Åre Bryggcompagni

I 2011 var det solide planer om å starte et nytt bryggeri i Åre i Sverige. Men det tok, som det ofte gjør, litt tid før planene bærer frukt. For Åre Bryggcompagni var det lokalene som bød på noen av de største problemene. Et rimelig lokale med god plass og muligheter for utvidelse er ikke bare-bare i Sveriges skiby nummer 1. Heftige eiendomspriser og moguler som Petter Stordalen og Bjørn Dæhlie kan jage enhver til skogs.

Etter et par års leting fant de en nedlagt skole i tettstedet Huså – omtrent en halvtimes kjøring nord-nordvestover fra Järpen, rett ut i skogen. Skolen hadde stått tom i 10 år, men ble nå klargjort til brygging av øl. Juli 2013 ble de første offisielle flaskene tappet og sluppet på markedet. Lokale utesteder og innbyggere tok i mot brygget med åpne armer og den første leveransen til de lokale Systembolag tok raskt slutt.

Sortimentet har hele tiden vært flytende og består i skrivende stund av fem forskjellige øl, hvorav en er et en American Pale Ale (med Summit, Centennial og Citra) som er brygget utelukkende for Ölbaren i Åre. En serie med tre sommerøl ble lansert i april – The Fishing Series. Etikettene har et bilde av forskjellige fiskefluer og bærer også fluas navn. Siste øl er Gilda, en American Pale Ale med Bramling Cross og Citra.
Åre Bryggcompagni

 

 

 

 

 

 

Mayfly Sparkling Ale – 4,7% – Nelson Sauvin, Mosaic og Citra

Farge: Klar og lys gylden.

Nese: Sitrus, humle,

Smak: Flatt anslag, vannaktig. En lett og frisk smak bygger seg opp med et hint av gjær. Litt røde bær og sitrus leker i bakgrunnen. En svak metallisk tone lang bak, men langt fra så plagsom som den har vært hos tidligere brygg.

Konklusjon: Et god og friskt øl der karboneringen er litt vel hard. Leskende.

Emerger Weiße – 4,7% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Uklar, gylden.

Nese: Hvete, varm banan og hint av krydder

Smak: Litt hardt karbonert. Lett med et godt sitruspreg.

Konklusjon: En lett og tynn hveteøl, typisk i stil. Velgjort. Leskende.

Nymph Saison – 5,5% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Lys, bleik gylden.

Nese: Fruktig, sitrus, grapefrukt og hint av malt.

Smak: Grapefrukt, frisk, lett utvannet, jordaktig, hint av gjær.

Konklusjon: En lett og forfriskende saison. Et godt eksemplar av arten.

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.

Klostergården håndbryggeri

Dere trodde vel ikke vi var på Tautra uten å snakke om og smake på litt øl?

IMG_1365

Så mye tid til prat om selve bryggeriet ble det ikke, så her blir det mest bilder. Jeg talte 9 Speidel gjærekar, og de har akkurat tatt i bruk et nytt meskekar. 4 brygg har de brukt det på foreløbig, men hvor mange liter det var på fikk jeg ikke med meg…

IMG_1378
Nytt meskekar til høyre
IMG_1346
Speidel gjæringskar på 525 liter
IMG_1377
Det gamle meskekaret på 200 liter

Vi skulle til Åre for å hente et par ting på Systemet etter at vi hadde vært på Tautra, så vi kunne ikke handle øl i gårdsbutikken, desverre. Der har de selvsagt også bare det ølet som holder butikkstyrke, men vi hadde nok fyllt en kasse eller to om vi ikke hadde skullet krysse grenser senere på dagen. Litt dårlig planlegging fra vår side, det der.

Men i restauranten kan man både få mat og øl. Fem tappekraner har de der, og utvalget varierer selvsagt noe. Vi valgte å smake på to øl som ikke er i standardutvalget. Det første var en wit laget med bare kamille som krydder, og altså uten koriander, med litt Saaz-humle.

