Bryggeribesøk: Põhjala

Tallinn er en bra by for ølentusiaster, og kirsebæret på toppen av kaka, juvelen i kronen, den mest brilliante stjernen på himmelen og så videre er selvsagt Põhjala. Sist vi var i byen hadde de en hjemmesnekret «Speakeasy», denne gangen var det litt mer schwung over sakene.

Selskapet ble startet i slutten av 2011 av fire ølentusiaster. For å forberede seg på jobben besøkte de BrewDog (som vanlige turister, var guiden nøye med å understreke). Der kom de i snakk med Chris Pilkington som hadde jobbet for BrewDog noen år, og rekrutterte ham til stillingen som bryggmester. I 2013 lanserte Põhjala sitt første øl, Öö Imperial Baltic Porter (et øl som for øvrig fortsatt produseres, og som anbefales på det varmeste). Det  første året opererte Põhjala som gjøkbryggeri, eget bryggeri sto klart i april 2014. Det viste seg fort at det var underdimensjonert, med fem gjæringskar på 2400 liter, og utvidelser måtte til, i løpet av de neste to og et halvt årene firedoblet de kapasiteten.

Nabobygget viser (foreløpig) hvordan tilstanden var før oppussing.

Til slutt hadde de vokst seg ut av lokalene i Nõmme-distriktet, og i 2018 flyttet de inn i nyoppussede lokaler i Kalamaja rett vest for Tallinn sentrum. Lokalene ligger i et forfallent industriområde som er i ferd med å regenereres, og i bygget har de ikke bare plass til bryggeri (og mulighet for utvidelse), men også et Tap Room.

Uteserveringen i andre etasje.

Flytteprosessen har tatt tid. De har flyttet ett øl av gangen, for oppskalering krever tweaking av oppskrift. Den første batchen ble brygget i desember 2018, det siste ølet ble flyttet i april 2019. Det siste ølet som ble brygget på gammelt utstyr fikk navnet As Good As It Gets (se smaksnotater nedenfor), og ble lansert uka før vi besøkte Põhjala (dvs uke 27).

Levninger fra tidligere tider preger fortsatt bygget.

I det nye bryggeriet har de to maltbinger à 25 tonn til basemalt. All malten kjøpes forøvrig fra utlandet. Basemalten kjøper de hovedsakelig fra Viking (Finland), som i sin tur kjøper mye bygg fra Baltikum, så det er det nærmeste de kan komme lokale leverandører.

Det nye bryggeriet er nærmest en helt ny verden, de har gått fra «oppskalert hjemmebryggeri» til hypermoderne industrielt bryggverk. Det betyr selvsagt ikke at de har gitt slipp på håndverksølfokuset, men det gjør det langt enklere å holde konsekvent kvalitet (og unngå feil som fører til at tusevis av liter øl må helles ut). De har for eksempel eget laboraturium, betalt av EU-midler.

Det moderne bryggverket har en energibesparende metode for å koke vørteren med humla, den sendes gjennom i batcher på ca 70 liter. Vanligvis koker de i mellom en og tre timer, det avhenger selvsagt av type øl. Bryggverket har også en egen enhet for tilsetting av bær og frukt og lignende, mens de i det gamle bryggeriet lagde «teposer» av damestrømper for å få til smakstilsetningene.

Gjæringskarene

Ti nye 10.000-liters gjæringskar står ved siden av fem små fra det gamle bryggeriet som har fått følge med på flyttelasset. En ny separator sørger for klart øl uten at man må vente på at bunnfallet skal bli nettopp bunnfall av seg selv.

Fatlagring har Põhjala drevet med lenge, og det er selvsagt satt av plass på lageret til fat i de nye lokalene også.

Framtidig Cellar Series?
Tyktflytende saker…

Et moderne tappeanlegg avslutter produksjonslinja, det kan tappe 6000 flasker på en time når det går for fullt.

Ikke alt er automatisert, voksing av flasketoppene i Cellar Series foregår fortsatt på «gamlemåten».

 

As Good As It Gets

As Good As It Gets 17,5 %

Nese: Fruktig, vanilje, melkesjokolade.

Smak: Melke- og mørk sjokolade i skjønn forening. Vanilje i lassevis.

Kommentar: Lever i grunn opp til navnet sitt. Vi vitset litt tidligere under omvisningen med at Põhjala tydeligvis stjal den ene personen hos BrewDog som kunne å brygge Imperial Stouts og dette brygget bekrefter vel vårt inntrykk på den fronten. Men vi skal innrømme at tid og sted – og pris, ølet kostet 10 Euro for 25 cl – kan ha påvirket oss i positiv retning. Det var uansett gøy å få smake.

 

I første etasje er det butikk der du kan kjøpe både øl og t-skjorter og diverse andre reklameeffekter. I tillegg er det en liten bar, som fungerer som utgangspunkt for omvisninger og der smaksprøvene du får i forbindelse med omvisningen blir servert.

Omvisningen koster 10 Euro, og inkludert i den er fire øl og et smaksglass som du får beholde.

Vår utmerkede guide Karolina.

Omvisning forhåndsbookes og -betales enkelt via nettsiden: Pohjalabeer.com.

I andre etasje er «kranrommet», eller altså Tap Room. Det er innredet i passende røff industriell stil, men hakket mer forseggjort enn den hjemmesnekrede speakeasyen var.

Puben er «verified venue» på Untappd, og det er derfor mulig å snoke i ølutvalget på forhånd.

Det er nok å ta av, de har hele 24 kraner, hovedsakelig med eget øl, men også noen gjesteøl.

