Sierra Nevada Kellerweiss

Sierra Nevada har lenge vært et av mine favorittbryggerier og de skuffer sjelden når jeg smaker noe nytt derfra. De er ikke de mest spennende, nyskapende eller ekstreme der ute, men lager gode, solide håndtverksøl – litt som Kinn i Norge og Jämtlands i Sverige.

Men når jeg kom over en flaske hefeweizen fra dem dukker skeptikeren opp, kan de virkelig takle dette ekstremt tyske tradisjonsølet? Det korte svaret er ja.

Farge: GSierra Nevada Kellerweissylden uklart. Ufiltrert og med rimelig solid bunnfall som seg hør og bør.

Nese: Lett hvetekarakter med en god syrlighet og en diskret bananaroma.

Smak: Banan, hvete, sitrus og en ganske aktiv karbonering. Er det muligens litt humle som spiller i bakgrunnen? Noe bitterhet er det ihvertfall.

Konsklusjon: Et god hveteøl som ikke skiller seg merkbart fra de tyske, det er muligens noe friskere (humla?). Smaksmessig ligger det nok nærmere Paulaner enn Erdinger, noe som for meg trekker litt ned.

Haandbryggeriet Blåbær

Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.

Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.

Haandbryggeriet BlåbærFarge: Rød-rustbrun

Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.

Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.

Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.

Austmann Onkel i Amerika

Etter 15 listeføringer på Vinmonopolet (ok, 4 av dem er sesongvarer i form av juleøl og påskeøl) er tiden kommet for å forsøke seg på dagligvarehandelen. Naturlig nok er Meny Lade stedet man først finner butikkøl fra Austmann i Trondheim.

Først ute er en IPA (kategorisert på Ratebeer som Session IPA) med det klingende navnet Onkel i Amerika. Etiketten lover store mengder humle av typene Centennial og Cascade.

Austmann Onkel i AmerikaFarge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.

Nese: Appelsin (både kjøtt og skall), sitron, sukat og hitn av krydderier.

Smak: Lett med et markant humlebitt som vedvarer. Lette toner av friske (sitrus)frukter og urtevekster. Svakt hint av gjærbakts i bakgrunnen.

Konklusjon: Definitivt en session IPA som kan drikkes i mengder. Vil nok bli en klassiker i sommervarmen for de som er glad i et lite humlebitt.

Kinn Manna

Manna er ifølge de kristnes hellige bok gudegitt eller åndelig næring, noe som passer for et næringsrikt øl. Manna er et Mildt Øl, en Mild Ale. Dette er et tradisjonelt engelsk alkoholsvakt øl (selv om Mild over 6% er registrert) som hadde sin storhetstid på 60-tallet. Walisiske gruvearbeidere var den siste store kjernegruppen for øltypen. Camra har i de seneste årene forsøkt å gjennopplive øltypen ved å fokusere på Mild i mai måned (May is Mild Month).

Kinn er solid forankret i den britiske bryggeritradisjon og Mild var en tidlig ølsort de produserte. Men med utvidet etterspørsel etter de sterke øltypene ble Mild lagt på is inntil vdere. Nå er den igjen tilgjengelig til stor glede for de av oss som kan foretrekke litt svakere øltyper enn Russian Imperial Stout.

I Trondheim er den tilgjengelig hos Meny og også hos Bunnpris Elgeseter. Meny ser ikke ut til å ha innsett av Manna har en lavere alkoholstyrke enn øvrige Kinn øl og priser den deretter (86,90), mens Bunnpris Elgester har den priset til 69,90 (eller deromkring, prisene er tatt ut av hukommelsen).

Kinn Manna Mildt Øl Farge: Mørk, klar brunfarge.

Nese: Lett brent, karamell, kaffe og malt.

Smak: Sjokolade, kaffe, karamell og demererasukker. Lett på kroppen men fortsatt rimelig intens.

Konklusjon: En ganske typisk mild, men med mer råvarepreg. En passende fyldig øl som passer godt til både drikking og mat.

