Balder Sognapils

I bygda Leikanger i Sogn og Fjordane finner vi Balder Brygg som består av Knut Njøs, Øystein Meland og bryggmester Joar Njøs. Undergjæra øl er deres spesialitet og de har flere øl tilgjengelige på Vinmonopolet.

Balder Sognapils holder 4.7% og er tilgjengelig i de mer spesialiserte dagligvarebutikkene i Norge samt i lokalområdet til bryggeriet. Undertegnede fant flasken hos Meny Lade i Trondheim.

BalderSognapilsAMLFarge: Lett uklar kobberbrun.

Nese: Lett krydret, malt, kaffe og hint av sjokolade.

Smak: Fruktig med en tørr ettersmak. Kaffe og sjokolade er tilstede og dominerer ettersmaken. Anslaget er fruktig med hint av eple. Behagelig kullsyrenivå og fylde.

Konklusjon: En god lager, men langt fra den mest spennende på markedet. Godt håndtverk i et øl som er behagelig å drikke både en av og i større kvanta. Vil nok også fungere godt til/i mat. Vel verdt en smak.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Stjørdalsbryggeriet CasinoFarge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.

Mack Nordlys

Mack har nylig inngått grossist-avtale med ASKO slik at det er enklere for butikker i resten av landet å få tak i de litt smalere Mack-produktene enn Pils, Bayer og Haakon.

Mack har i de siste utvidet porteføljen sin ganske hardt, hovedsaklig til med leveranser til lokalmarkedet, men nå begynner de å dukke opp i resten av landet også.

En av disse nyhetene er Mack Nordlys, en «Premium Mørk Pilsner» – krydret med flere typer aromahumle som gir en unik og fruktig smak.

Mack Nordlys
Mack Nordlys

 

Farge: Gyldenbrun.

Nese: Lett søtlig med god maltkarakter og hint av krydder.

Smak: Søtlig, krydret med medium til lett fylde. Rimelig ukomplisert.

Konklusjon: Grei dunkel, men skulle gjerne hatt et mer markant humlepreg. Blir vel neppe noe gjenkjøp.

Austmann Aprikos & Miss Saison

I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.

Austmann Aprikos & Miss Saison

Aprikos – Hveteøl med aprikos

Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.

Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.

Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.

Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.

 

Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader

Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.

Nese: Sitron og lime.

Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.

Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.

100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Battle of the Buds

Budweisers var opprinnelig en (tyskspråklig) betegnelse på øl fra Budweis (České Budějovice) i Böhmen (Čechy) i Tsjekkia. Budweiser Bier Bürgerbräu ble grunnlagt i 1792 og produserte Budweiser Bier fra 1802. Anheuser-Busch lanserte sin Budweiser i 1876 etter at Adolphus Busch hadde vært på studietur i bl.a. Böhmen for å få ideer til nye øl. Ryktene skal ha det til at han også tok med seg gjær fra et av bryggeriene i Budweis som skulle brukes til dette nye ølet – Budweiser.

Anheuser-Busch (nå: AB InBev) har i lengre tid vært i konflikt med tsjekkiske bryggeriet Budějovický Budvar (Budweiser Budvar) om rettighetene til navnet. Per 2012 var det 40 pågående merkevarekonflikter og 70 rettslige prosedyrer på gang over hele verden mellom disse to om retten til navnet. Ved utgangen av 2012 hadde totalt 124 saker blitt avgjort, der 89 avgjørelser gikk i fordel av Budějovický Budvar, 27 i fordel av AB InBev og åtte saker endte med forlik eller uavgjort. Budweiser Bier Bürgerbräu har ikke deltatt i konflikten i noen særlig grad etter at staten nasjonaliserte bryggeriet i 1945 og fjernet alle tyskspråklige spor. Bryggeriet ble omdøpt til První budějovický pivovar Samson og alle øl ble omdøpt og navnerettigheter droppet.

