Juleøl 2019 del 3

(Del 1 og del 2)

De Tvende Munken VI 6,5 %

Nese: Maltrikt og jordaktig.

Smak: En del malt, noe syrlighet og fruktighet.

Kommentar: Litt for lett, mangler dybde i maltprofilen. Men det er absolutt drikkelig og sannsynligvis et ok matøl (skal teste senere i dag).

Grad av jul: Dette gir meg fint lite julevibber, altså. Ett juletre.

Bådin Tussvatnet 8,2 %

Nese: Malt og krydder, særlig kanel og kardemomme.

Smak: Maltrikt, nellik og kanel.

Kommentar: En hederlig kandidat i klassen «krydret juleøl», men personlig hadde jeg kunnet ønske meg hakket mer sødme i basen.

Grad av jul: Tre juletrær.

De Tvende Munken VIII 8,5 %

Nese: Lys malt, nesten pilsaktig.

Smak: Tja. Lys malt, lett humlebitterhet, noe koriander og appelsin.

Kommentar: Det står kanel på innholdsfortegnelsen. Om man kunne smakt kanelen kunne det kanskje reddet ølet fra å være dørgende kjedelig. Det kan man (dvs jeg) desverre ikke. Så. Ikke dårlig, bare kjedelig.

Grad av jul: En stakkars grankvist.

Nøgne Ø God Jul 8,5 %

Nese: Mørk malt, litt fjøs.

Smak: Brent malt, svidd knekk, kaffe.

Kommentar: Mørkt og mørkbrent. Gjør vel som det hevdes på flaska. Godt balansert og søtt nok til å levere på juleøl-løftet, men kanskje ikke så veldig spennende.

Grad av jul: Fire juletrær.

Nøgne Ø Rød Jul 8 %

Nese: Ikke så mye.

Smak: Mest humle.

Kommentar: Vel, det smaker forsåvidt red ale, så der er de spot on. I følge etiketten inneholder ølet også aprikos og fiken, det kan jeg ikke si jeg merket noe til.

Grad av jul: Rødt, men ikke særlig julete. Ett juletre.

Juleøl 2019 del 2

(Del 1.)

Monkey Brew Very Cherry Christmas Sour 5,5 %

Nese: Kirsebærsaus (sånn ordentlig med hele bær i som er det beste man kan ha på riskremen).

Smak: Kirsebær. Mye syrlighet. Litt bitterhet som gir inntrykket av at noen kirsebærsteiner har blitt med i sausen.

Kommentar: Det er et godt øl. Jeg er glad i kirsebær, men synes ofte at øl med kirsebær blir litt kvalmende, de får ofte litt marsipanaktig preg av en eller annen grunn. Det er det ikke spor av her, bare masse bær og syrlighet.

Grad av jul: Jeg skal være kontrær og si at det er for syrlig til å være julete, selv om det sannsynligvis ville vært kvalmende om det var søtere. Men mens det lukter saus til riskrem smaker det sensommer. Så. Ett juletre (for lukta).

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Litt kaffe, ellers ganske lite.

Smak: Bitter kaffe, mørk sjokolade, lakris og kirsebær.

Kommentar: Maltrikt og mørkt, men med litt for framtredende bitterhet for meg. Ikke vondt, bevares, men ikke innertier heller.

Grad av jul: To juletrær, bare fordi «mørkt og maltrikt».

Lervig Christmas Crush 10 %

Vinner muligens prisen for årets kuleste etikett.

Nese: Gir litt barleywine-assosiasjoner, vinøst, fruktig, maltrikt. Jeg finner også litt knekk og sjokolade.

Smak: Følger opp nesa, men er syrligere. Plommesyltetøy og sviskekompott.

Kommentar: Tja, hva skal man si? Det er jo ikke vondt, akkurat, men jul?

Grad av jul: Ett juletre.

Lervig Naughty & Nice 8 %

Nese: Kaffedrops, malt, knekk.

Smak: Kaffe, mørk knekk.

Kommentar: Det er jo en god doppelbock, det er jo det, men, igjen… Jul?

Grad av jul: To juletrær. Det er tross alt plenty mørk malt.

Reins Kloster Juleøl 5,7 %

Nese: Røkelse og myrra.

Smak: Maltrikt med ingefær, mye lakris og noe appelsinskall på ettersmaken.

Kommentar: Det er vel ingefæren som gir det parfymerte preget på nesa. Det smaker heldigvis ikke parfymert, men jeg er ikke helt overbevist… Er det litt ubalansert, kanskje? Det skal få plusspoeng for å skille seg fra mengden.

