Et dryss av Pühaste Pale Ale-varianter

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

I forkant av den omtalte Tour de Baltics var vi noen dager på hytta på Finnskogen. Siden jeg da hadde utsikt til å få hjelp til å drikke opp av hele to personer som er mer begeistret for øl med humle i fokus enn meg virket det som en god anledning til å smake seg gjennom resten av Pühaste-ølene (første runde kan du lese her).

Paleriina American Pale Ale 5,7 %

Nese: Litt uggent appelsinskall.

Smak: Ganske store mengder bitterhet, litt appelsinskall, ikke så mye annet.

Kommentar: Kjedelig og ikke særlig godt. Mer hopped amber enn pale ale, dessuten (også fargemessig). Test det om du liker bittert øl, ellers ville jeg styrt unna.

Mosaiik Vienna IPA 6,9 %

Nese: Tørr, lett metallisk, appelsinskallpreget humle.

Smak: Appelsinskall-bitterhet. Litt grapefrukt også.

Kommentar: Ikke vet jeg hva en Vienna IPA skal være, men hadde du sagt det var en (American) IPA hadde jeg sagt den var svært typeriktig. Med andre ord liker jeg den ikke noe særlig (men den har slått greit an blant mine venner på Untappd).

Udu IPA 5,9 %

Nese: Sur humle, spy.

Smak: Bittert, appelsinskall, en syrlig tone og litt muggen appelsin.

Kommentar: Laktose i øl kan være godt det, men her blir det til spy på nesa og er rett og slett off-putting. Ellers omtrent så lite god (for meg) som en IPA bør være.

Ok. Det siste ølet på listen er ikke en pale ale:

Schwarz India Black Lager 5,5 %

Nese: Ikke så mye. Litt røsta malt. Ett eller annet litt fruktig.

Smak: Røsta malt. Litt stoutaktig, men mer humlet.

Kommentar: Hakket for bittert til å bli særlig godt, men langt bedre enn jeg forventet.

To fra Althaia

(Merk: Produktene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

Barlovento Smoke Imperial Stout 10,4 %

Nese: Litt sur kaffe, røykpreg.

Smak: Kaffe, lakris og… skifer? Og litt tjære.

Kommentar: Overraskende behagelig smak. Jeg pleier ikke å være noe fan av røykøl, men her gir røyken mer tjære og stein på smaken enn «røyk» og det kler imperial stout-stilen godt. Både spennede og god, det er ikke hver dag.

Mistral Imperial IPA 8,7 %

Nese: Tørr, metallisk, litt gressaktig humle.

Smak: Det smaker salt lakris. Skal det det? Det var i alle fall ikke det jeg ventet. Noe humlebitterhet er det også, men ikke nok til å overdøve lakrisen.

Kommentar: Vel, om all imperial IPA hadde smakt salt lakris hadde jeg likt ølstilen langt bedre. Denne scorer kanskje ikke så høyt på typeriktighet, med andre ord, men jeg liker den til gjengjeld veldig godt.

Macaulay & Cumming Heritage Glen Oak 6,2 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Beskrevet som «Oaked Golden Ale» så jeg så for meg at den har vært lagret på eikefat, men det viste seg – når jeg åpnet flaska – at eika rett og slett fulgte med i form av en stav satt fast i korken. Orginalt, det skal de ha.

Nese: Parfymert og blomstrete, med malt i bunnen.

Smak: Veldig spesielt. Det er gjenkjennelig som golden ale, men med blomstertoner fra syrin og rose som dominerende karakteristikk.

Kommentar: Om modningsmetoden var orginal er da ølet blitt orginalt også. Jeg tror det er første gang jeg smaker roser og syrin i et øl. Men ut over overraskelsesmomentet har ølet kanskje litt lite å fare med. Det er helt ok, men ikke mer enn det, som drikke-øl snarere enn nippe-øl, og når det kommer på 0,75-flaske bør det liksom helst være noe man har lyst til å drikke mer enn et lite glass av.

Jeg tror vi har en flaske av denne i kjelleren. Den skal få stå noen år, så får vi se hvor mye påvirkning eikestaven har over tid.

