Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.

Juleøl 2017 del 4

I del fire (tre, to og en) går vi ned i styrke (butikkøl) og tar en kvartett fra Qvart. Samtlige øl er brygget av Kim Odland (Black Cat Brewing / ABC Brewing / særs erfaren hjemmebrygger) for Dragur (varemerke tilhørende Gulating Bryggeri) hos Qvart Ølkompani i Kristiansand. Samtlige øl er kjøpt hos Gulating i Trondheim (Berliner Weissen hos butikken på KBS Sirkus Shopping).

Bryggene har fått navn etter julenissens reinsdyr (som igjen har sine populariserte navn fra diktet «A Visit from St. Nicholas» (bedre kjent som «Twas the Night Before Christmas») fra 1823 (opprinnelig puplisert anonymt, senere gjort krav på av Clement Clarke Moore selv om mange nå mener at Henry Livingston Jr. var den reelle skribenten). De opprinnelige navnene var Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Dunder (endret til Donder i trykk, senere endret til Donner) og Blixem (endret til Blitzen i trykk). Rudolph dukket først opp i historien «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» i 1939 mens sangen med samme navn kom 10 år senere.

Så hvor de fem andre ølene er blitt av vet ikke jeg.

Blitzen’s Sour Season 4,5%
En Berliner Weisse brygget med mandarinpuré.

Nese: Ren syrlig duft med et veldig markant preg av mandariner. Her er det syre for alle penga, kun et bittelite hint av sødme er å spore på nesa.

Smak: Frisk, sur og fruktig uten at det blir ekstremt. Her er det god balanse, selv om det kanskje blir litt for surt for de som ikke er tilvant surøl.

Kommentar: Et veldig annerledes juleøl som passer best som en oppkvikker innimellom julens kraftige retter eller som motsats til søte kaker.

Grad av jul: Ett juletrær. Reinsdyr (Blitzen) på etiketten er det som trekker opp, men gul skjorte, rød (refleks)vest og pannebånd minner mer om en animert karakter henter ut fra en kung-fu film fra Hong Kong.


Rudolph’s Hoppy Christmas 4,5%
Et American Red Ale uten noe fiksfakseri.

Nese: Lett fruktig med et godt humlepreg av både bitter- og aromahumle.

Smak: Lett og fruktig maltpreg med et markant humlepreg med hovedvekt på bitterhumle. Det er god balanse som gir et friskt og rikt øl.

Kommentar: Klassisk rødøl av den delikate typen. Anbefales til feit mat og søte kaker på etiketten, noe som sikker kan passe (særlig den feite maten).

Grad av jul: To juletrær. Rudolf ikledd hipsterantrekk (tykke briller, skjorte, sløyfe og bukseseler – hovedsaklig i rødt, men med en antydning til tartan) er ikke veldig julete men den røde bakgrunnen med snøfnugg trekker opp.


Donner’s Christmas Porter 4,5%
Britisk porter med tilsatt julekrydderier av typene kakao, allspice (allehånde), kanel og muskattnøtt.

Nese: Det er særlig allehånde og muskatt som dominerer mens en lett porteraroma og søtlighet fra kanel og kakao ligger lenger bak. Litt i spisseste laget.

Smak: Igjen er muskatt og allehånde i framgrunnen og dominerer for mye. Porteren er lett og enkel mens kakaoen er veldig tilbakeholden og kakaoen er nærmest fraværende.

Kommentar: For dårlig balanse og for spiss krydderkarakter (blir muligens bedre om den får stå litt – flaska jeg har er brygget 12.10.17 (batch #196) med best før dato 12.10.18.

Grad av jul: Tre juletrær. Mørk grønn bakgrunn med snøfnugg mens reinsdyret  er ikledd en strikkagenser gir godt vintertema (rød sløyfe er på plass – som en vis gammel mann flere ganger sa: «Bow ties are cool»).


Prancer’s Toasted Christmas 4,5%
En toasted oatmeal porter med kakaonibs (kakaobønnebiter).

Nese: Lett og søtlig med et hyggelig preg av kakao.

Smak: Lett og rimelig tørr stout med et litt vannaktig preg (for lav alkoholstyrke). Hyggelig ettersmak.

Kommentar: En hyggelig liten øl men hadde virkelig gjort seg med mer fylde og muligens også mer alkohol.

Grad av jul: To juletrær. Brun bakgrunn med de vanlig snøfnuggene. Denne gangen er reinsdyret ikledd en særs vinteraktig strikkagenser og den sedvanlige (for reinsdyr) sløyfa.