Grad av jul: Julete er smakene jo absolutt, så vi slår til med fire juletrær.

Haandbryggeriet The North Sea Maritime Norse Stout 8,9 %

Til en ølkveld hjemme hos oss nylig hadde Eva Beate plukket med seg denne fra polet på City Syd. Delt på 8 ble det ikke mer på hver enn at vi alle ville ha mer, så mandagen etter var hun innom på nytt og tømte hylla, og flaskene ble fordelt til deltagerne.

Nese: Kaffe, mørk sirup, mørk sjokolade med havsalt.

Smak: Salt. Når den først treffer tunga er det nesten som salt sjøvann. I munnen smaker det kaffe og salt lakris. Når du har svelget er det først og fremst salt lakris som henger igjen.

Kommentar: Fyldig, salt og veldig, veldig godt. Neppe noe for lakrishatere. Jeg skal nyte hver dråpe.

Human Rights Fruit Punch IPA 4,7 %

Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights

Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.

Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.

Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.

Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.

Juleøl 2019 del 1

Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.

Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter «terningkast» må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %

Nese: Søtt, daddelaktig.

Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.

Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er «klassisk norsk juleøl» etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.

Grad av jul: Tre juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %

Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.

Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.

Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.

Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Svisker og maltsødme.

Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.

Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.

Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.

Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.

Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?

Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Ægir Fimbul 11,5 %

Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.

Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.

Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.

Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst «vinter» man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?

Del 2 kommer plutselig.

Bryggeribesøk: Põhjala

Tallinn er en bra by for ølentusiaster, og kirsebæret på toppen av kaka, juvelen i kronen, den mest brilliante stjernen på himmelen og så videre er selvsagt Põhjala. Sist vi var i byen hadde de en hjemmesnekret «Speakeasy», denne gangen var det litt mer schwung over sakene.

Selskapet ble startet i slutten av 2011 av fire ølentusiaster. For å forberede seg på jobben besøkte de BrewDog (som vanlige turister, var guiden nøye med å understreke). Der kom de i snakk med Chris Pilkington som hadde jobbet for BrewDog noen år, og rekrutterte ham til stillingen som bryggmester. I 2013 lanserte Põhjala sitt første øl, Öö Imperial Baltic Porter (et øl som for øvrig fortsatt produseres, og som anbefales på det varmeste). Det  første året opererte Põhjala som gjøkbryggeri, eget bryggeri sto klart i april 2014. Det viste seg fort at det var underdimensjonert, med fem gjæringskar på 2400 liter, og utvidelser måtte til, i løpet av de neste to og et halvt årene firedoblet de kapasiteten.

Nabobygget viser (foreløpig) hvordan tilstanden var før oppussing.

Til slutt hadde de vokst seg ut av lokalene i Nõmme-distriktet, og i 2018 flyttet de inn i nyoppussede lokaler i Kalamaja rett vest for Tallinn sentrum. Lokalene ligger i et forfallent industriområde som er i ferd med å regenereres, og i bygget har de ikke bare plass til bryggeri (og mulighet for utvidelse), men også et Tap Room.

Uteserveringen i andre etasje.

Flytteprosessen har tatt tid. De har flyttet ett øl av gangen, for oppskalering krever tweaking av oppskrift. Den første batchen ble brygget i desember 2018, det siste ølet ble flyttet i april 2019. Det siste ølet som ble brygget på gammelt utstyr fikk navnet As Good As It Gets (se smaksnotater nedenfor), og ble lansert uka før vi besøkte Põhjala (dvs uke 27).

Levninger fra tidligere tider preger fortsatt bygget.

I det nye bryggeriet har de to maltbinger à 25 tonn til basemalt. All malten kjøpes forøvrig fra utlandet. Basemalten kjøper de hovedsakelig fra Viking (Finland), som i sin tur kjøper mye bygg fra Baltikum, så det er det nærmeste de kan komme lokale leverandører.

Det nye bryggeriet er nærmest en helt ny verden, de har gått fra «oppskalert hjemmebryggeri» til hypermoderne industrielt bryggverk. Det betyr selvsagt ikke at de har gitt slipp på håndverksølfokuset, men det gjør det langt enklere å holde konsekvent kvalitet (og unngå feil som fører til at tusevis av liter øl må helles ut). De har for eksempel eget laboraturium, betalt av EU-midler.