EU bestemteBudvsBud1 i 2010 at Budějovický Budvar har enerett på Budweiser-navnet i hele EU, men i Sverige, Storbritannia og Irland kan begge ølene selges som Budweiser. Dette er også tilfellet i Norge. I øvrige Europa må AB InBev selge ølet som Bud.

Men nok om historie, hva er så forskjellen på disse bryggene. Hovedforskjellen på innholdsdeklarasjonen er at i brygget fra USA er ris en viktig del. Visstnok er opp til 30-40% av kornmiksen til Bud ris, tsjekker’n bruker bare malt. Begger holder opprinnelig 5% – mens i Norge er AB InBev-varianten tilgjengelig i 4,7%-utgave, noe den Budvar-varianten også var tidligere. Denne testen utføres på 5%-variantene

BudvsBud2Utseende: Begge ølene skummer raskt opp, AB InBevs bobler er definitivt størst og forsvinner raskest. Bildet er tatt et minutt etter sjenking og begge har minimalt med skum igjen. Flaskene kom direkte fra kjøleskapet og holdt 4-5°C.

Farge: Det er en markant forskjell på fargen. Budvars har en lys gyldenbrun farge som ligner på det meste av annen lager/pils, mens AB InBevs er mye lysere og bleikere. 1-0 til Budvar her.

Aroma: På duft er det bare kullsyre å spore på AB InBevs brygg, etter som temperaturen stiger i glasset blir duften daffere uten at noe mer kommer til. Budvars er frisk og med hint av en viss maltsødme. Ved stigende temperatur kommer et jordaktig preg fram sammen med en litt påtrengende kullsyrearoma og mer av maltsødmen. 2-0 til Budvar.

Smak: AB InBev-brygget er lett søtlig og perlende. Lite smak å finne og den er heller blass og emmen på ettersmaken. Med en litt høyere temperatur blir smaken bare vannaktig.  Bør drikkes så kaldt som mulig. Budvar byr på et dominerende maltpreg og med en ettersmak preget av maltsødme som får besøk av humle etterhvert. Kullsyren er godt integrert. Når det blir varmere begynner kullsyren å bli i overkant dominerende og maltpreget dempes. Humla kommer nok en gang mot slutten. 3-0 til Budvar.

Konklusjon: Ingen av ølene byr på noen særlig smaksopplevelser, men seierherren er soleklar. Budvars variant er et lett og friskt klassisk lagerøl mens AB InBevs er et tynt og pregløst bøtteøl.

Bonusrunde evt. Strafferunde?

Sverige har som de fleste andre land sine særegenheter når det gjelder alkohol. Særlig merkbar er 3,5%-grensen for alkohol solgt i ordinære butikker. AB InBev lager derfor en Budweiser spesielt for den svenske dagligvarehandelen.

BudvsBud3Utseende: Store bobler som forsvinner veldig raskt. Forsvinner totalt på under minuttet. Fargen er enda lysere enn 5%-varianten, fortsatt bleikt.

Aroma: Samme hvilken temperatur det har er aromabildet dominert av kullsyren, ingenting slipper gjennom.

Smak: Vann med kullsyre, med en liten søtlig, metallisk bismak. Bismaken forsvinner når det blir varmere.

Konklusjon: Et bortkastet produkt.

Tilgjengelighet: Budvars 5% er å få kjøpt på Vinmonopolet, AB InBevs 5% er på Systembolaget og AB InBevs 3,5% er tilgjengelig hos de fleste svenske supermarked.

Liefmans Glühkriek 6 %

For å fortsette i det litt søte, ikke-sånt-jeg-vanligvis-drikker hjørnet…

liefmans

Kald

Nese: Pepperkakekrydder, nellik og slikt. Det lukter jul.

Smak: Kirsebærsaft med julekrydder.

Varm (nennsomt varmet til foreskrevne 70 grader av husbonden)

Nese: Kirsebær, eller kanskje egentlig kirsebærsaus, på lang avstand. Krydderne blir mer opplagte når du stikker nesa ned i koppen. Her finner jeg også litt parfymepreg, noe blomstrete noe som ikke gjør seg bemerket på den kalde varianten.

