Estrella Damm 5,4%

Spansk øl er ofte synonymt med lyse, leskende lagerøl produsert for å drikkes i varmt vær. Slik også med de alle fleste øl fra Estrella – som ikke må forveksles med den svenske potetgullprodusenten ved samme navn.

Estrella Damm produseres i katalanske Barcelona og på både spansk og katalanske betyr Estrella «stjerne».

Farge: Lys strågul

Nese: Fraværende

Smak: Kullsyrert vann med hint av sitrus

Konklusjon: Minner meg om Ramlösa med sitron. Styr unna.

Åbro Lejon 5,9%

Utvalget av lyse lagere på Systembolaget er bortimot uendelig. Små forskjeller regjerer der mange konkurrerer på pris eller design/image. Åbros Lejon forsøker seg også med litt stiørent design, men er en av de som også har litt avvik når det kommer tilråvarene. Her er det 80% pilsnermalt og 20% røstet munchermalt.

Åbro LejonFarge: Lys gylden

Nese: Litt sur maltkarakter.

Smak: Surt og alkoholpreget. En viss sødme som ikke klarer å stå opp til alkoholen.

Konklusjon: Skuffende greier. Hadde muligens vært bedre på lavere styrrke. Sært nok brygges den også på 5,1% for flasketapping.

Omnipollo/Stillwater Schiuma Party 6,8%

Svenskenes mest fremtredende spøkelsesbryggeri har slått seg sammen med det amerikanske spøkelsesbryggeriet Stillwater Artisanal Ales for å skape denne saisonen. Ølet er tappet på Omnipollo-flasker med deres etterhvert lett gjenkjennelige etikettdesign.

Selve bryggingen har skjedd hos De Molen i Nederland. Det er brukt spelt i miksen og i tillegg er ølet lagret fire måneder på (hvit)vinsfat med Brettanomyces.

OmnipolliSchiumaPartyAMLFarge: Lys gylden

Nese: Hvitvin, fruktig syrlighet,

Smak: Frisk, fruktig og syrlig hvitvin med et visst ølpreg.

Konklusjon: Et Vinøl. Ganske så godt. Muligens et stjerneøl for hvitvinsdrikkere.

Helsinge Rököl 5%

I løpet av sommerens ferie kom i nærheten av Helsinge Ångbryggeri, men ikke helt fram (gleden med familieferie). Et av lokalpolene kom jeg dog innom og fikk bunkret lett av deres produkter.

Et av de mer spennende bryggene de produserer er et røykøl. Røkt malt, pilsnermalt, lys og mørk karamellmalt samt røstet malt er brukt, og er også fatlagret en tid før tapping.

Helsinge RökölFarge: Klar brun

Nese: Lettrøkt malt, fersk tobakk, sjokomalt

Smak: Fruktig, sjokolade, lett og delikat røykpreg.

Konklusjon: En lett og delikat utgave av arten. Frisk og leskende for erfarne røykøldrikkere, snill og ikke for skummel for noviser.

Åbro Ekoöl 3,5%

Økologiske øl i svensk dagligvare er det ikke flust av. Åbro fra Vimmerby (Astrid Lindgrens fødeby) har hatt et tilgjengelig i over ti år nå, og lenge var de alene i Sverige om å brygge økologiske øl. Såvidt jeg kan finne ut er det kornet som er økologisk (og svenskprodusert), ikke humla.

Åbro EkoölFarge: Gylden strågul.

Nese: Lett fruktig og kullsyredrevet. Noe sitrus og maltsødme der bak.

Smak: Kullsyrevann med smak av malt og en dråpe fruktblanding.

Konklusjon: Kjedelig øl. Ikke vondt, bare blasst.

San Miguel Especial 5,4%

San Miguel er vel det mest kjente spanske ølet i Norge (med mulig unntak av Cerveza ;-). San Miguel er opprinnelig av filipinsk opprinnelse der et spansk bryggeri med lisens til å brygge San Miguel ble opprettet i 1953 (i Filipinene har det blitt brygget San Miguel siden 1890).