Noen øl fra Pühaste

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Det blir nok potensiale for å drikke mer Pühaste om noen få uker, drikkelig.no drar nemlig på Tour de Baltics i år. Så langt øst som til Tartu skal vi ikke, så noe besøk hos bryggeriet får vi ikke til denne gangen (selv om besøk hos bryggerier selvsagt står på programmet), men jeg regner vel med at ølet finnes å få kjøpt i noen av de velassorterte butikkene vi håper å finne.

Pühaste Madame Butterfly Amber 6 %

Nese: Vagt blomstrete, litt roser, litt hylleblomstsaft. Underliggende tørr malt og noe fruktighet.

Smak: Ganske tydelig bitterhet, egentlig ikke så mye annet. Lett fruktighet i form av appelsin og noe jeg hadde kalt karamell om jeg ikke ble så fokusert på bitterheten.

Kommentar: Bittert, ja, men faktisk ikke i overkant sådan, akkurat passe bitter ville jeg sagt. Samtidig kunne man jo kanskje ønsket seg litt mer enn bare bitterhet, samme hvor perfekt kalibrert den er. Helt ok, men litt kjedelig.

Pühaste Vaikus Oatmeal Milk Stout 7,8 %

Nese: Parfymert, litt musk-aktig, og nellik og annet krydderpreg, over sjokolade, eller kanskje helst kakaopulver, for det lukter tørt.

Smak: Parfymert, røkelse eller noe sånt, nellik og julekrydder. Ganske søt maltbase, maltsirupaktig.

Kommentar: Ingen ville blunket om du presenterte dette som et norsk juleøl. Ja, ja, det er jo juli. Litt for parfymert i krydderpreget for min smak, men ikke så verst likevel. Sødmen balanserer noe og gjør det fullt drikkelig.

Pühaste Dekadents Imperial Stout 11,2 %

Nese: God, sterk kaffe, mørk sjokolade. Muligens noe karamellsaus også.

Smak: Definitivt karamellsaus, av den mørke typen. Mer kaffe. Litt vel mye kaffebitterhet, særlig på ettersmaken, som om noen glemte gruten på fatet. Tjære.

Kommentar: I like it. God, tjukk munnfølelse også på denne. Litt mye kaffeaktig bitterhet til å komme inn på topp ti impstoutlista, men det er ikke mye om å gjøre.

Det står fler Pühaste-øl i en kasse her, men de er alle en eller annen mer eller mindre humlet variant av Pale Ale, så de sparer jeg til en kveld jeg kan få hjelp til å drikke opp…

En håndfull sommerøl

Ok, så er et par av disse begrenset somrete i tradisjonell forstand, men når de lanseres på sommeren får de nesten tåle å havne i sommerølkategorien. Og… vi bor tross alt i Trøndelag.

Stokkøy Sommerale (Batch 68) 4,7 %

Nese: Fruktig, sitrusaktig. Mest appelsin, tror jeg.

Smak: Noe malt, appelsin og appelsinskall.

Kommentar: Ganske frisk og fin sommerøl, litt mye appelsinskall på smaken for min gane, men ikke håpløst mye.

Voss Bryggeri Mauritz Hage 4,7 %

Nese: Syrlig bringebærsaft.

Smak: Tydelig bringebær. Mindre syrlig smak enn lukt, desverre. Det er en litt emmen sødme på smaken, særlig ettersmaken, som ikke helt treffer for meg.

Kommentar: Med litt mer syrlighet kunne dette blitt en fulltreffer for sommeren, som det er er det mange andre øl (til og med øl med bringebær) som funker bedre for meg.

Steam Killer Cucumber Ale 4,7 %

Nese: Agurk, særlig agurkskall, og litt gressete humle.

Smak: Joda, agurk smaker det såvisst. Ganske friskt øl, med passe mengde humlebitterhet.

Kommentar: Etter Agurken var jeg litt skeptisk til denne, men det hadde jeg ikke trengt å være, dette er helt ok. Ikke et øl jeg kommer til å kjøpe mange ganger, for å være ærlig ser jeg ikke helt poenget med agurken, men det er absolutt drikkelig og forsåvidt forfriskende i den noe plutselige sommervarmen.

Reins Kloster Lakris Melkshake Stout 4,7 %

Nese: Litt søt lakris, litt kaffe.

