Austmann Utpå

Siste butikkbrygg ute på markedet fra Austmann er Utpå, som er kategorisert som en Wit og holder 4.5%. Som vanlig er Meny Lade stedet jeg måtte til for å finne den for et par ukers tid siden.

Etiketten lover et friskt, tørt og høyt karbonert øl, med appelsinskall, sitronpuré og koriander som tilfører friske, fruktige og mildt syrlige toner.

Austmann Utpå

 

Farge: Lett uklar gylden.

Nese: Malt, sitrus (appelsinskall og sitronsaft) og koriander.

Smak: Friskt og sitronpreget. Sitronen overdøver det meste på smaken.

Konklusjonen: Litt mye sitron for dagligbruk, men iskald på en varm sommerdag vil det nok fungere bedre enn delvis temperert på en halvsur fredagskveld.

Grans Utepils

Mens trøndersk sommervær slår mot ruta er det på tide med nok et sommerøl. Denne gangen fra Sandefjord og Remas eget bryggeri – Grans. Deres Utepils er ofte å finne i toppen av tabloidenes sommerøl-tester.

Grans UtepilsFarge: Klar og gylden kobber.

Nese: Litt sur kornaroma, hint av sødme i bakgrunnen.

Smak: Lett og kullsyrepreget pilsner. Noe fylde og en ettersmak preget av sitrus og flat Farris.

Konklusjon: Jeg visste allerede at min smak ikke stemmer overens med tabloidene. Denne vil jeg aldri finne på å kjøpe igjen, men kan vel alltids tvinge ned en boks eller to om noen spanderer og det ikke er noe annet å drikke.

Ukas Ølnytt #1

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har en i en god tid drevet mikrobryggeri som har produsert Røros-ølene på fat for lokal distribusjon. Flaskeøl har blitt produsert hos Atna Bryggeri, som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk eier en liten del av. Nå skal det bygges et fullskala bryggeri i et nytt næringsbygg i Havsjøveien. Brygging er planlagt å begynne i oktober. Arbeidets Rett har hele saken.

Dale i Sunnfjord har lenge vært stedet i regionen for de som er glad i godt øl, Fossen Bryggjeripub åpnet for to år siden og har kunnet tilby tilnærmet egenprodusert øl i tillegg til 150 forskjellige øl på flaske. Men det er vanskelig å få nordmenn til å gå ut uten om fredag-lørdag og særlig for å nyte et glass alkohol eller to i rolige former. 20.august er det dessverre slutt for puben, melder Firda. Driverene skal nå flytte til Skedsmokorset der de nå leter etter passende lokaler for å drive videre i.

I Bergens Tidene har Øyulf Hjertnes skrevet en liten kronikk om Espen Lothe og Kinn Bryggeri med tittelen «Den usannsynlige suksessen«.

Lillehammer Bryggeri har lenge brygget øl for salg i sin egen bar i Lillehammer sentrum, men nå er bryggene også å finne på flaske slik at flere kan få sjansen til å nyte ølene. Dette melder Lillehammer Byavis.

Mange medier, deriblandt Ølportalen, melder om at økningen i antall mikrobryggerier har gitt en manko på humle. Det er særlig humle fra USA og New Zealand kan bli et problem da disse brukes til IPA og andre humledrevne øl. Kanskje en gjenoppliving av de mer maltdrevne ølene er på trappene?

Bryghuset Braunstein i Køge utenfor København skal åpne et opplevelsessenter på Søndre Havn der de i dag har bryggeri og destilleri. Det er den nåværende lagerbygningen som skal renoveres og bli til et senter for øl, whisky, kunst, kultur og opplevelser.

Svenskenes Systembolag holder i disse dager på å legge om ordningen for lokale varer. Dette har ført til en del forvirring og oppstyr i svenske ølkretser. Portersteken har skrevet en sak som oppklarer det meste.

NRK Buskerud har vært en tur innom Haadbryggeriets Ølfestival før åpningstid på fredag.

Founders All Day IPA

Dette er første gang jeg kom over øl fra Founders Brewing Company i Norge. Tidligere har man måttet dra til utlandet for å få fingrene på brygg fra dette håndtverksbryggeriet i Grand Rapids, Michigan, USA.

Har tidligere drukket Porter og Breakfast Stout fra dette bryggeriet, begge solide øl som viser solid håndverk men uten det lille ekstra som gjør den store forskjellen.

Flasken ble funnet hos Bunnpris Elgeseter i Trondheim til den nette pris av 41,90 om ikke minnet mitt svikter meg helt. Litt stivere enn i Sverige (24:40 SEK), men det må man i tillegg bestille en hel kasse om man vil kjøpe den.

Founders All Day IPA - Session AleFarge: Lett uklar lys kobber.

Nese: Humle. Mye aromahumle som balanserer bitterhumlen godt. Litt sitrus og modne bær er det også plass til.

Smak: Lett og humledominert, noe vannaktig karakter. Ganske tynt og lite maltpreg. Lett og frisk bittersmak henger igjen.

Konklusjon: Et godt brygget session ale som man lett kan drikke mange av, med mindre man ikke liker humlepreg.

Iki Beer Yuzu

I jakten på Dutch Beer Week-merke hos Untappd har turen kommet til produktet Iki Beer. Dette ølet er tilsatt grønn te og yuzu – en sitrusfrukt fra det østlige Asia.