Tappkraner i restauranten
Tappkraner i restauranten

Klostergården Kamille Wit 4,7 %
Nese: Merkelig lukt på denne, jeg forsøkte meg med Vademecum, Pomac (brus) eller muligens champagnebrus. Noe bær var det også.
Smak: Malt, syrlighet, multer.
Kommentar: Annerledes er den i alle fall, og svært god. Ypperlig sommerøl, vil jeg si.

I det andre glasset valgte vi en «small beer», brygget på skyllevannet etter en batch barley wine (det høres strengt tatt ikke så godt ut når man sier det på den måten, gjør det vel?).

Litj øl 6,2 %
Nese: Appelsinskall
Smak: Bittert, appelsinskall
Kommentar: God lukt, men litt for bittert for min smak.

Siden det var lunsjtid fikk vi også testet restauranten, vi delte en porsjon feskball (tre baller delt på to ble akkurat passe lunsjporsjon), og kan rapportere at maten var utmerket.

Eller lunsj måtte vi bli med en snartur inn på bryggeriet igjen og teste barley winen som forårsaket Litjølen. Den har ligget en stund på ex-bourbonfat, og sto nå og godgjorde seg på en tank. Helt ferdig var den nok ikke, men det nærmer seg. Forhåpentligvis blir den å få på Bryggerifestivalen i august.

Bourbon cask aged barley wine (rundt 13 %)
Nese: Bourbon, honning.
Smak: Kirsebærsyltetøy, bourbon, honning, malt.
Kommentar: Godt, men litt uferdig. Håper å få testet den til mat.

Men journalisten var mest opptatt av whisky
Men journalisten var mest opptatt av whisky

 

To Tårn bryggeri

Når man skal ha utdrikkingslag for en ølentusiast er det den naturligste sak i verden å inkludere et besøke på et nærliggende bryggeri. Derfor befant jeg meg på To tårn bryggeri i Trondheim forrige lørdag, i godt selskap (nei, jeg var hverken brud eller forlover).

To tårn bryggeri er under oppstart på Marienborg i Trondheim. Det som en gang var vann- og sandtårn som forsynte damplokmotivene har stått tomt og forfalt i over 30 år, men er nå pusset opp på forbilledlig måte og har blitt et særdeles lekkert lokale. Selve bryggingen skal skje i det ene tårnet, utstyret er snart på plass. John Sunde og Børge Barlindhaug, begge erfarne hjemmebryggere, står bak bryggeriet. I opptakten har de brygget først i 50-liters anlegg på Lian, og nå i 100-liters anlegg på Marienborg. Når bryggeriet er ferdig blir tankene på 1000 liter, noe som jo er litt av et sprang. Det blir spennende å se hva som skjer da.

Anders Christensen var på besøk på To tårn nylig og skrev utførlig om det på sin blogg, så jeg skal ikke gjenta alle detaljene, de kan du like gjerne lese der. Her skal du heller få litt bilder, og så notater for det ølet vi fikk smake.

Inngangspartiet i vanntårnet
Inngangspartiet i vanntårnet

Man kommer inn i bryggeriet gjennom vanntårnet, som rommer en knøttliten «pub» i første. Her er det betalingsterminal, noe som kan være greit å vite om du skal på besøk. To tårn har også løyve til å selge sine egne øl (de på butikkstyrke vel og merke) fra kjelleren, så det er mulig å kjøpe med seg veiamat.

Mellom vanntårnet og sandtårnet ligger «gildehallen», et lekkert rom med stor takhøyde som er innredet til smaks- og foredragsrom. Men først går vi bare rett gjennom, for å komme dit det er action…

totårn-1
Børge på vei opp leideren.