Smak: Først smaker det ganske standard stout, litt kaffe, litt røstet malt, men så kommer lakrisen – sånne Pingvin lakrispastiller fra danskebåten – snikende når du har svelget og tar over hele munnen.

Kommentar: Prisverdig særpreg i et øl i butikkstyrke. Liker du lakris kan det ikke unngå å sjarmere. Kanskje ikke et øl du drikken en sixpack av, men utover det en klar vinner fra Reins.

Reins Kloster Mexikake Chili Cake Face Porter 4,7 %

Nese: Porteraktig, litt sjokolade og kaffe, muligens hint av chili, men det siste kan være påvirket av navnet.

Smak: Som med lakrisvarianten smaker det først ganske standard porter, med et lett fruktig preg. Chilien kommer snikende etter at jeg har svelget.

Kommentar: Akseptable mengder chili, men som vanlig sliter jeg med å se poenget med chili i ølet. Chili til ølet, javisst, men ikke i. Men det er min mening. Sett bort fra det er dette langt fra det dårligste jeg har smakt.

Lervig Hazy Days 4,7 %

Nese: Mye humle. Appelsinskall og noe mer grumsete, muligens kattepiss.

Smak: Også mye humle. Appelsin- og grapefruktskall, og grapefrukt. Tørt maltpreg.

Kommentar: Denne forventet jeg ikke å like, og man kan vel regne det som en slags selvplaging når man kjøper blodferskt (bokset 22. juni) tørrhumlet øl med «If you don’t like hops this ber (sic) is better left on the shelf» på etiketten. Sånn sett er jeg positivt overrasket. Lukta har en forstyrrende uggen tone, men smaken er ganske rent fruktig (om ikke akkurat den biten av frukten jeg helst spiser), og det mugne appelsinskallpreget som ofte kjennetegner hyper-humla øl er fraværende. Så ølet er faktisk drikkelig, og er du en smule mer glad i humle enn meg vil jeg gå så langt som til å anbefale deg å teste dette ølet.

Alle ølene er kjøpt på Gulating ølutsalg avd. Trondheim.

Verdens fineste glass?

Ledende tittel? Vel, det var i alle fall kjærlighet ved første blikk når jeg fikk servert Austmann Sour Bananas i splitter ny glassdesign på Naboen under pub-til-pub-runden nylig.

Både jeg og Eva vurderte kleptomani som aktuell løsning for å få med oss glasset hjem, men satset i stedet på den litt mer ærlige varianten: Tigging på Facebook.

Som dere ser signaliserte vi villighet til å betale for oss, da, til vårt forsvar. Etter litt heftig tagging av potensielt hjelpsomme individer endte vi med velsignelse fra både produsent (representert av Thomas) og barsjef (Gøran) om at vi kunne få med oss glass fra Naboen og klarte å overtale stakkaren bak baren til å gi oss hvert vårt. Etter å ha forlatt Naboen oppdaget vi noe Gøran også påpekte på Facebook (som vi så for sent) at det var to forskjellige design. Jeg kom meg tilfeldigvis innom Naboen igjen uka etter, da var Gøran selv på plass, så da gikk det greit å få Draugen utlevert.

Noe senere kunne Tommy melde at han endelig hadde fått leveranse til Gulating-butikken på Byhaven også, så for de av dere som får den samme «shut up and take my money»-reaksjonen vi fikk er det altså håp.

Selv hadde jeg nå begge to, så jeg nøyde meg med å kjøpe matchende øl og tok med meg både øl og glass til hytta:

Austmann Hoppy Blonde

Nese: Metallisk humlepreg.

Smak: Metallisk humle, appelsin og appelsinskall, rrelativt fyldig bakgrunn, esterrikt gjærpreg.

Kommentar: Bra øl i solveggen. Litt dårlig med sol der jeg satt riktignok, men ok øl i alle fall.

 

Austmann Onkel i Amerika

Nese: Nyklipt gress, grapefrukt.

Smak: Grapefrukt, metallisk humle.

Kommentar: Bedre enn jeg husket den, men ingen favoritt hos meg. Jeg vil ha mer malt/gjær i bunnen. Spanderte bort resten til noen som er mer glad i IPA enn meg.