I 1957 ble det spanske bryggeriet gjort uavhengig av det filipinske morselskapet og har hatt forskjellige eiere oppgjennom årene. I 2000 solgte Danone-gruppen bryggeriet til Mahou som da skapte Spanias største bryggeriselskap – Grupo Mahou-San Miguel. I mai 2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Mahou-San Miguel og San Miguel Brewing International Ltd. (nå deleid av filipinske San Miguel Corporation (51,7%) og japanske Kirin Holdings (48,3%)) om verdensomspennende markedsføring av Sam Miguel-ølet.

San Miguel EspecialFarge: Strågul

Nese: Svært lett med hint av sur malt og sitron. Muligens litt tropiske frukter i bakgrunnen.

Smak: Lett anslag med preg av sitron. En flat maltkarakter kommer også til. Litt saftaktig – noen dråper husholdningssaft som er blandet i?

Konklusjon: Ingen smaksvinner, men langt fra dårlig. Som leskende drikke ved 30+ fungerer det godt, bedre enn de fleste norske kommersielle sommerøl i min bok.

Jämtlands Bryggeri

Drikkelig.no har vært på en aldri så liten Sverige-turné i sommer, og det første stoppet var Jämtlands Bryggeri. De har normalt ikke omvisning om sommeren, siden de er færre på jobb (også – eller kanskje særlig – folk som lager godt øl må få sommerferie), men siden vi ikke var fler enn to hadde vi fått en avtale likevel.

Når man kommer til Jämtlands kan det være greit å vite at det som ser ut som hovedinngangen er på motsatt side av der de vil at gjester skal melde sin ankomst.

Håkan tok i mot oss med kledelig «Hell»-t-skjorte. Ved nærmere ettertanke hadde alle de andre ansatte vi så tilsvarende øl på sin skjorte (men varierende design). Man kan dermed spekulere: Lager ikke Jämtland t-skjorter for noen av sine andre øl, eller er det bare det ølet de ansatte foretrekker?

Først fikk vi en tur inn på maltlageret. Jämtland kjøper malten sin fra england, nærmere bestemt Thomas Fawcett. Her var 500-kilossekker av basemaltene og 25-kilossekker av de mer spesielle typene. 800 kilo bruker de per brygg, så det går unna noen sekker i uka. Humle kjøper de fra der de får tak i den, men de bruker ikke så mye amerikansk humle. Akkurat nå hadde de en del fra Bulgaria. Har du drukket noe Jämtlandsøl så vet du at de ikke er med på humlegaloppen, men noe humle må de jo ha i alle fall.

Så ble vi introdusert for meskekaret og kokekaret. De koker i 1 1/2 til 2 timer for mørkt øl, lysere noe lenger. Det mest spesielle var kanskje den eksterne innretningen for å varme opp vørteren med elektrisitet, kjelen er altså ikke direktefyrt.

Bryggeriet har nettopp ekspandert og inne i gjæringslokalet sto det nå ni tanker à 5000 liter og jobbet. De blanke tankene er de gamle, de er fra england, mens de matte er nyinnstallert og er ungarske. Lager, Steamer og Ale gjæres ved henholdsvis 15, 17 og 21 grader og i fra ca 5 til ca 3 dager.

Gjæringskar på rad og rekke
Gjæringskar på rad og rekke

For tiden kjører de ett brygg per dag. Meskekaret er flaskehals i produksjonslinja, og det funderes på om et nytt kar skal anskaffes for å øke kapasiteten ytterligere.

11 lagringstanker har det blitt etter utvidelsen. Håkan forteller at i julestria går det bare ni dager fra mesking til ølet er på flaske, men ellers i året tar de seg litt bedre tid.

Det tappeklare ølet filtreres gjennom celluloseplater, det tar cirka to timer for ett brygg.

Blodfersk Bärnsten? Don't mind if I do.
Blodfersk Bärnsten? Don’t mind if I do.

Tappeannlegget er også rimelig nytt, det ble installert for et år siden. Den største forbedringen er løfteanordningen som løfter et «lag» flasker fra en pall automatisk, før måtte de fore maskineriet med flasker manuelt. Nå er den eneste manuelle operasjonen å flytte ferdig fylte kasser over for transport til Östersund. Ett brygg fyller cirka 7300 halvlitersflasker, og de sendes avgårde med en gang.