Juleøl 2017 del 3

Del 1 og del 2.

Hansa Juleøl 6,5 %

Nese: Mest malt/vørter.

Smak: Mye malt, litt karamell, litt kaffe.

Kommentar: Dette er en god årgang. Fyldig og godt balansert. Ikke fryktelig spennende, kanskje, men man kan godt drikke noen flasker til julematen.

Grad av jul: Tre juletrær. Dette er veldig typeriktig «norsk juleøl», men mangler det lille ekstra for å skru opp julestemningen sånn på egen hånd.

Dahls Juleøl 6 %

Nese: Litt syrlig, ellers veldig lite.

Smak: Ganske fruktig, sviskeaktig, karamellpreg. Solid maltbase. Litt kaffe.

Kommentar: Hm. Skulle sikkert smakt denne blindt, for jeg har allerede hørt andre som var skuffet over årets, og lar meg muligens farge av det. For, ja, helt ok, men litt for søtt til å være veldig godt helt for seg selv.

Grad av jul: Om du pleier å sette fram vørtertrukne svisker til nissen, sikkert høy, men for meg ender vi nok på skarve to juletrær, og det litt under tvil.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10 %

Nese: Et litt salt sjokoladepreg. What it says on the box.

Smak: Salt… noe. Mer salt lakris enn salt sjokolade, dog. Mørk sjokolade og kaffe på ettersmaken, og særlig kaffen blir hengende lenge.

Kommentar: Nesten så tykk at du må spise den med skje. Et godt øl, men hadde jeg ikke likt saltlakris hadde jeg kanskje blitt skuffet. Eller er det bare meg som smaker det? Jeg får høre med noen lakrishatende venner (joda, jeg har noen sånne – desto mer til meg, ikke sant?).

Grad av jul: Hm. Vel. Det er grenser for hvor julete dette er. Ett litt pistrete juletre, kanskje?

Cervisiam Krampus 10 %

Nese: Gammeldagse fylte sukkertøy og litt kaffe.

Smak: Som nesa, men med noe lakris i tillegg.

Kommentar: Fruktigere enn den forrige, og lite salt. Ellers er de ganske like, og det er kanskje ikke så rart. Godt er dette også.

Grad av jul: Tja. Kan ikke si det ringer i bjeller akkurat. Hakket mer enn den forrige, dog, så et ganske frodig juletre på denne.

Amundsen Rebel King 8,5 %

Nese: Kaffe med et hint av (pepper)kake.

Smak: Kaffe. I fosser. Og hint av (pepper)kake.

Kommentar: Litt mye kaffe, litt lite annet. Godt, forsåvidt, men taper i konkurranse med de to fra Cervisiam.

Grad av jul: Nja. Ett juletre.

 

Juleøl 2017 del 2

Del 1 finner du her.

Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.

Færder Gull 8 %

Nese: Maltpreg. Ribbesvor. Karamellisering, generelt.

Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.

Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Røkelse 7 %

Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.

Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.

Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Myrra 6,5 %

Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.

Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.

Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.

Grad av jul: Tre juletrær.

Kinn Tomasmesse 10,5 %

Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.

Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.

Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.

Grad av jul: Nøtter og nellik? Fem juletrær.

Alle kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Juleøl 2017 del 1

Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.

Austmann Vintersolverv 6,9 %

Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.

Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.

Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Salt lakris med hint av nellik.

Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.

Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.

Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)

Põhjala Jõuluöö 8 %

«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»

Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.

Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.

Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: 1 juletre.

Ægir Eldir 7 %

Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.

Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.

Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.

Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.

Labietis Iezemiete 6%

Labietis er og blir et av mine absolutte favorittbryggerier i Baltikum og et must når man er i Riga. Ikke nok med at bryggeriet er vel verdt et besøk så har de også bar/utsalg på sentraltorget (Centrāltirgus) der man også kan drikke eller kjøpe øl på flaske eller plastikkgrowlere (1 og 2 liters flasker). Hva de har på fat til enhver tid er letttilgjengelig på nettsiden deres: Labietis – today on tap

Iezemietes engleske navn er Indigenous woman og er i utgangspunktet en trippelhumlet pale ale (Citra, Mosaic og Galaxy) som er tørrkrydret med vaniljestenger fra Madagaskar.

Farge: Gyllen gul med en herlig, tykk skumtopp.

Nese: Vanilje og humle. En lett og delikat pale ale aroma som ligger i bunn. Dette lover godt.

Smak: Humla slår til med en eneste gang, mens vaniljen ligger og spres små sødme- og krydderfrø over ganen. Her er det sitrus, stikkelsbærbusk og vaniljebrioche – småsært.