Om designet

Bildene på glassene er hentet fra Austmanns nye boksdesign, lansert tidligere i år. Det er Skurktur som står bak det grafiske uttrykket på boksene, og dermed illustrasjonen på glasset. På andre siden av glasset står det Austmann, i logo-fonten som er designet av Ståle Gerhardsen.

Noen nye øl i butikk

En liten tur innom Gulating fører gjerne til noen nye øl i sekken.

Ego Brygghus Lidenskapelig Sommer (Batch 248) 4,5 %

Nese: Plenty pasjonsfrukt.

Smak: Pasjonsfrukt med en bismak av øl.

Kommentar: Kan vel kalles en sommerøl, ja. Frisk og god. Nesten litt mye pasjonsfrukt, det er lite ølpreg igjen.

Ego Brygghus Blåweiss (Batch 245) 3,6 %

Nese: Muesli med en god andel tørkede bær.

Smak: Smaker friskere enn den lukter. Ganske generelt bærpreg og litt muesli-følelse på smaken også.

Kommentar: Skal du ha øl til frokost er dette et opplagt valg. Ellers… tja, det er jo ikke vondt, men tross at smaken er friskere enn lukta oppleves det ganske søtt, så jeg foretrekker nok andre varianter når jeg skal leske strupen i sommer.

Evil Twin Brewing Mission Gose 4 %

Nese: Mint-aktig, litt Mojito-vibber.

Smak: Salt og syrlig og dessuten et tydelig preg av eukalyptus.

Kommentar: Spesielt, men ganske godt. Og sikkert enda bedre i solveggen (i kveld regner det i Trøndelag). Skal kjøpes igjen i sommer.

Beerbliotek Nah… Just had some ice cream #178 3,5 %

Nese: Lett bærpreg, litt metallisk.

Smak: Syrlig og friskt. Litt bærpreg, men ikke identifiserbart.

Kommentar: God og frisk berliner. Works for me.

Beerbliotek What’s better than eating a mandarin #168

Nese: Mandarin og ingefær.

Smak: Syrlig, litt mandarin.

Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Synes det burde vært mer merkbar ingefær på smaken.

De Molen Mout & Mocca 11,6 %

Nese: Kaffegrut som er igjen i kanna når du har helt av kokekaffen. Hint av mørk sjokolade.

Smak: Kaffe! Hint av fløte. Bitter kaffe og mørk sjokolade. Minner meg om den tonen i mormors varme sjokolade (som alltid ble lagd med Freia Selskapssjokolade) som jeg egentlig ikke likte som barn, men som jeg a) liker nå og b) får tidenes nostalgikick av.

Kommentar: Jeg fikk lyst til å grave fram mormors kakaokopper og lage varm sjokolade. I’m lovin it.

Drukket fra fat på Den gode nabo, Trondheim.

Ægir Minus 0,5 %

I passe tid til sesongen for potensielt finvær og øl-i-sola-situasjoner hvor alkoholfritt gjerne kan komme til sin rett lanserer Ægir et alkoholfritt øl på boks.

Nese: Relativt bra med humle; appelsinskall og litt grapefrukt.

Smak: Friskt, men også litt metallisk, litt kjøleskapsrim. En del humle på smaken, også her går det mye i appelsinskall.

Kommentar: Tror ikke dette blir mitt førstevalg i sommer, dessverre. På boksen står det at ølet skal ha «mjukt, fint kornpreg», men jeg synes nok det kunne smakt en del mer malt og korn enn det gjør. Det blir litt tynt, og humla tar overhånd. Det der kjøleskapsrimpreget gjør seg heller ikke, jeg antar det også kommer av humla, men jeg får litt følelsen av å drikke øl som har stått åpnet i kjøleskapet lenge nok til å ta til seg smak.

Stokkøy Bryggeri Kayak Wit 4,7 %

Nese: Tørt og litt syrlig.

Smak: Tydelig malt. Tørr, sitrusaktig, lett metallisk humle.

Kommentar: En rimelig klassisk wit. Tror jeg må ta en blindtest av denne mot Ægir sin på noe tidspunkt, for førsteinntrykket er at dette kan være kandidat til «jeg trenger et par øl til en middag der fokuset er noe annet sted»-øl for meg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.