For norske ølhunder var kanskje den mest interessante opplysningen vi fikk at de vurderer å gå over til en annen flasketype, nemlig 0,33-flasker. For å få det til må tappeannlegget mer eller mindre skiftes ut, så det er en tidshorisont på minst ett år vi snakker om, men fordelen er at da kan de faktisk eksportere, til Norge, for eksempel. Flaskene de bruker i dag er nemlig panteflasker (husk det, forresten, de har ikke pantemerke, men kan likevel pantes i vanlig automat i butikk i Sverige) og dem har de ikke lov til å sende ut av landet. Blir det til at de skifter, blir det helt slutt på halvliterne, de har ikke stor nok produksjon til at det svarer seg å styre med mer enn en flasketype.

I annen etasje har de lokaler der det er utstilt diplomer for alle prisene de har fått. Et imponerende antall, selv om Håkan innrømmet at det var blitt færre av dem de siste årene ettersom det var blitt fler mikrobryggerier som slåss om dem. De har også en bar med en bardisk laget av en gammel bryggpanne fra Till Bryggerier i Umeå, og her oppe har de mulighet for å ta i mot grupper. Mat kan også ordnes, siden de har takterrasse med grill. Et sted for neste jobbsamling, kanskje?

Balder Porter 6%

Neste øl ut fra Balder Brygg er deres Porter. Den er ufiltrert men har fått såpass lang klaringstid at det ikke er klar og uten sediment. Laget på engelsk humle og palemalt i forskjellige brenningsgrader – inklusive sjokolademalt og røstet malt. Opprinnelig et eksperiment som ble svært så vellykket.

Farge: Svart

Nese: Nykværna kaffe, sjokolade, demererasukker, banan og hint av gjær.

Smak: Fruktig men tørr, i overkant bitter(kan det være kullsyren) god markant kaffepreg, litt kort.

Konklusjon: Meget god. Litt manko på balansen, men anbefales.

Rickys IPA 5,5%

Det første som slår meg er at de har latt seg inspirere litt av etiketten til Fuller’s IPA.

RickysIPAFullersIPADet er Zeunerts Bryggeri (eid av Kopparbergs) som står bak kreasjonen. Den skal passe for den som er ute etter en tradisjonell IPA, men de skriver også at den inneholder mindre humle enn tradsjonen tilsier – men at den er tørrhumlet «for å få fram alle innslag av humlen».

Det er Magnum og Perle som er brukt som humle i tillegg til tørrhumling med Cascade. Av maltsorter er det pilsner-, münchner-, lys karamell- og mørk karamellmalt som er brukt.

ZeunertsRickysIPAAMLFarge: Ravgul

Nese: Lett maltsødme ellers ingenting.

Smak: Som en søtlig pils med litt ekstra humleekstrakt. Litt frukt og flate bittertoner.

Konklusjon: Flaue saker. Får Hansas IPA til å virke nesten ekstrem.

Erdinger Urweisse 4,9%

Erdinger er et velkjent bryggeri for de fleste. Deres Hefeweissen er det mest solgt importølet på Vinmonopolet og er verdens mest solgte hveteøl. Erdinger er noe så sjeldent som et rent hveteøl-bryggeri og brygger på tradisjonellt vis ved å ikke bruke aromagjær som de fleste andre gjør.

Med sin Urweisse derimot gjør de det som de andre gjør. Gjæren er kjøpt inn fra samme sted som de fleste andre hveteøl-produsenter får sin gjær fra, og stilen er ment å være likere de konkurrerende hveteølene – og da særlig hovedkonkurrenten Paulaner.

Erdinger UrweisseFarge: Ufiltrert. Ravgul.

Nese: Banan og appelsin med et preg av hvete og gjær i bakgrunnen.

Smak: Her smaker det hveteøl. Hefen (gjæren) gir også sitt preg. Noen sitrustoner leker i bakgrunnen. Dete hele er rimelig lett.

Konklusjon: Et godt, lett og ukomplisert hveteøl, Friskere enn Paulaner om jeg skal våge meg på en sammenligning.