Det moderne bryggverket har en energibesparende metode for å koke vørteren med humla, den sendes gjennom i batcher på ca 70 liter. Vanligvis koker de i mellom en og tre timer, det avhenger selvsagt av type øl. Bryggverket har også en egen enhet for tilsetting av bær og frukt og lignende, mens de i det gamle bryggeriet lagde «teposer» av damestrømper for å få til smakstilsetningene.

Gjæringskarene

Ti nye 10.000-liters gjæringskar står ved siden av fem små fra det gamle bryggeriet som har fått følge med på flyttelasset. En ny separator sørger for klart øl uten at man må vente på at bunnfallet skal bli nettopp bunnfall av seg selv.

Fatlagring har Põhjala drevet med lenge, og det er selvsagt satt av plass på lageret til fat i de nye lokalene også.

Framtidig Cellar Series?
Tyktflytende saker…

Et moderne tappeanlegg avslutter produksjonslinja, det kan tappe 6000 flasker på en time når det går for fullt.

Ikke alt er automatisert, voksing av flasketoppene i Cellar Series foregår fortsatt på «gamlemåten».

 

As Good As It Gets

As Good As It Gets 17,5 %

Nese: Fruktig, vanilje, melkesjokolade.

Smak: Melke- og mørk sjokolade i skjønn forening. Vanilje i lassevis.

Kommentar: Lever i grunn opp til navnet sitt. Vi vitset litt tidligere under omvisningen med at Põhjala tydeligvis stjal den ene personen hos BrewDog som kunne å brygge Imperial Stouts og dette brygget bekrefter vel vårt inntrykk på den fronten. Men vi skal innrømme at tid og sted – og pris, ølet kostet 10 Euro for 25 cl – kan ha påvirket oss i positiv retning. Det var uansett gøy å få smake.

 

I første etasje er det butikk der du kan kjøpe både øl og t-skjorter og diverse andre reklameeffekter. I tillegg er det en liten bar, som fungerer som utgangspunkt for omvisninger og der smaksprøvene du får i forbindelse med omvisningen blir servert.

Omvisningen koster 10 Euro, og inkludert i den er fire øl og et smaksglass som du får beholde.

Vår utmerkede guide Karolina.

Omvisning forhåndsbookes og -betales enkelt via nettsiden: Pohjalabeer.com.

I andre etasje er «kranrommet», eller altså Tap Room. Det er innredet i passende røff industriell stil, men hakket mer forseggjort enn den hjemmesnekrede speakeasyen var.

Puben er «verified venue» på Untappd, og det er derfor mulig å snoke i ølutvalget på forhånd.

Det er nok å ta av, de har hele 24 kraner, hovedsakelig med eget øl, men også noen gjesteøl.

Maten er «Texas BBQ», med et utall mulige sides og snacks som man også kan plukke fra om man ikke er kjempesulten. Man kan jo for eksempel dele et lite utvalg av dem.

Monkey Brew: Endelig på boks

I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.

Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.

Hjemmesnekret uteservering

I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.

Godsaker på rad og rekke

Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).

Lekker rekke

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.

Hoptopia Session IPA 4,7 %

Utseende: Stråfarget og tåkete.

Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.

Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.

Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.

Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %

Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.

Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.

Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.

Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).

Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %

Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.

Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.

Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…

Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.

Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.

To øl på Occulus

Cervisiam Impaled Maple Pecanisher II

Nese: Lønnesirup, tykk karamellsaus, melkesjokolade.

Smak: Ikke så søt som lukta tilsier, men nesten. Krokanis, lønnesirup, kaffe med brunt sukker.

Kommentar: Dessert in a glass. Akkurat slik jeg liker den.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls (2018)

Nese: Salt, sitrus, Christmas pudding, syrlig sukat, røkelse.

Smak: Syrlig-salt, røkelse, lakris.

Kommentar: Røkelsen gjør det litt julete, men det er ikke godt. Synd, men sant.

Drukket på Oculus i november 2018. Baren har etterpå dessverre måttet legge ned på grunn av forhold som hadde med leieavtalen for lokalet å gjøre. Forhåpentligvis oppstår den igjen et annet sted, i mellomtiden er jo Cervisiam sine øl mulig å få tak i andre steder, f.eks. på polet.

Northern Monk Strannik Imperial Stout 9 %

Nese: Mørk frukt. Merkbar alkohol. Mørk sjokolade. Kokekaffe.

Smak: Tyktflytende, melkesjokolade, lakris, kirsebær, ganske høy bitterhet. Merkbar alkohol.

Kommentar: Burde muligens lagres for å få satt seg litt. Godt, men just hakket for bitter for meg.

Drukket på Den gode nabo pub, Trondheim (i august 2018).

