Eric Bordelet Sidre Tendre 2014 3,5 %

IMG_8270

Nese: Fin eplelukt, litt syrlige hageepler.

Smak: Syrlige epler her også, pent balansert, frisk smak.

Kommentar: Veldig lett og frisk, men ikke så søt at det blir bruspreg, og alkoholprosenten er såpass lav at man ikke akkurat kan vente en tungvekter. Jeg liker denne godt, og veldig mye bedre enn jeg likte Bordelets Poiré Granit, så jeg er positivt overrasket på toppen av det hele. Egner seg utmerket i sommervarmen som plutselig har gjort sitt inntog i Trøndelag.

Kjøpt på Systembolaget.

F. et C. Pacory Poiré Domfront 4 %

pacory_poiredomfront

Nese: Friske, gule epler og bartlett pærer. Lett sitrus, appelsin kanskje.

Smak: Bartlett pærer, appelsinmarmelade eple- (eller kanskje pære-) mos og lett preg av kanel.

Kommentar: Jeg tror dette er den første franske perryen jeg smaker. Den skiller seg klart ut fra de franske eplesiderene jeg har smakt, i alle fall. Det blir litt mye syltetøy på smaken, selv om det er appelsinmarmelade det minner mest om. Jeg kunne ønsket meg en del mer tørrhet. Ellers er det

Kjøpt på Systembolaget.

Hardanger Sider Kvasshovden 2014 8 %

Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten «Kvasshovden Tørr Sprudlande», mens på etiketten bak står det «Søtleik: Medium». Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.

kvasshovden

Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.

Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.

Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).

Bonny Doon Querry? 2013 6,9 %

En slags sider laget med 62 % pære, 36 % eple og 2 % quince, eller kvede som det heter på norsk. Siden det er mest pære er det jo en perry, og tar du Qu fra quince og setter sammen med erry fra perry får du Querry, som ligner på en feilstavelse av Query, derav spørsmålstegnet. Ha, ha. Jeg er glad i (dårlige) ordspill, men selv jeg synes dette var å trekke det litt vel langt. Men «sideren» kan jo være god likevel. «Crisp in acidity and just off-dry with an unmistakable quinciness, Querry is the perfect accompaniment to, well, essentially everything,» i følge produsenten. «Off-dry» er vel ikke helt lovende i mine ører, og jeg skal teste den uten tilbehør. Vel, kanskje jeg forsøker med «ostbågar med äkta prästost» litt senere.

querry

Nese: Jeg kan ikke si jeg har noe videre forhold til kvede, men det er definitivt noe uvant over lukten her. Det lukter pære, men med en overliggende duft av… sukat? Eller kanskje dadler? Dessuten svart te. Sannsynligvis kvede, altså.

Smak: Som ventet i søteste laget. Og jeg får fortsatt daddel-assosiasjoner.

Kommentar: Sære greier, men ikke vondt. Det kan bli litt intenst med en hel flaske (og det er 0,75) alene. Derimot tenker jeg at som velkomstdrink eller til lettere matretter (forretten, f.eks.) kunne dette være et artig alternativ.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Westons Wyld Wood Organic Pear Cider 6 %

Når et britisk produkt heter «Pear Cider» og ikke «Perry» ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider «smakssatt» med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.

wyldwood-2

Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er «Orangevin?!» Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt «generisk eplesider».

Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som «søtt appelsinskall», altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.

Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at «pear cider» er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lovløs Cider 6 %

Det er ikke greit å være siderentusiast bosatt i Trondheim når det dukker opp ny norsk sider som bare er tilgjengelig på utesteder i Oslo. Etter en henvendelse til produsenten ordnet det seg heldigvis med en smaksprøve. De melder forøvrig at salget går såpass unna at de er nødt til å fokusere på å levere til de stedene de er inne hos før de gjør videre framstøt ut i landet.

IMG_7094

Først må jeg nevne at jeg synes etikettdesignen er skikkelig kul. Dessuten fikk vaskeseddelen meg til å humre: «Lovløs cider er brygget etter en ni måneder gammel oppskrift. Vi begynte med fem liter i en kjellerbod i Tøyenhagen borettslag. Med god hjelp fra cidermakeren Åge i Balestrand, har vi nå brygget 10 000 liter. Håper du liker den. Vi kan seriøst ikke drikke opp alt selv.»

Nese: Lukten fra flaska var lovende, ren, syrlig eplelukt. I glasset får jeg andre fruktige toner i tillegg, både sitron, jordbær og fersken, litt Haribo-fersken, faktisk.

Smak: Grønne og røde epler, og Pez med eplesmak (av alle ting). Frisk og fin. Betraktelig søtere enn jeg helst vil ha sideren, og jeg lurer på om det er epletypen eller om det «litt sukker» som står på ingredienslista var til søtning, ikke bare til flaskeutvikling av CO2 som jeg først antok. Når det er sagt er den langt fra brussøt, og bør fungere utmerket kald i sommervarmen (om vi får noen sommervarme, da). En litt merkelig bismak finner jeg, som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn fluor med fruktssmak. Ikke vondt, men, som sagt, litt merkelig.

Kommentar: Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på noe tørrere, men med kjennskap til at Lovløs har solgt seg inn på diverse barer i Oslo hadde jeg vel en mistanke om at sideren ville ha mer massemarked-appeal enn de siderene jeg liker best har på det norske markedet (eller et hvilket som helst marked, forsåvidt). Men det er bra. Venn folket til at sider ikke bare smaker brus og så kan vi introdusere tørrere varianter litt etter litt og så er plutselig ekte sider blitt folkedrikke (det er lov å drømme).

Så hvor faller Lovløs på skalaen? Jeg ville nok valgt den framfor de aller fleste kommersielle engelske siderene, og DEFINITIVT framfor Magners (for ikke å nevne ufyseligheter som Kopparbergs), som de fleste steder i Norge er alternativet. Men i en opplyst verden der f.eks. Sognefjord eller Dunkerton’s Organic var tilgjengelig på barene jeg frekventerer ville de vunnet glatt. Vel, så ville jeg kanskje tatt en Lovløs likevel nå og da, for variasjonens skyld.

Jeg heier på Lovløs og satser på at suksessen blir så stor at de kan slippe en «extra dry» for oss gærninger i framtiden.

Mottatt fra produsenten, på forespørsel. Vil du smake er den i skrivende stund tilgjengelig på følgende plasser i Oslo: Tøyengata Bodega, Gaasa, Wurst, Kulturhuset, Postkontoret, Revolver, Pauls Boutique, og BLÅ.

Burrow Hill Stoke Red Bottle Fermented Sparkling Dry Cider 8 %

IMG_6755

Nese: Røde epler, vinterepler, lett hint av kanel (mulig det bare er mengden eple som lurer meg til også å lukte kanel, altså), dessuten litt «farmyard» (eller fjøs, om du vil).

Smak: Den første slurken er et sjokk for tunga, så tørr er den. Deretter begynner det å smake mer, syrlig og tørt, lett metallisk, eplene er en klar avsender. Etter noen slurker er det en viss bitterhet som legger seg bak i ganen.

Kommentar: I følge produsenten er Stoke Red varianten «bone dry and crisp» og de ljuger ikke. Does what it says on the box. Men den bitterheten på smaken ble jeg ikke helt venn med, og det er for lite annet som foregår til at den kan oversees, så det ble ingen innertier. Skulle gjerne testet produsentens andre «single variety», Kingston Black, som visstnok skal være mer kompleks. Stoke Red savnet jeg litt dybde på.