Lille nabo ølfestival – en rapport

For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim «Lille nabo ølfestival» med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.

Austmann

For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.

Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.

Lervig

Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.

Hogna

Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:

Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.

Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.

Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.

Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.

Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.

Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.

Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.

Lervig: Acid Crush
Lukter humle og syre. Smaker gressete humle, bittelite syre.

Rodebak

Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).

Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.

ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.

Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.

Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt «ale», bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.

Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.

Flere bilder kan du forøvrig se på Naboens facebooksider.

Eik & tid Lillebjørn 4,7 %

Om du hadde spurt meg når jeg var fire år hvem favorittartisten min var hadde svaret vært «Lillebjørn Nilsen». Nå, førti år senere, er det fortsatt det mest sannsynlige svaret, selv om å velge favorittartist er litt som å velge favorittøl: Det kommer an på tid, sted, temperatur og humør. Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at jeg kan sånn ca hele Lillebjørns katalog utenat. Jeg var på min første Lillebjørn-konsert i Hamar kulturhus i 1982 eller 83 (Orginal Nilsen turneen). Jeg var på min siste, så langt, i Olavshallen for bare noen få år siden (ok, det var en Gitarkameratene-konsert, Nilsen turnerer ikke så mye alene nå til dags). You get the picture. Når Eik & tid lager en øl som heter Lillebjørn må den selvsagt prøves.

Nese: Det lukter umiskjennelig surøl, litt plommeaktig og ganske maltete.

Smak: Litt ubestemmelig frukt, noe plommer er det på smaken også. Litt røstet malt, noe lett metallisk, syrlig er det jo, men generelt er inntykket at det er litt tynt.

Kommentar: Det er nok et øl som kunne fått mer oomph ved høyere styrke. Som det er blir det for tynt til å bli noen ny favoritt.

Noen nye øl fra EGO

(Merk: Følgende er skrevet etter at jeg deltok vederlagsfritt på en Horeca-smaking arrangert av produsent/distributør. Produsent/distributør har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)

En dag i midten av februar kom jeg tilbake til PC’en og oppdaget et Facebookvarsel om EGO-smaking på Naboen mindre enn en time senere. Heldigvis kunne vi slenge oss rundt (jeg dro med meg Arve også), hoppe på en buss og være på plass, om ikke helt på tid så i alle fall ikke så sent at det var noe å snakke videre om. Februar, ja. Sånn sett er muligens overskriften en overdrivelse, helt nye er vel ikke ølene lenger.

Egentlig burde vel Arve skrevet om de humledrevne ølene, det er mulig det hadde slått bedre ut for EGO, men nå får dere min versjon i stedet. Alle ølene var tappet på boks, alle er tilgjengelige på Polets bestillingsutvalg, med untak av The Executioner som står som «utsolgt fra leverandør» i skrivende stund.

Mistress 5 % (en hoppy blonde, lansert på polet i mars 2018)
Lukter ganske humlete, litt syrlig. Fruktige og florale humletoner. Smaken er veldig humlepreget, ganske mye bitterhet, noe appelsinskall og florale toner. Litt for lite malt-/gjærpreg i bunnen for at det skal funke helt for meg.

Øst 6 % (en East Coast IPA)
Lukter tørt og gressaktig humle, med litt lær eller noe sånt slengt på. Smaker gress og appelsinskall og har ganske høy grad av bitterhet. Typeriktig nok til ikke å være særlig drikkelig for humlehatere som meg.

Hybridize 6 % (IPA brygget med kveik fra Hornindal, humlen er Citra)
Lukter fruktig: Sitrus og grønne epler. Mer gjær- enn humlepreg. Smaker… rart. Citraen er merkbar, den gir appelsinskall – ikke minst det hvite i appelsinskallet – og bitterhet. Ølet er ikke nødvendigvis godt (igjen: humlehater), men det er i det minste interessant.

Halvor fra EGO

Sour Delight 8 % (kettle-sour, dobbelhumlet, dobbel IPA)
Lukter av surt smågodt. Smaker surt og lett av humle, og Wasa husmann på ettersmaken. Det er mye mindre humlepreg enn beskrivelsen skulle tilsi. Veldig mye syre, og ølet er ganske godt, rett og slett.

Subtle Darkness 7 % (amerikansk stout)
Lukter kaffe, hardt røstet (les: brent) malt og litt «farmyard». Smaker mer lakris og mye kaffe, og ganske bittert og tørt. Den er for tørr for meg, jeg trenger mer sødme for å balansere det bitterbrente.

