kombinasjon. Men nå tror jeg kanskje nesa er på stell igjen. Luke 13 til 18 får jeg ta etterhvert, men i dag er det den 19.

Nese: Noe jeg etterhvert identifiserer som lett torvrøyk, litt løsemidler og noe tropisk frukt. Med vann tenker jeg branntomt. Det er sot, men det er en del annet rart også, ting som ikke nødvendigvis skulle ha luktet brent.

Smak: Tydeligere røykpreg, men også… messingpuss? Noe sånt. Skarpere røyk med vann.

Kommentar: Nei. Det er ikke alltid det at jeg er peatfreak gjør at en røyka whisky automatisk faller i smak. Dette synes jeg ikke var noe godt i det hele tatt. Og hva det er? Nja. Relativt ungt, under ti år, sannsynligvis rundt 55 % eller noe sånt og eks-bourbon, og fra… vel, et eller annet sted. I Skottland kanskje til og med, men jeg er ikke sikker.

Fasit: Glenglassagh 2009 tappet for NMWL Forum, visstnok. 7 år gammel, 54,7 %.

Glen Moray Peated 40 %

Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.

Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.

Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.

Lesestoff til helga #167

Whisky

Godstolen: Eller på gulvet foran peisen? Hva med et dytt for å lese – og diskutere – flere whiskybøker? The Edinburgh Whisky Blog prøver seg med lesesirkel, og bok for oktober er Iain Banks Raw Spirit, en bok jeg har lest og likt, men ikke skrevet om. Den tåler alltids en gjenlesing, så jeg har en intensjon om å hive meg med.

Sider

Storbritannia: Hva skjer når en sidersommelier smaker industri(såkalt)sider blindt? Vel, jeg fikk noe å strekke meg etter angående smaksnotatformuleringer, i alle fall.