König Ludwig Weissbier Hell

Hveteøl er noe av det mest populære importølet i Norge. De to mest populære er Erdinger og Paulaner. Bak disse to storselgerne er det mange andre å velge på, deriblandt Schneider Weisse og Weihenstephaner fra Tyskland. I tillegg til disse altså da König Ludwig Weissbier Hell. Hell på tysk betyr lys, men å tenke anglofilt er mye morsomere.

König Ludwig Schlossbrauerei ligger i Fürstenfeldbruck i Bayern i Sør-Tyskland og heter egentlig König Ludwig GmbH & Co. KG Schlossbrauerei Kaltenberg. Schloss Kaltenberg selv står for rundt en fjerdedel av den totale produksjonen, mens et mer moderne bryggeri like ved (samme eiere) står for resten. Slottet selv stammer fra 1292 og både slott og bryggeri er i eie av Prins Luitpold av huset Wittelsbach – tippoldebarnet til Bayerns siste konge, König Ludwig III.

I tillegg til egenproduksjonen er det også en viss lisensproduksjon av ølene som markedsføres under Kaltenberg.navnet, og da særlig pilsneren. I Sverige er det Krönleins som brygger Kaltenberg Pils og 3.5%-variantene, mens i Storbritannia brygger Thwaites Kaltenberg. I tillegg brygges det på lisens i Hviterussland, Bulgaria, Russland og Kroatia.

König Ludwig Weissbier Hell

Farge: Lys gylden til å begynne med, går mot herlig uklar gullaktig når man får med bunnfallet (det er en Hefeweissen tross alt).

Nese: Ren hvetekarakter, merkbar sødme.

Smak: Lys og hveteaktig. Et lite hint av banan og tropisk frukt. Eller ren og ukomplisert.

Konklusjon: En ren og pen hvetøl som ikke er overpreget av aromagjær som f.eks. Paulaner og ikke er fullt så kraftig på smaken som Erdinger. Et hyggelig bekjentskap som jeg gjerne slår følge med på varme sommerkvelder.

Balder Sognapils

I bygda Leikanger i Sogn og Fjordane finner vi Balder Brygg som består av Knut Njøs, Øystein Meland og bryggmester Joar Njøs. Undergjæra øl er deres spesialitet og de har flere øl tilgjengelige på Vinmonopolet.

Balder Sognapils holder 4.7% og er tilgjengelig i de mer spesialiserte dagligvarebutikkene i Norge samt i lokalområdet til bryggeriet. Undertegnede fant flasken hos Meny Lade i Trondheim.

BalderSognapilsAMLFarge: Lett uklar kobberbrun.

Nese: Lett krydret, malt, kaffe og hint av sjokolade.

Smak: Fruktig med en tørr ettersmak. Kaffe og sjokolade er tilstede og dominerer ettersmaken. Anslaget er fruktig med hint av eple. Behagelig kullsyrenivå og fylde.

Konklusjon: En god lager, men langt fra den mest spennende på markedet. Godt håndtverk i et øl som er behagelig å drikke både en av og i større kvanta. Vil nok også fungere godt til/i mat. Vel verdt en smak.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Stjørdalsbryggeriet CasinoFarge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.

Mack Nordlys

Mack har nylig inngått grossist-avtale med ASKO slik at det er enklere for butikker i resten av landet å få tak i de litt smalere Mack-produktene enn Pils, Bayer og Haakon.

Mack har i de siste utvidet porteføljen sin ganske hardt, hovedsaklig til med leveranser til lokalmarkedet, men nå begynner de å dukke opp i resten av landet også.

En av disse nyhetene er Mack Nordlys, en «Premium Mørk Pilsner» – krydret med flere typer aromahumle som gir en unik og fruktig smak.

Mack Nordlys
Mack Nordlys

 

Farge: Gyldenbrun.

Nese: Lett søtlig med god maltkarakter og hint av krydder.

Smak: Søtlig, krydret med medium til lett fylde. Rimelig ukomplisert.

Konklusjon: Grei dunkel, men skulle gjerne hatt et mer markant humlepreg. Blir vel neppe noe gjenkjøp.

Austmann Aprikos & Miss Saison

I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.

Austmann Aprikos & Miss Saison

Aprikos – Hveteøl med aprikos

Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.

Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.

Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.

Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.

 

Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader

Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.

Nese: Sitron og lime.

Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.

Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.

100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)