Battle of the Buds

Budweisers var opprinnelig en (tyskspråklig) betegnelse på øl fra Budweis (České Budějovice) i Böhmen (Čechy) i Tsjekkia. Budweiser Bier Bürgerbräu ble grunnlagt i 1792 og produserte Budweiser Bier fra 1802. Anheuser-Busch lanserte sin Budweiser i 1876 etter at Adolphus Busch hadde vært på studietur i bl.a. Böhmen for å få ideer til nye øl. Ryktene skal ha det til at han også tok med seg gjær fra et av bryggeriene i Budweis som skulle brukes til dette nye ølet – Budweiser.

Anheuser-Busch (nå: AB InBev) har i lengre tid vært i konflikt med tsjekkiske bryggeriet Budějovický Budvar (Budweiser Budvar) om rettighetene til navnet. Per 2012 var det 40 pågående merkevarekonflikter og 70 rettslige prosedyrer på gang over hele verden mellom disse to om retten til navnet. Ved utgangen av 2012 hadde totalt 124 saker blitt avgjort, der 89 avgjørelser gikk i fordel av Budějovický Budvar, 27 i fordel av AB InBev og åtte saker endte med forlik eller uavgjort. Budweiser Bier Bürgerbräu har ikke deltatt i konflikten i noen særlig grad etter at staten nasjonaliserte bryggeriet i 1945 og fjernet alle tyskspråklige spor. Bryggeriet ble omdøpt til První budějovický pivovar Samson og alle øl ble omdøpt og navnerettigheter droppet.

EU bestemteBudvsBud1 i 2010 at Budějovický Budvar har enerett på Budweiser-navnet i hele EU, men i Sverige, Storbritannia og Irland kan begge ølene selges som Budweiser. Dette er også tilfellet i Norge. I øvrige Europa må AB InBev selge ølet som Bud.

Men nok om historie, hva er så forskjellen på disse bryggene. Hovedforskjellen på innholdsdeklarasjonen er at i brygget fra USA er ris en viktig del. Visstnok er opp til 30-40% av kornmiksen til Bud ris, tsjekker’n bruker bare malt. Begger holder opprinnelig 5% – mens i Norge er AB InBev-varianten tilgjengelig i 4,7%-utgave, noe den Budvar-varianten også var tidligere. Denne testen utføres på 5%-variantene

BudvsBud2Utseende: Begge ølene skummer raskt opp, AB InBevs bobler er definitivt størst og forsvinner raskest. Bildet er tatt et minutt etter sjenking og begge har minimalt med skum igjen. Flaskene kom direkte fra kjøleskapet og holdt 4-5°C.

Farge: Det er en markant forskjell på fargen. Budvars har en lys gyldenbrun farge som ligner på det meste av annen lager/pils, mens AB InBevs er mye lysere og bleikere. 1-0 til Budvar her.

Aroma: På duft er det bare kullsyre å spore på AB InBevs brygg, etter som temperaturen stiger i glasset blir duften daffere uten at noe mer kommer til. Budvars er frisk og med hint av en viss maltsødme. Ved stigende temperatur kommer et jordaktig preg fram sammen med en litt påtrengende kullsyrearoma og mer av maltsødmen. 2-0 til Budvar.

Smak: AB InBev-brygget er lett søtlig og perlende. Lite smak å finne og den er heller blass og emmen på ettersmaken. Med en litt høyere temperatur blir smaken bare vannaktig.  Bør drikkes så kaldt som mulig. Budvar byr på et dominerende maltpreg og med en ettersmak preget av maltsødme som får besøk av humle etterhvert. Kullsyren er godt integrert. Når det blir varmere begynner kullsyren å bli i overkant dominerende og maltpreget dempes. Humla kommer nok en gang mot slutten. 3-0 til Budvar.

Konklusjon: Ingen av ølene byr på noen særlig smaksopplevelser, men seierherren er soleklar. Budvars variant er et lett og friskt klassisk lagerøl mens AB InBevs er et tynt og pregløst bøtteøl.

Bonusrunde evt. Strafferunde?

Sverige har som de fleste andre land sine særegenheter når det gjelder alkohol. Særlig merkbar er 3,5%-grensen for alkohol solgt i ordinære butikker. AB InBev lager derfor en Budweiser spesielt for den svenske dagligvarehandelen.