The Executioner 10 % (imperial stout)
Lukter rå kakao og søt kaffe (kaffe drukket gjennom sukkerbiter av brunt sukker). Smaker kaffe, kakao og vanilje. Veldig god, men litt uferdig (umoden). Trenger nok noen måneder/år i kjelleren for å nå sitt makspotensiale.

Juleøl 2017 del 4

Del 1, del 2 og del 3.

Ja, jeg vet at det ikke er juleølsesong nå, men dette innlegget har blitt liggende upublisert av en eller annen grunn.

Nøisom Dobbelbock Juleøl 7,8 %

Nese: Litt fjøs og høy.

Smak: Malt med litt kaffe og tørt høy, på ettersmaken kommer fjøs. Mye fjøs.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Jeg er heller ikke sikker på at dette er helt sånn ølet var tenkt å framstå. Vi konkluderer med infeksjon. Ikke drikkelig.

Grad av jul: Vel, fjøs er jo julete, men det er ikke fullt så julete å helle ølet i vasken. Noen få barnåler kan vi spandere.

Aja Juovla-stout 8 %

Nese: Syrlig.

Smak: Sitronskall, kaffe, tørt.

Kommentar: Litt mye sitronskall, synes jeg. Det blir litt feil i en stout for meg.

Grad av jul: Nja. Ett juletre, toppen.

Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.

Juleøl 2017 del 4

I del fire (tre, to og en) går vi ned i styrke (butikkøl) og tar en kvartett fra Qvart. Samtlige øl er brygget av Kim Odland (Black Cat Brewing / ABC Brewing / særs erfaren hjemmebrygger) for Dragur (varemerke tilhørende Gulating Bryggeri) hos Qvart Ølkompani i Kristiansand. Samtlige øl er kjøpt hos Gulating i Trondheim (Berliner Weissen hos butikken på KBS Sirkus Shopping).

Bryggene har fått navn etter julenissens reinsdyr (som igjen har sine populariserte navn fra diktet «A Visit from St. Nicholas» (bedre kjent som «Twas the Night Before Christmas») fra 1823 (opprinnelig puplisert anonymt, senere gjort krav på av Clement Clarke Moore selv om mange nå mener at Henry Livingston Jr. var den reelle skribenten). De opprinnelige navnene var Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Dunder (endret til Donder i trykk, senere endret til Donner) og Blixem (endret til Blitzen i trykk). Rudolph dukket først opp i historien «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» i 1939 mens sangen med samme navn kom 10 år senere.

Så hvor de fem andre ølene er blitt av vet ikke jeg.

Blitzen’s Sour Season 4,5%
En Berliner Weisse brygget med mandarinpuré.

Nese: Ren syrlig duft med et veldig markant preg av mandariner. Her er det syre for alle penga, kun et bittelite hint av sødme er å spore på nesa.

Smak: Frisk, sur og fruktig uten at det blir ekstremt. Her er det god balanse, selv om det kanskje blir litt for surt for de som ikke er tilvant surøl.

Kommentar: Et veldig annerledes juleøl som passer best som en oppkvikker innimellom julens kraftige retter eller som motsats til søte kaker.

Grad av jul: Ett juletrær. Reinsdyr (Blitzen) på etiketten er det som trekker opp, men gul skjorte, rød (refleks)vest og pannebånd minner mer om en animert karakter henter ut fra en kung-fu film fra Hong Kong.


Rudolph’s Hoppy Christmas 4,5%
Et American Red Ale uten noe fiksfakseri.

Nese: Lett fruktig med et godt humlepreg av både bitter- og aromahumle.

Smak: Lett og fruktig maltpreg med et markant humlepreg med hovedvekt på bitterhumle. Det er god balanse som gir et friskt og rikt øl.

Kommentar: Klassisk rødøl av den delikate typen. Anbefales til feit mat og søte kaker på etiketten, noe som sikker kan passe (særlig den feite maten).

Grad av jul: To juletrær. Rudolf ikledd hipsterantrekk (tykke briller, skjorte, sløyfe og bukseseler – hovedsaklig i rødt, men med en antydning til tartan) er ikke veldig julete men den røde bakgrunnen med snøfnugg trekker opp.


Donner’s Christmas Porter 4,5%
Britisk porter med tilsatt julekrydderier av typene kakao, allspice (allehånde), kanel og muskattnøtt.

Nese: Det er særlig allehånde og muskatt som dominerer mens en lett porteraroma og søtlighet fra kanel og kakao ligger lenger bak. Litt i spisseste laget.

Smak: Igjen er muskatt og allehånde i framgrunnen og dominerer for mye. Porteren er lett og enkel mens kakaoen er veldig tilbakeholden og kakaoen er nærmest fraværende.

