Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Kjøpt på en Sainsbury’s Superstore i London.
Nese: Frisk, tørr eplelukt med et hint av sitron og stikkelsbær.
Smak: Tørre gule epler (om slikt finnes). Kandisert, men syrlig, sitron og en smule grapefrukt-beskhet.
Kommentar: Veldig ren og klar både på nesa og smaken. Noe av det beste jeg har smakt fra Aspall (og de pleier ikke å være dårlige).
Kjøpt på Waitrose, Westfields, London.
Nese: Melne, rødlige hageepler, men samtidig lukter det tørt.
Smak: Både melne epler og syrligere grønne, litt sitronsaft også.
Kommentar: Smaken er god, men sideren oppleves litt tynn, nærmest utvannet. Det har nok mye med alkoholstyrken å gjøre, og hadde jeg hatt valget ville nok Old Rosie funnet veien ned i handlekurven oftere enn Rosie’s Pig.
Wilce’s er en familiebedrift i Ledbury, Storbritania. Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green.
Nese: Epler, men med litt hubba-bubba-preg.
Smak: Gule epler og epleskall. Litt sitronsyrlighet som tipper litt i retning av bruspulver.
Kommentar: Jeg ville aldri beskrevet denne som søt, den har eplesødme, men også mer en nok tørre toner til å balansere dem. Sammenlignet med en standard skandinavisk «medium dry» er den knusktørr. Samtidig får jeg jo godteriassosiasjoner både på lukt og smak, så kanskje søt ikke er feil likevel? Litt spesiell, og ganske god.
Akkurat som Somerset Gold er denne også fra The Shepton Mallet og den er da kjøpt på den andre butikken, hvilken det nå var. Denne skal være «Rich Medium Dry».
Nese: Eplesider. Den lukter mindre enn «Gold».
Smak: Det smaker mest tørt. Joda, det smaker eplesider, men det er liksom tørrheten som dominerer smaksbildet, uten at den er munnsnurpende tørr, heller.
Kommentar: Som med Gold er den vel rett og slett litt for tynn til å bli noen stor hit. Den tørre karakteren er der, men den trenger mer grunnlag og dybde. Helt grei drikke, men det er også alt.
Sider fra The Shepton Mallet Cider Mill, som eies av Magners GB og produserer et helt lass med sidermerker, blant annet Addlestones, Blackthorn og Ye Olde English. Kjøpt på enten Sainsbury’s eller Waitrose (jeg kjøpte en Chaplin & Cork’s på hver av dem, men jeg husker ikke hvilken butikk som hadde hvilken variant). I følge etiketten «Full bodied Medium».
Nese: Tørre, men røde epler.
Smak: Solid eplemost med tørt siderpreg.
Kommentar: Du smaker både at det er skikkelig most i bunnen og at den inneholder alkohol. Det er minst to pluss i min bok. Kunne vært både tørrere og mer kompleks, første slurken var veldig god, men jo mer jeg drikker jo tynnere virker den. Grei, men ikke fantastisk, sider.
In ye merrie old england one may have made «cyder». Nå til dags er vel det beste jeg kan si om stavemåten at den er «a bit naff». Eller pretensiøs. Denne sideren er laget av Aspall Cyder, sikkert derav navnet, for Sainsbury’s – en britisk supermarkedkjede.
Nese: Frisk lukt av grønne og gule epler.
Smak: Frisk og lett, tydelig eplepreg og en viss tørrhet som av epleskall fra grønne epler.
Kommentar: Ikke spennende, men ganske god, og veldig lettdrikkelig.
I dag er det Apple Day! På tide med en sider?
Man burde sette seg mer inn i eplevarianter, egentlig. Når jeg kommer i gang med å teste å lage egen sider (jada, snart, snart) blir vel det en dyd av nødvendighet. Når det gjelder britiske epletyper kan du visstnok prøve en ny variant hver dag i seks år og fortsatt ikke ha vært gjennom alle, men de to mestselgende i landet er egentlig fra New Zealand. Mange av de «innfødte» britiske er truede arter, noe Borough Market i London markerer på sin Apple Day-feiring på søndag med et epleamnesti, der publikum kan bytte et vanlig eple mot et sjeldent for å få smake, i følge The Guardian.
En ting jeg vurderte, men ikke gjorde når jeg var i London var å bestille noen sidere enten direkte fra produsentene eller fra nettbutikk for levering på hotellet. Det var delvis fordi jeg var usikker på hotellets velvillighet, men det kunne jeg jo sjekket. Hovedårsaken var faktisk at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle begynne. Hadde The Independents liste over de 10 beste britiske siderene på flaske i forbindelse med Apple Day 2015 blitt publisert for noen uker siden kunne jeg tatt utgangspunkt i den. Jeg har bare smakt en av dem før, den siste på listen. Den likte jeg til gjengjeld VELDIG godt.
Produsert av Carlsberg Sverige, så jeg har ikke så høye forhåpninger til at den skal være noe som ligner på semi dry.
Nese: Pærebrus og søte, gule epler.
Smak: Eple- og pærebrus med et bitt av sitronsaft.
Kommentar: Mja. Sorry, Carlsberg, det krever mer enn litt sitronsaft for å gjøre en sider semi dry. Men det var god brus, dette her. Frisk og fin eple- og pæresmak. Sider er det ikke.
Nese: Tørr siderlukt, røde epler.
Smak: Halvkjedelig standard sidersmak. Ingen åpenbare karaktertrekk.
Kommentar: Fransk? Javel, vanskelig å si med et så anonymt produkt. Ikke vondt, bevares. Lettdrikkelig og helt ok, forsåvidt, men fryktelig kjedelig.
Nese: Søte epler, tipper litt mot honning.
Smak: Mindre søt enn lukta skulle tilsi. Honningassosiasjoner her også, men også tørrhet og nærmest litt fatpreg.
Kommentar: Ganske god, men jeg tror honningen vil bli litt «cloying» i lengden, neppe noe jeg vil orke å drikke flaskevis av (om engang en hel flaske).
Smakt på Vill & syrlig 2015.