Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Garage Project Pernicious WeedFarge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Reins Drikke

Et av de siste norsk bryggeriene som har fått sine øl ut på markedet er Reins Drikke som ligger i Rissa, Sør-Trøndelag. En del av ølene har vært tilgjengelig på velassorterte utesteder i regionen og i Trondheim en tid – men nå har flaskene også tatt turen over fjorden til Trondheims ledende ølbutikk – Meny Lade.

Det er tre øl som dukket opp for et par uker siden, Brygg #27 (Ale), Brygg #31 (Porter) og Brygg #32 (IPA) – alle til det ikke akkurat rimelige 74,90 per halvliter.

Bak bryggeriet finner vi noen av de samme folkene som lager de særdeles spiselige iskremen Rein Iskrem.

Reins Ale Brygg No 27

Reins Ale Brygg No 27

Farge: Uklar alebrun.

Nese: Gammel jordkjeller, litt sitrus og noe gjær.

Smak: En viss jordaktig fruktighet med et syrlig preg. Nøtter og et lite hint av lakris i bakgrunnen. Rustikk i stilen.

Konklusjon: Ikke helt typeriktig, men et hyggelig og lettdrikkelig øl.

 

Reins Porter Brygg No 31

Reins Porter Brygg No 31

Farge: Svart

Nese: Sjokolade, tørr, bitter, kaffe, lakris

Smak: Lett og perlende. Kaffe, lær, lakris og muligens litt chilli. Bittersjokolade på ettersmaken.

Konklusjon: En enkel porter men typeriktig og ikke for lettdrikkelig. God.

 

Reins IPA Brygg No 32Reins IPA Brygg No 32

Farge: Uklar, dyp gylden.

Nese: Rimelig nøytral. Gode bittertoner, gjær, røde frukter.

Smak: Litt utvannet preg. God bitterkarakterm grei fylde og passende lang ettersmak.

Konklusjon: Grei nok, men lider under 4,7%-grensa. Blir veldig enkel men er godkjent og vel så det som butikk-IPA.

Som en ekstra liten overraskelse kom jeg også over en flaske av deres sterkøl som jeg jo også måtte smake på:

Reins Porter Brygg No 25Reins Porter Brygg No 25 (5.2%)

Farge: Svart, med et kaffe med melk-farget skum

Nese: Lett, kaffe, sjokolade og litt fjøs.

Smak: Perlende og svært lett i anslaget. Smaken kommer sigende etterhvert og har med seg fjøs, lær, tynn traktekaffe og kjip melkesjokolade. Mørk sjokolade og bålkaffe kommer etterhvert.

Konklusjon: Bedre balanse og kraft enn 4,7%-varianten  (Brygg No 31) men mangler intensitet og kraft. Rund og ganske snill variant av porter.

Nøgne Ø Asian Pale Ale

Nøgne Ø begynner å få virkelig bred distribusjon etter å ha blitt innlemmet i Hansa-Borg Konsernet. Selv min lokale Rimi kan nå stille med 5-6 Nøgne Ø-brygg, deriblandt en av de seneste påfunnene fra Grimstad – Asian Pale Ale, der sitrongress er tilsatt.

Nå skal det sies at sitrongress ikke er en favoritt her i huset, så jeg er noe forutinntatt før jeg begynner på smaksnotatet.

Nøgne Ø Asian Pale AleFarge: Uklar dyp gylden.

Nese: Frisk sitrus med litt byggmalt- og hvetepreg. Sitrongresset er der med ikke påtrengende.

Smak: Lett, utvannet sitrongressuppe med litt maltet korn i. Et visst bitterpreg spiller i bakgrunnen.

Konklusjon: Jeg vil ikke kjøpe dette ølet igjen, men ser at nok vil fungere til sushi, lettere asiatiske retter og som leskedrikk for de som ikke har noe imot sitrongress.

Dalarado The Year One

I Dalarna i Sverige ble det startet et lite mikrobryggeri for et drøyt år siden, Dalarado. Mannen bak bryggeriet, Chris Slawson, kommer opprinnelig fra Colorado i USA, der han hadde fiflet litt med hjemmebrygging sammen med venner. Som det så ofte er så sørget kjørligheten for at han gjorde svenske av seg og havnet i Malung (5126 innbyggere), 12 mil sørøst for Trysil. Etter ytterligere noen år med hjemmebrygging og økende kvalitet begynte drømmen om et skikkelig bryggeri å melde seg. Og vinteren 2012 begynte ting og skje og etterhvert kom et 200 liters bryggverk på plass.

I dag produseres omtrent 800 flasker i uka, hovedsaklig av de tre standardølene: Rye Pale Ale, American IPA og Coffee stout. I forbindelse med ettårsdagen ble det brygget er spesialøl – The Year One – en belgisk trippel med kantareller!

Dalarado The Year OneFarge: Klar ravgul

Nese: Duft av en særdeles snill trippel med en biaroma av jord.

Smak: Sært, søtt, vanilje, sopp, jordbær, jordtoner og et hint av gjær.

Konklusjon: Ikke helt vellykket men et morsomt påfunn. Men ser ikke at sopp-øl blir noen verdensschlager med det første.

PS! Om noen befinner seg i Malung under årets største arrangement, Dansbandsveckan (13.-19.juli), så vil det være Dalarado-øl å få i ølteltet i Grönlandsparken – deriblandt noen spesialøl.

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.

Storm brygghus Liten Kuling Weissbier 5,6 %

Farge: Rav, mellomlys.

Nese: Grønne bananer, hint av sitron og melon.

Smak: Malt, litt grønn banan, sitron. Frisk og rimelig syrlig, lite sødme å spore.

Kommentar: Enten er dette en lite typeriktig weiss, eller så var den lett infisert, for det var nesten ingen sødme å snakke om og et ganske så syrlig bitt av sitron. Men godt var det uansett, forfriskende og ideelt i sommervarmen.

Brooklyn Blast! Ale

Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.

Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.

Brooklyn Blast! AleFarge: Klar gylden gul med et oransje preg.

Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.

Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.

Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.