Det er et nederlandsk selskap som står bak ølet, men det brygges i Belgia (det er registrert som nederlandsk på Untappd) hos Liefmans om man skal tro den norske importøren – Ratebeer sier den er brygges hos De Proefbrouwerij (og siden Iki Beer selv har en lenke til De Proef på sin hjemmeside skal vi ikke se bort fra at Ratebeer har rett).

Åkke som det skal da være et asiatisk-inspirert øl, brygget i Belgia på oppdrag av et nederlandsk selskap. Det holder 4.5% og er tilgjengelig i velassorterte dagligvarebutikker, og er nesten økologisk.

Iki Beer YuzuFarge: Uklar gul

Nese: Lett, frisk og sitruspreget.

Smak: Emment og flatt anslag med hint av grønn te og sitrus. Smaken av yuzu er det som blir igjen i ganen. Fint lite annet å finne.

Konklusjon: Et lett og delvis fruktig øl uten de store smakene. Passer sikkert greit til sushi, men nå er ikke det noe jeg spiser i noen særlig stor grad. Blir neppe noe gjenkjøp av denne.

Tuborg Sommerøl

Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.

Tuborg SommerølFarge: Klar, lys gul

Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.

Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.

Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.

Emelisse Espresso Stout

Som svoren Untappd-bruker følger jeg med når spesialmerker lanseres. Denne uken er det Dutch Beer Week og for å få det merket må man drikke tre forskjellige nederlandske øl i perioden 15.-25. mai. Antallet lett tilgjengelige øl fra Nederland er ikke stort, men noen er det da: Grolsch, åtte La Trappe-varianter og Emelisse på Vinmonopolet og Iki Beer og de store glassflaskene med Heineken (øvrige Heineken-tapninger i Norge er brygget av Hansa) på velassorterte dagligvareforretninger. Andre finnes sikkert også, men dette var de jeg fant på en kort runde før helga.

Men først ut i denne nederlandske uken er Emelisse Espresso Stout, produsert av Brouwerij Emelisse i Kamperland, beliggende i sør-vestlige Nederland. Der er både bryggeri og restaurant. Ølet er tilsatt italiensk-brent espresso bestående av 90% Arabica og 10% Robusta,

Emelisse Espresso StoutFarge: Svart (EBC 87)

Nese: Tørr kaffe, brent malt, mørke ristede krydderurter, sjokolade og et visst nøttepreg i bakgrunnen.

Smak: Alkoholsterk, tørr, kaffe, mørk bittersjokolade, melkesjokolade og litt syrlige toner på ettersmaken. Ikke all verdens av fylde, hadde det ikke vært for alkoholen kunne det nesten kvalifisert til session ale.

Konklusjon: Alkoholen ble for fremtredende for meg i dette brygget. Det er mulig at dette vil behjelpes ved lagring, det får vi se på etterhvert. Et greit øl.

Aass Ankerpils

Det er sol og sommervær på mange kanter av landet denne helga og vi er på vei inn i den sesongen der mange nordmenn går bort fra sine lyse og lette lagere/pilsnere til fordel for enda lysere og lettere lagere/pilsnere.

Alle de store bryggeriene slenger seg med på dette kjøret hvert år, og befolkningen kjører med. Først ut er Aass Ankerpils – et strågult, friskt og undergjæret øl med et hvitt skum. Skal ifølge bryggeriet passe godt til brokkoli (ok, antar brokkoli-bildet skal representere grønnsaker).

Aass AnkerpilsFarge: Strågul

Nese: Lett syrlig kornsødme. En emmen kornaroma og hint av frukt.

Smak: Lett utvannet bitterpreg, en viss sødme og hint av syrlige fruktdrops.

Konklusjon: Lav bitterhet og fravær av fylde gjør at dette ølet er et man kan drikke bøttevis av uten at smaksløkene utfordres i noen som helst grad.

Sierra Nevada Kellerweiss

Sierra Nevada har lenge vært et av mine favorittbryggerier og de skuffer sjelden når jeg smaker noe nytt derfra. De er ikke de mest spennende, nyskapende eller ekstreme der ute, men lager gode, solide håndtverksøl – litt som Kinn i Norge og Jämtlands i Sverige.

Men når jeg kom over en flaske hefeweizen fra dem dukker skeptikeren opp, kan de virkelig takle dette ekstremt tyske tradisjonsølet? Det korte svaret er ja.

Farge: GSierra Nevada Kellerweissylden uklart. Ufiltrert og med rimelig solid bunnfall som seg hør og bør.

Nese: Lett hvetekarakter med en god syrlighet og en diskret bananaroma.

Smak: Banan, hvete, sitrus og en ganske aktiv karbonering. Er det muligens litt humle som spiller i bakgrunnen? Noe bitterhet er det ihvertfall.

Konsklusjon: Et god hveteøl som ikke skiller seg merkbart fra de tyske, det er muligens noe friskere (humla?). Smaksmessig ligger det nok nærmere Paulaner enn Erdinger, noe som for meg trekker litt ned.

Haandbryggeriet Blåbær

Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.

Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.

Haandbryggeriet BlåbærFarge: Rød-rustbrun

Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.

Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.

Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.