Bryggerifestivalen 2018

Jeg jobber meg gjennom gamle notater, og om du synes august 2018 er lenge siden kan du glede deg til reisebrev fra Baltikum 2017 når jeg bare får gravd fram de notatene…

Men til saken. Jeg skal la være å skrive så mye om fjorårets festival, for jeg har notert for lite og husker ikke nok til å si så mye fornuftig, annet enn at i 2018 var det rett og slett for folksomt for meg etter middagstid, så jeg var glad for at jeg hadde muligheten til å være der tidligere.

Køen fredag kveld. Senere begynte det å regne, så da ble det mindre folk, men desto trangere under tak.

På grunn av ombyggingen av torget var festivalen i skolegården til Trondheim katedralskole, og det fungerte for så vidt greit. Ellers var opplegget mye det samme som i 2017, både fra arrangørenes og min side. Om jeg ikke har talt feil slo jeg fjorårets rekord med tre, 87 innsjekk til sammen over tre dager. Jeg kan sitere meg selv fra oppsummeringen for 2017:

 Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:

Dag 1:

Stolt Braff: Mer humle enn brett. For lite grunnlag i malt.

Stolt Æ e trønder: Intetsigende. Litt syrlig.

Hammerhead Guilty Pleasure: Også ganske intetsigende. Plain Pale.

Hammerhead Jellyfish Sour: Godt. Fin fruktsmak og passe syrlig.

Hammerhead Beast Mode: AmIPA. Blæ.

La Pirata Panoptra: Grei til IPA å være.

La Pirata Lab no 10: Kattepiss og pissoarsåpe. Usj.

La Pirata + Laugar Tovarish Block: Lukter litt fruktig, smaker nam.

La Pirata Nutcase: Ikke verst, men litt for mye tørrhet/bitterhet for meg.

Kompaan Bond Genoot: Kjedelig, om drikkelig pale. SIkkert ok som tørstedrikk i varmen.

Kompaan Joey Greenhorn: Typeriktig.

Kompaan Amigo!: Ganske god kombo med ananas og hint av pepper. Kunne godt drukket litt av denne.

Kompaan Bloed Broeder: God, men ikke noe spesielt, kanskje BA er bedre?

Monkey Brew Hop Tweak #3: Ikke i dag heller, men smakte bedre enn sist, jeg jekket opp poeng på Untappd fra 0,5 til 1.

Monkey Brew Trilobite Lychee Mango Pineapple Rocket: Nam. Surt og fruktig.

Laugar Basurde: I overkant bitter, ellers helt ok amber.

Laugar Ostadar: IPA. Blæ. Ikke god humle heller; appelsinskall og gress.

Laugar Hopzale: Greit drikkelig, men ikke godt.

Laugar Thriller: Mmmm. Kaffe.

E. C. Dahls Storfosna 2.0: Kaffe, mørke bær og litt lakris. Ganske godt.

E. C. Dahls Martina (taptail): Boozy. Og ellers kjedelig.

Brooklyn Black Ops (2017): Syrlig, kaffeaktig. Grei, men ikke spennende.

Baatbryggeriet Hardt Styrbord: Nesten, men ikke. Kommer en ubehagelig, bitter og litt uggen humle etter at jeg har svelget.

Baatbryggeriet Båtsmann: Kjedelig, men ok.

Baatbryggeriet Fjordasjarken: For varm. Og IPA.

Baatbryggeriet Livbåt: Kjedelig, men typeriktig.

Baatbryggeriet Nygle: Sur og litt bitter. Kjip.

Hogna Bjørk: Typeriktig kjedelig.

Hogna Dagens milkshake blåbær: Vet ikke om jeg synes IPA ble bedre med blåbær, altså…

Reins Space Shuttle: Typeriktig NEIPA.

Reins Extra Evil Nitro: Ble ikke bedre med nitro, gitt.

Reins Juniper Feels the Funk: Lukter tannkrem. Smaker first og godt, urtete.

Berentsens Juleavec: Boozy, men søt nok til å tåle det. Blir nok uansett bedre med lagring.

Dag 2:

Aass Bock: Ganske søt, men også bitter. Litt dårlig balansert.

Bryggerhuset (Aass) Belgian Double IPA: Blæ.

Lervig Hop Drop Sour: Ikke ille. Sur nok til å være ganske god tross IPAheten.

Fjord Valsøyfjord: For mye humle. Ganske ren bitterhet, men for mye av den.

Fjord Heimfjord: Helt grei pilsner. Fikk litt risengrynsgrøtassosiasjoner.