Konklusjon: Som mange av ølene til Labietis så er de ikke laget for å settes i bås, det blir litt småsært. Langt fra vondt, men heller ikke blandt de beste fra bryggerier, men svært morsomt å smake og tar gjerne en til om noen spanderer. Og selvfølgelig plusspoeng for patentkork.

Krafto Alus Hel’lo Mintonette 4,4%

Så vidt jeg skjønner det er Krafto Alus er varemerke for en serie øl fra bryggeriet Butautų dvaras bravoras i Litauen som igjen er en del av Aukštaitijos Bravorai – en samling av tradisjonelle mikrobryggerier fra den litauske landsbygda.

Hel’lo Mintonette er en amerikansk lys hveteøl (american pale wheat ale) med tre typer humle fra USA iblandet. Ikke lett å tyde skriften på flaska heller.

Farge: Fin og uklar gressgul farge. Pent skum.

Nese: Deigaktig vørterduft. Litt sitrus i bakgrunnen.

Smak: Hveteaktig men fortsatt med deigkarakteren. Små hint av sitrus og røde frukter, men ellers ingenting.

Konklusjon: Ingen høydare. En av de dårligste hveteølene jeg har smakt. Antageligvis er det noe tradisjonelt opplegg jeg ikke har forstått.

Innkjøpt: Maxima XXX Akropolis, Kaunas, Litauen.

Sakiškių Tart Ale with passion fruit 3,5%

Eller da «Rūgštusis elis su pasiflorų vaisiais» som den heter lokalt. En øl som kan selges (og gjør det) i både svenske og norske butikker. Finnes visstnok også i en sterk utgave på 5,1%.

Som alltid publiserer bryggeriet det meste av informasjon om brygget: Pale ale malt, flaked wheat, flaked oats; lactose; Centennial, Citra hops; passion fruit; Wyeast 1056 yeast; water. IBU 8 / EBC 7.

Farge: Herlig ufiltrert og gressgul. Veeldig mye skum, som forsvinner rmelig fort.

Nese: Lett fyrlig med markant laktosepreg og hint av tropisk fruktcocktail.

Smak: Lett, syrlig og med et bittelite hint av frukten. Fruktsmaken blir litt mer fremtredende etterhvert og jeg skal ikke se bort fra at den kommer mer med økende temperatur. Frukten blir etterhvert også litt kvalmende for meg slik at jeg må drikke mer for å få bort den smaken.

Konklusjon: Dårlig balanse og ikke noe samspill mellom surt og søtt. Klarer meg uten flere.

Innkjøpt: Mest sannsynlig Gero Alaus Parduotuvė, Kaunas, Litauen (men også tilgjengelig hos velassorterte ølutsalg i Norge og Sverige).

Svyturys Go Nealkoholinis Judoas 0,44%

Svyturys er et litausk bryggeri som ble grunnlagt i 1784 i Klaipėda på vestkysten av landet. I dag er de en del av Carlberg-konsernet men brygger fortsatt i byen. Brygget er en alkoholfri stout (Judoas betyr visstnok svart) som er lett å finne hos de fleste dagligvarebutikker i Litauen. Kjekt for de av oss som er forventet å kjøre til stadighet.

Go-serien består for øvrig av en pils og en hveteøl. En sjekk i etterkant av boksen viser følgende ingredienser: vann, byggmalt, karamell malt, ristet malt, glukose-fruktose sirup, røkt byggmalt, glukose sirup, humle, naturlig aroma, gjær.

Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.

Nese: Kaffe, sukker og et bittelite hint av røyk langt der bak. Morsomt (kan styre meg for sukker i kaffen dog).

Smak: Søtt, alt for søtt. En viss tørrhet og kaffesmak kommer sigende etterhvert, men det er tydlig at de har prøvd å tilsette sødme som erstatning for alkohol. Heldigvis forsvinner sødmen rimelig raskt. Etterlater seg en enkel og tynn kaffestout,

Konklusjon: Hadde vært en mer enn kurrant alkoholfri øl om det ikke var for den påtrengende sødmen i anslaget.

Innkjøpt: Rimi Hypermarket Liepojos, Klaipėda, Litauen.

4 x Hunter’s Brewery

En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).


Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.

Gammel design
Ny design

Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.

Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup.
Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale.
Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint.
Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde.
Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.

Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort).
Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp.
Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt.
Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish.
Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.

Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker.
Farge: Lys gulbrun med solid skum.
Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den.
Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish.
Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.

Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen.
Farge: Gyllenbrun farge med fint skum.
Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele.
Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig.
Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.