BudvsBud3Utseende: Store bobler som forsvinner veldig raskt. Forsvinner totalt på under minuttet. Fargen er enda lysere enn 5%-varianten, fortsatt bleikt.

Aroma: Samme hvilken temperatur det har er aromabildet dominert av kullsyren, ingenting slipper gjennom.

Smak: Vann med kullsyre, med en liten søtlig, metallisk bismak. Bismaken forsvinner når det blir varmere.

Konklusjon: Et bortkastet produkt.

Tilgjengelighet: Budvars 5% er å få kjøpt på Vinmonopolet, AB InBevs 5% er på Systembolaget og AB InBevs 3,5% er tilgjengelig hos de fleste svenske supermarked.

Liefmans Glühkriek 6 %

For å fortsette i det litt søte, ikke-sånt-jeg-vanligvis-drikker hjørnet…

liefmans

Kald

Nese: Pepperkakekrydder, nellik og slikt. Det lukter jul.

Smak: Kirsebærsaft med julekrydder.

Varm (nennsomt varmet til foreskrevne 70 grader av husbonden)

Nese: Kirsebær, eller kanskje egentlig kirsebærsaus, på lang avstand. Krydderne blir mer opplagte når du stikker nesa ned i koppen. Her finner jeg også litt parfymepreg, noe blomstrete noe som ikke gjør seg bemerket på den kalde varianten.

Smak: Litt som en blanding av mørk porter og gløgg. Mindre søtladen enn gløgg som regel er.

Kommentar: Best kald. Varm hadde sikkert gjort seg om jeg var utendørs (der det for en gangs skyld er ned mot -10 i dag). Inne i varm (nok) stue blir alkoholdunsten for ubehagelig på den varme varianten selv om smaken er ganske god ellers. Definitivt ikke noe man drikker store mengder av enten den er varm eller kald. En litt generøs sherry er passe mengde.

Braufactum Marzus 5,5 %

braufactum_marzusNese: Kaffe, karamell, lakris, nybakt knekkebrød.

Smak: Naturlakris, altså ikke så mye selve lakrissmaken som den vegetalske greia i bunnen. Kaffedrops, kaffe, rugbrød, fløtekaramell og mørk sjokolade.

Kommentar: Lagd på vann, malt (karamell og pilsner) og humle. Så mye dybde med renhetsloven i behold må applauderes. Hvorfor importeres ikke denne til Norge (kjøpt på Systembolaget)?

Austmann i ølklubben

I går kveld var det møte i Det gode øls klubb, og Austmann sto på programmet. Mange øltørste medlemmer hadde funnet veien til Diskoteket, og vi fikk servert nesten hele line-up’en (det åttende ølet har Noen drukket opp. Noen er ikke populær i ølklubben akkurat nå).

IMG_3690Vinko Lien Sindelar og Anders Cooper snakket om hvordan de startet bryggeriet, hvordan navnet ble valgt og hvorfor bryggingen kom i gang senere enn planlagt. Siden mange i lokalet hadde vært på lanseringen på Den gode nabo i juli fant de etterhvert ut at de like gjerne kunne åpne for spørsmål. Så vi spurte, og fikk svar, her er det ikke snakk om å holde kortene tett til brystet, akkurat.

Austmanns fokus er ikke ekstremøl på noen måte, de har som formål å brygge «session» øl, det vil si øl du gjerne kan drikke hele kvelden, ikke øl du må finne tre kompiser å dele flasken med fordi en hel flaske blir i meste laget. Derfor er alkoholstyrken moderat og humlemengden likeså. Det siste passer meg veldig godt (ja, det første også, forsåvidt). Som Anders sa om Bastogne i går: «Det skal være drikkelig. Det skal ikke være en saison på 9 % med grevling og LP’er oppi.»

Bastogne er et shut-up-and-take-my-money-øl i mine øyne, og jeg hadde omtrent samme reaksjon på Vestavind, der jeg noterte apple blossom parfymelukt på nesa og mango- og pasjonsfruktsorbet på smaken. Det siste stemmer jo bra, siden det er tilsatt nettopp mango og pasjonsfrukt under brygging. Akkurat passe mye fruktpreg, vil jeg mene, helt perfekt sommerøl. Innertier.