Fjord Rotat: Ganske godt ingefærøl. Ikke for intens ingefær, men godt og forfriskende.

Haandbryggeriet Follow the Bubbles: Ikke ille til å være IPA.

Haandbryggeriet Arne Goes to Helles: Helt ok, men kjedelig.

Frøya Storhjorten: Ikke ille.

La Pirata Lab no 9: God, men litt heftig.

Laugar Fumata Nera: Lukter røkt, men behagelig. Mye røyk på smaken også, men tydeligvis nok sødme til å veie opp, for jeg synes det er ganske godt.

Berentsen Catcher in the Rye: Spesielt. Banan og humle og rye-preg.

Berentsen Cloudberry Gose: Ripssaft, bare med multesmak.

Berentsen Panther 33: Bringebærsaft. God tørstedrikke.

Berentsen Sorte får: God, men kjedelig.

Kinn Gribben: Geir IPA, men for bitter for meg.

Kinn Gardsøl: Helt grei, men kjedelig i selskapet.

Kinn Bollekinn: Søtere enn den jevne røde. Ganske god.

Kinn Svartekunst (2016): Litt for tørr.

Austmann Them Plums: Lukter plomme. Smaker syrlig og plomme, men virker litt veik.

Hammerhead T-Town: Grei, men kjedelig.

Hogna Denali: Typeriktig IPA.

Hogna Milkshake Bringebær: Bedre enn blåbærvarianten.

Kompaan Mango Unchained: Mer IPA enn mango.

Kompaan Guave Gast: Syrlig og frisk. Kanskje litt mye syrlig, litt lite annet i lengden? Som taster god, smaker rabarbra.

Røros APL: Kjip og feil humlesmak. Vil ikke ha mer enn en slurk. Smaker daff, kjip pils.

Røros Blonde: Samme øl som Nidaros Blonde? Uansett: Grei, men kjedelig.

Bryggerifestivalen i regn.

Dag 3:

Lervig Orange Velvet: Lukter friskt av sitrus, mild, søt og fruktig smak. Lyst øl som passer meg.

Lervig Lucky Jack Grapefruit: Lukter grapefrukt, smaker grape soda, men med litt ølhumle.

ØX Sellout IPL: For mye IP, men smaker litt eple.

ØX Farmhouse Pale Ale: Lukter såpe og sitrus, smaker ganske friskt og godt.

ØX American Stout BA: Lukter vanilje og stout. Godt balansert sødme og bitterhet på smaken.

Stolt Bring it, Stiora: Litt mye bringebærsaft, litt lite øl.

Hammerhead Jellyfish pasjonsfrukt & bringebær: Også litt mye saft, litt lite øl, men jeg liker pasjonsfruktpreget.

7 Fjell Four Seasons 2: Tydelig saison, men også friskt fruktpreg. Finfint sommerøl.

7 Fjell Sangerinnepiss: Helt grei pale ale. Et litt toasta preg som gjør seg.

7 Fjell Fade Out – Defcon 5: IPA…

7 Fjell Dopamine: Kjedelig.

La Pirata Primavera: Ikke fælt, men kjedelig.

La Pirata ¡Ay, Carmela!: DIPA…

Laugar Random Series: 90: Plommesyltetøyaktig barleywine. Ganske god. Blir muligens bedre med litt lagring, litt tydelig alkohol nå.

Berentsen Session IPA: Grei, men kjedelig.

Berentsen Jaktpils: Ok pils. Ganske maltsøt.

Berentsen Pretty Sour: Mest sur, ikke så mye fruktpreg, men god og frisk i sommervarmen som plutselig kom tilbake.

Trondhjem mikrobryggeri Nidarosa: I dag smaker den for mye pils, særlig i kontrast med forrige øl.

Trondhjem mikrobryggeri Milkshake IPA: Smaker bare IPA.

Rodebak Biere de Guarde: Godt, men litt kjedelig. Typeriktig iaf.

Rodebak Farmhouse Fusion: Farmhouse med litt funk. I like…

Stolt Hopstick: IPA…

Bryggerifestivalen i sol.

Bryggerhuset (Aass) Saison m/tindved og sechuan pepper: Pepperen kommer snikende, synes kanskje ikke ølet ellers er fyldig nok til å bære heten.

Aass Premium IPA: For varm. Metallisk IPA.

Eiker Pale Ale: Blæ pale.

Eiker Blonde: Helt grei blonde.

Eiker 3050 Brown Ale: Straight brown, greit sessionøl.