Smak: Litt som en blanding av mørk porter og gløgg. Mindre søtladen enn gløgg som regel er.

Kommentar: Best kald. Varm hadde sikkert gjort seg om jeg var utendørs (der det for en gangs skyld er ned mot -10 i dag). Inne i varm (nok) stue blir alkoholdunsten for ubehagelig på den varme varianten selv om smaken er ganske god ellers. Definitivt ikke noe man drikker store mengder av enten den er varm eller kald. En litt generøs sherry er passe mengde.

Braufactum Marzus 5,5 %

braufactum_marzusNese: Kaffe, karamell, lakris, nybakt knekkebrød.

Smak: Naturlakris, altså ikke så mye selve lakrissmaken som den vegetalske greia i bunnen. Kaffedrops, kaffe, rugbrød, fløtekaramell og mørk sjokolade.

Kommentar: Lagd på vann, malt (karamell og pilsner) og humle. Så mye dybde med renhetsloven i behold må applauderes. Hvorfor importeres ikke denne til Norge (kjøpt på Systembolaget)?

Austmann i ølklubben

I går kveld var det møte i Det gode øls klubb, og Austmann sto på programmet. Mange øltørste medlemmer hadde funnet veien til Diskoteket, og vi fikk servert nesten hele line-up’en (det åttende ølet har Noen drukket opp. Noen er ikke populær i ølklubben akkurat nå).

IMG_3690Vinko Lien Sindelar og Anders Cooper snakket om hvordan de startet bryggeriet, hvordan navnet ble valgt og hvorfor bryggingen kom i gang senere enn planlagt. Siden mange i lokalet hadde vært på lanseringen på Den gode nabo i juli fant de etterhvert ut at de like gjerne kunne åpne for spørsmål. Så vi spurte, og fikk svar, her er det ikke snakk om å holde kortene tett til brystet, akkurat.

Austmanns fokus er ikke ekstremøl på noen måte, de har som formål å brygge «session» øl, det vil si øl du gjerne kan drikke hele kvelden, ikke øl du må finne tre kompiser å dele flasken med fordi en hel flaske blir i meste laget. Derfor er alkoholstyrken moderat og humlemengden likeså. Det siste passer meg veldig godt (ja, det første også, forsåvidt). Som Anders sa om Bastogne i går: «Det skal være drikkelig. Det skal ikke være en saison på 9 % med grevling og LP’er oppi.»

Bastogne er et shut-up-and-take-my-money-øl i mine øyne, og jeg hadde omtrent samme reaksjon på Vestavind, der jeg noterte apple blossom parfymelukt på nesa og mango- og pasjonsfruktsorbet på smaken. Det siste stemmer jo bra, siden det er tilsatt nettopp mango og pasjonsfrukt under brygging. Akkurat passe mye fruktpreg, vil jeg mene, helt perfekt sommerøl. Innertier.

Av de andre ølene liker jeg de tre mørke overraskende godt, både Northumberland, Årevette og Blåbærstout. Sistnevnte har mindre tydelig blåbærpreg enn man skulle vente, men en god og tydelig fruktighet likevel. Her ble det forresten prat om at siden blåbæra var så dyr var det ikke særlig profitt i ølet, men de ville lage det uansett. Publikum mente da at blåbær kunne man jo få tak i i nærliggende skog, og det ble fremmet forslag om ølklubbutflukt med blåbærplukkingsdugnad. 50 kilo trengs til en batch, så hvis alle plukker en par kilo hver skulle det være i boks.

Tre gamle damer og Crater Lake er jeg ikke fullt så begeistret for, de har litt for mye humle for meg begge to. I går fant jeg også en noe metallisk bismak på damene, som trakk ned.

Likevel, jeg kommer nok til å kjøpe en god del øl fra Austmann framover når anledningen byr seg.