Når man skal besøke To tårn er det en fordel om man ikke har høydeskrekk. For å komme seg til alle etasjene i brygghuset er det nemlig klatring i leidere som teller.

totårn-2Heldigvis er det gittergulv, og rommet er ikke større enn at med litt volum på stemmen (noe Børge hadde) kan man fint stå på bakkeplan og høre hva han forteller, noe flere i vårt selskap valgte å gjøre.

1100-liters tank fra Speidel
1100-liters tank fra Speidel
Her er det kaldt
Her er det kaldt

Både kjøling og oppvarming er tenkt gjort med et lukket system med glykol. Anlegget ble testkjørt mens vi var der, og vi kunne bevitne at kjølingen holdt mål, i alle fall.

Speidel tank med hevbart maltrør, sett ovenfra.
Speidel tank med hevbart maltrør, sett ovenfra.
Maltrøret
Maltrøret
Tanken
Tanken
Utsikt for trainspottere
Utsikt for trainspottere

Vi endte til slutt i Gildehallen – uten hverken fall eller besvimelser i leideren – der vi fikk en liten leksjon om hvordan øl brygges og hva som påvirker smaken før vi fikk smake øl. Leksjonen var forøvrig meget kort, tre av seks damer brygger selv, to av oss andre er eller har vært i styret i Det gode øls klubb. Generelt er det vel ikke så ofte man finner et utdrikkingslag bestående hovedsakelig av kvinner det nerdefaktoren på øldiskusjonene blir såpass høy som den her ble etterhvert.

Så, til ølet:

Cream Ale, 4,5 %
Nese: Malt og fruktig humlepreg.
Smak: Mildt og snillt, litt kjedelig. Lett humlebitterhet, lite frukt på smaken i forhold til nesa.
Kommentar: En av de andre hadde fått gjærrester i sitt glass, og det gjorde ølet betraktelig mer interessant etter min smak.

De to første glemte jeg i forfjamselsen å ta bilde av, forresten.

Pale Ale, 5,1 %
Nese: Malt. Mindre fruktig og mer sødme enn på Cream Ale’n.
Smak: Noe mer bitterhet, men balanserende sødme.

totårn-9

Rug-Ipa «Rupa» 4,5 %
Nese: Humle, syrlig, solbær, stikkelsbærbusk.
Smak: Syrlig og bittert, litt parfymepreg/blomstrete, men ikke for mye.
Kommentar: Meget godt balansert.

totårn-10

India Pale Ale, Versjon 1.0, 5,8 %
Nese: Blomster og syrlighet.
Smak: Grei.
Kommentar: Også godt balansert. Grei IPA (jeg er ingen IPA-fan, det bør nevnes).

totårn-11

Milk Stout 5,1 %
Nese: Litt fjøs (eller silo…), det burde kanskje være negativt, men det er det ikke.
Smak: Rundt og godt. Kaffe.
Kommentar: Godt øl!
Kuriositet: Dette ølet fikk Kongen og Dronninga servert til desserten når de var på besøk på Frøya nylig.

totårn-12

Belgisk Høy & Mørk 8,6 %
Nese: (ingen notater)
Smak: Tendens mot mint, faktisk. Malt i massevis.
Kommentar: Farlig god.

Nå har det seg vel slik at et utdrikkingslag litt utpå dagen etter en del glass champagne kanskje ikke er de mest ideelle forholdene for å skrive givende ølnotater. Dere får ha meg tilgitt. Men jeg kan oppsummere med at dette var særdeles lovende. Jeg skulle gjerne drukket mer av nesten alle ølene (IPAen untatt. Jeg kunne drukket mer av den også, men jeg satt ikke og ønsket meg mer). Jeg benyttet sjansen og kjøpte en halv kasse av de to som var å få, Cream Ale og Rug-Ipa, litt for å kunne smake senere i ro og mak, litt for at mannen skulle få smake. To tårn tapper på 0,33-flasker, og prisen var 56 kroner flaska. Hadde det vært mulig hadde jeg nok kjøpt de andre også, men der får man smøre seg med tålmodighet.