Kommentar: For dårlig balanse og for spiss krydderkarakter (blir muligens bedre om den får stå litt – flaska jeg har er brygget 12.10.17 (batch #196) med best før dato 12.10.18.

Grad av jul: Tre juletrær. Mørk grønn bakgrunn med snøfnugg mens reinsdyret  er ikledd en strikkagenser gir godt vintertema (rød sløyfe er på plass – som en vis gammel mann flere ganger sa: «Bow ties are cool»).


Prancer’s Toasted Christmas 4,5%
En toasted oatmeal porter med kakaonibs (kakaobønnebiter).

Nese: Lett og søtlig med et hyggelig preg av kakao.

Smak: Lett og rimelig tørr stout med et litt vannaktig preg (for lav alkoholstyrke). Hyggelig ettersmak.

Kommentar: En hyggelig liten øl men hadde virkelig gjort seg med mer fylde og muligens også mer alkohol.

Grad av jul: To juletrær. Brun bakgrunn med de vanlig snøfnuggene. Denne gangen er reinsdyret ikledd en særs vinteraktig strikkagenser og den sedvanlige (for reinsdyr) sløyfa.

Juleøl 2017 del 3

Del 1 og del 2.

Hansa Juleøl 6,5 %

Nese: Mest malt/vørter.

Smak: Mye malt, litt karamell, litt kaffe.

Kommentar: Dette er en god årgang. Fyldig og godt balansert. Ikke fryktelig spennende, kanskje, men man kan godt drikke noen flasker til julematen.

Grad av jul: Tre juletrær. Dette er veldig typeriktig «norsk juleøl», men mangler det lille ekstra for å skru opp julestemningen sånn på egen hånd.

Dahls Juleøl 6 %

Nese: Litt syrlig, ellers veldig lite.

Smak: Ganske fruktig, sviskeaktig, karamellpreg. Solid maltbase. Litt kaffe.

Kommentar: Hm. Skulle sikkert smakt denne blindt, for jeg har allerede hørt andre som var skuffet over årets, og lar meg muligens farge av det. For, ja, helt ok, men litt for søtt til å være veldig godt helt for seg selv.

Grad av jul: Om du pleier å sette fram vørtertrukne svisker til nissen, sikkert høy, men for meg ender vi nok på skarve to juletrær, og det litt under tvil.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10 %

Nese: Et litt salt sjokoladepreg. What it says on the box.

Smak: Salt… noe. Mer salt lakris enn salt sjokolade, dog. Mørk sjokolade og kaffe på ettersmaken, og særlig kaffen blir hengende lenge.

Kommentar: Nesten så tykk at du må spise den med skje. Et godt øl, men hadde jeg ikke likt saltlakris hadde jeg kanskje blitt skuffet. Eller er det bare meg som smaker det? Jeg får høre med noen lakrishatende venner (joda, jeg har noen sånne – desto mer til meg, ikke sant?).

Grad av jul: Hm. Vel. Det er grenser for hvor julete dette er. Ett litt pistrete juletre, kanskje?

Cervisiam Krampus 10 %

Nese: Gammeldagse fylte sukkertøy og litt kaffe.

Smak: Som nesa, men med noe lakris i tillegg.

Kommentar: Fruktigere enn den forrige, og lite salt. Ellers er de ganske like, og det er kanskje ikke så rart. Godt er dette også.

Grad av jul: Tja. Kan ikke si det ringer i bjeller akkurat. Hakket mer enn den forrige, dog, så et ganske frodig juletre på denne.

Amundsen Rebel King 8,5 %

Nese: Kaffe med et hint av (pepper)kake.

Smak: Kaffe. I fosser. Og hint av (pepper)kake.

Kommentar: Litt mye kaffe, litt lite annet. Godt, forsåvidt, men taper i konkurranse med de to fra Cervisiam.

Grad av jul: Nja. Ett juletre.

 

Juleøl 2017 del 2

Del 1 finner du her.

Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.

Færder Gull 8 %

Nese: Maltpreg. Ribbesvor. Karamellisering, generelt.

Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.

Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Røkelse 7 %

Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.

Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.

Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Myrra 6,5 %

Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.

Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.

Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.

Grad av jul: Tre juletrær.

Kinn Tomasmesse 10,5 %

Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.

Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.

Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.

Grad av jul: Nøtter og nellik? Fem juletrær.

Alle kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Juleøl 2017 del 1

Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.

Austmann Vintersolverv 6,9 %

Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.

Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.

Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Salt lakris med hint av nellik.

Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.

Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.

Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)

Põhjala Jõuluöö 8 %

«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»

Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.

Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.

Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: 1 juletre.

Ægir Eldir 7 %

Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.

Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.

Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.

Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.