Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Veldig fransk sider, det litt rare, søtaktige, krydderaktige eplepreget
Smak: Smaker mye det samme, jeg får litt assosiasjon til karamellisert eple. Bittert epleskall på ettersmaken.
Kommentar: Og denne er «brut». Kilted apple opplevdes mye mindre søt. Denne ble «for fransk» for meg.
Kjøpt i Edinburgh noe sted.
Nese: Eple, hakket friskere enn gjennomsnittet, men likevel med det typiske franske siderpreget, søtlig, lett krydret.
Smak: Mye det samme som lukta, fransk sider, men med et friskere preg. Fargen får meg til å tro at jeg smaker jordbær også, men jeg er vel ikke så sikker på om de hadde dukket opp ved blindsmaking.
Kommentar: Frisk og god, men litt kjedelig. Og for søt for meg, selvsagt. Klassifisert som «Torr och halvtorr», men det sier ganske lite.
Kjøpt på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider.
Det er litt uklart hvorfor denne sideren heter «Cider Vintage», siden det ikke noe som helst sted på flaska står noe om når den er produsert.
Nese: Gule epler.
Smak: Syrlige og tørre grønne epler. Lett eplebitterhet også.
Kommentar: Ganske enkel, men også ganske enkelt veldig god.
Kjøpt på Royal Mile Whiskies, Edinburgh.
Nese: Syrlig duft av gjæret eple.
Smak: Frisk eplesmak, tydelig preg av gjær, med et ganske bittersyrlig bitt som har en litt merkelig karakter.
Kommentar: Og dette kaller de «medium». Men smaken er litt underlig, det minner om ikke særlig søt brus, og vi lurer på om det kan være tilsatt sitronsyre eller noe slikt. Det smaker i alle fall ikke rett fram gjæret eple. Ganske friskt og godt, likevel, men jeg er ikke helt solgt.
Kjøpt i Edinburgh noe sted.
Nese: Av en eller annen grunn tenker jeg Riesling… og sukkerspinn.
Smak: Standard Strongbow, bare at den er tynnet ut med vann, som går over i saftis med pæresmak.
Kommentar: Lukta er overraskende, men litt lovende, smaken er nærmere det jeg hadde forventet. Mindre søt enn fryktet, men det er nesten ikke engang positivt, for da hadde det kanskje vært god brus. Nå er det på samme tid tynt og ubalansert, noe som nesten er imponerende, men resultatet er ikke drikkelig.
Kjøpt på The Cooperative i Campbeltown.
Tillington Hills er egen merkevare for The Co-operative i Storbritannia.
Nese: Røde epler med en tone av bruspulver
Smak: Mye tørrere enn ventet. Tørr, litt bitter, vag eplesmak. Ikke så mye annet.
Kommentar: Nesa tilsier noe mye søtere enn du får, sånn sett er tørrheten en positiv overraskelse, men utover tørrheten er smaken såpass tynn at det hele blir litt… meningsløst.
Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.
Nese: Gule og røde epler.
Smak: Mer ordinær, kommers sider, eplesmak, men mer «sidersmak» uten at den har noe videre spennede ved seg. Middels tørr.
Kommentar: Hadde den vært søtere hadde det blitt for brusaktig, men den er tørr nok til å være forfriskende, bare så alt for kjedelig til å score noe videre høyt.
Kjøpt på Royal Mile Whiskies, Edinburgh.
Nese: Uncle Ben’s Sweet & Sour saus med pasjonsfrukt i stedet for ananas.
Smak: Uncle Ben’s Sweet & Sour saus, men med ekstra eddik og mindre pasjonsfrukt.
Kommentar: Selsomt. Ikke vondt, direkte, men helt feil.
Drukket, fra fat(!), på Bror Bar, Trondheim.
Nese: Røde epler og bruspulver m/eplesmak
Smak: Mye tørrere enn lukta skulle tilsi. Granny Smith og epletørrhet.
Kommentar: Does what it says on the box. God, men Seattle var bedre.
Drukket, fra fat (!), på Bror Bar, Trondheim.
Nese: Frisk eplelukt; grønne epler.
Smak: Grønne epler, passe syrlig og tørr, litt sitruspreg.
Kommentar: Namme. Ukomplisert, men veldig god.
Drukket, fra fat, på Bror Bar, Trondheim.
Det skal bemerkes at jeg akkurat hadde fullført Topp2-versjonen av Topp7, dvs. ca 14 kilometers tur i Bymarka med eldstemann på slep, så også isvannet jeg forsynte meg med smakte usannsynlig godt (men vi har jo verdens beste vann i Trondheim, så det er heller ikke uvanlig). Jeg skal forsøke å få testet denne sideren igjen på et tidspunkt der jeg kan være sikker på at ikke enhver kald en ville smakt himmelsk.