Av de andre ølene liker jeg de tre mørke overraskende godt, både Northumberland, Årevette og Blåbærstout. Sistnevnte har mindre tydelig blåbærpreg enn man skulle vente, men en god og tydelig fruktighet likevel. Her ble det forresten prat om at siden blåbæra var så dyr var det ikke særlig profitt i ølet, men de ville lage det uansett. Publikum mente da at blåbær kunne man jo få tak i i nærliggende skog, og det ble fremmet forslag om ølklubbutflukt med blåbærplukkingsdugnad. 50 kilo trengs til en batch, så hvis alle plukker en par kilo hver skulle det være i boks.

Tre gamle damer og Crater Lake er jeg ikke fullt så begeistret for, de har litt for mye humle for meg begge to. I går fant jeg også en noe metallisk bismak på damene, som trakk ned.

Likevel, jeg kommer nok til å kjøpe en god del øl fra Austmann framover når anledningen byr seg.

Sink the Bismarck!

Når man er i middag hos gode venner og sitter og nyter sin cognac (joda, det går visst an) etter desserten og plutselig oppdager at vertskapet holder på med dette:

IMG_3567

Da finner man fram notisboka.

IMG_3571Nese: Buljong, mørke røde bær, sjokolade.

Smak: Litt bitter, mørk kaffe, sødme i bakgrunnen, rosiner og tørket frukt.

Kommentar: «En helt ny sjanger» som sidemannen bemerket (men samme sjanger som Blend no 5, forsåvidt). Øl er det jo ikke, akkurat, men det funker fint som alternativ til nevnte cognac. Siden det er så kraftig kaffesmak på den kan du hoppe over kaffen også. Vi var 8 på en flaske, det var ganske passe.

Etterpå smakte cognacen forresten utvannet druesaft (jeg hadde en Jon Bertelsen Symphonie Brut XO i glasset). Jeg tror ikke det var cognacen sin feil.

Hello my name is Mette-Marit

Eller: Hello my name is Censored, om du vil. Brewdog fornekter seg ikke.

IMG_3577Nese: Humle ispedd noe jeg nesten ville karakterisert som rødbrus eller Grape Fanta.

Smak: Hakket for bittert for meg, egentlig (noe som forsåvidt er å forvente av en IPA), humla overdøver det meste annet, og jeg kan ikke si jeg legger merke til noe tyttebær, i alle fall ikke uten å lete. Men det har en viss dybde, og er ikke noe dårlig øl (det passer bare min gane litt dårlig).

Kommentar: Gøy å ha flaskene side om side, selv om innholdet er det samme (vi har bare åpnet en). Ikke noen ny favoritt hos meg, kanskje, men det hadde jeg da heller ikke ventet.

Ikke at det har noe med smaken på ølet å gjøre, men kan jeg bare få gi ca hundre plusspoeng for at BrewDogs grafiske designer faktisk har klart å inkludere bindestreken i Mette-Marit?

Nye kraner

a77e3fde00f411e3a25d22000a9e5e2e_7Vi var på Bakklandet for å se på livet under Bakklandsdagene i dag, og tok en pit stop på Antikvariatet. Der hadde de akkurat fått montert disse to kranene i bokbaren, for øl fra Cask, det vil si CAP, Ægir og Mikeller, alt ettersom hva de føler for. Leveransen av fat var forsinket, men vi kan jo glede oss.

Blend No. 5 av Monk’s Cafe & Brewery

blendno5

And now for something completely weird. Beskrivelsen på flaska er altså:

En unik blandning av Monks Russian Imperial Porter, Goose Island Bourbon County Stout Vanilla, Mackmyra Jubileum 2009

Nese: Kaffe, mørk sjokolade, kirsebær? Samt litt fløte og vaniljepreg som gir et inntrykk av en eller annen ganske mektig dessert.

Smak: Det meste av bitterhet er gjemt bak sødmen, for dette er søtt. Vanilje og kaffedrops, men også en viss grad av syrlighet på tunga.

Kommentar: Kunne vært en god erstatning for en kaffe avec, egentlig, her har man alt i ett så og si. Snadder, på sin måte, men det er greit at flaska er liten, det er ikke noe man drikker en halvliter av, akkurat.