Maten er «Texas BBQ», med et utall mulige sides og snacks som man også kan plukke fra om man ikke er kjempesulten. Man kan jo for eksempel dele et lite utvalg av dem.

Monkey Brew: Endelig på boks

I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.

Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.

Hjemmesnekret uteservering

I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.

Godsaker på rad og rekke

Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).

Lekker rekke

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.

Hoptopia Session IPA 4,7 %

Utseende: Stråfarget og tåkete.

Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.

Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.

Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.

Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %

Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.

Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.

Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.

Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).

Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %

Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.

Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.

Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…

Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.

Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.

To øl på Occulus

Cervisiam Impaled Maple Pecanisher II

Nese: Lønnesirup, tykk karamellsaus, melkesjokolade.

Smak: Ikke så søt som lukta tilsier, men nesten. Krokanis, lønnesirup, kaffe med brunt sukker.

Kommentar: Dessert in a glass. Akkurat slik jeg liker den.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls (2018)

Nese: Salt, sitrus, Christmas pudding, syrlig sukat, røkelse.

Smak: Syrlig-salt, røkelse, lakris.

Kommentar: Røkelsen gjør det litt julete, men det er ikke godt. Synd, men sant.

Drukket på Oculus i november 2018. Baren har etterpå dessverre måttet legge ned på grunn av forhold som hadde med leieavtalen for lokalet å gjøre. Forhåpentligvis oppstår den igjen et annet sted, i mellomtiden er jo Cervisiam sine øl mulig å få tak i andre steder, f.eks. på polet.

Northern Monk Strannik Imperial Stout 9 %

Nese: Mørk frukt. Merkbar alkohol. Mørk sjokolade. Kokekaffe.

Smak: Tyktflytende, melkesjokolade, lakris, kirsebær, ganske høy bitterhet. Merkbar alkohol.

Kommentar: Burde muligens lagres for å få satt seg litt. Godt, men just hakket for bitter for meg.

Drukket på Den gode nabo pub, Trondheim (i august 2018).

Bryggerifestivalen 2018

Jeg jobber meg gjennom gamle notater, og om du synes august 2018 er lenge siden kan du glede deg til reisebrev fra Baltikum 2017 når jeg bare får gravd fram de notatene…

Men til saken. Jeg skal la være å skrive så mye om fjorårets festival, for jeg har notert for lite og husker ikke nok til å si så mye fornuftig, annet enn at i 2018 var det rett og slett for folksomt for meg etter middagstid, så jeg var glad for at jeg hadde muligheten til å være der tidligere.

Køen fredag kveld. Senere begynte det å regne, så da ble det mindre folk, men desto trangere under tak.

På grunn av ombyggingen av torget var festivalen i skolegården til Trondheim katedralskole, og det fungerte for så vidt greit. Ellers var opplegget mye det samme som i 2017, både fra arrangørenes og min side. Om jeg ikke har talt feil slo jeg fjorårets rekord med tre, 87 innsjekk til sammen over tre dager. Jeg kan sitere meg selv fra oppsummeringen for 2017:

 Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:

Dag 1:

Stolt Braff: Mer humle enn brett. For lite grunnlag i malt.

Stolt Æ e trønder: Intetsigende. Litt syrlig.

Hammerhead Guilty Pleasure: Også ganske intetsigende. Plain Pale.

Hammerhead Jellyfish Sour: Godt. Fin fruktsmak og passe syrlig.

Hammerhead Beast Mode: AmIPA. Blæ.

La Pirata Panoptra: Grei til IPA å være.

La Pirata Lab no 10: Kattepiss og pissoarsåpe. Usj.

La Pirata + Laugar Tovarish Block: Lukter litt fruktig, smaker nam.

La Pirata Nutcase: Ikke verst, men litt for mye tørrhet/bitterhet for meg.

Kompaan Bond Genoot: Kjedelig, om drikkelig pale. SIkkert ok som tørstedrikk i varmen.

Kompaan Joey Greenhorn: Typeriktig.

Kompaan Amigo!: Ganske god kombo med ananas og hint av pepper. Kunne godt drukket litt av denne.

Kompaan Bloed Broeder: God, men ikke noe spesielt, kanskje BA er bedre?

Monkey Brew Hop Tweak #3: Ikke i dag heller, men smakte bedre enn sist, jeg jekket opp poeng på Untappd fra 0,5 til 1.

Monkey Brew Trilobite Lychee Mango Pineapple Rocket: Nam. Surt og fruktig.

Laugar Basurde: I overkant bitter, ellers helt ok amber.

Laugar Ostadar: IPA. Blæ. Ikke god humle heller; appelsinskall og gress.

Laugar Hopzale: Greit drikkelig, men ikke godt.

Laugar Thriller: Mmmm. Kaffe.

E. C. Dahls Storfosna 2.0: Kaffe, mørke bær og litt lakris. Ganske godt.

E. C. Dahls Martina (taptail): Boozy. Og ellers kjedelig.

Brooklyn Black Ops (2017): Syrlig, kaffeaktig. Grei, men ikke spennende.

Baatbryggeriet Hardt Styrbord: Nesten, men ikke. Kommer en ubehagelig, bitter og litt uggen humle etter at jeg har svelget.

Baatbryggeriet Båtsmann: Kjedelig, men ok.

Baatbryggeriet Fjordasjarken: For varm. Og IPA.

Baatbryggeriet Livbåt: Kjedelig, men typeriktig.

Baatbryggeriet Nygle: Sur og litt bitter. Kjip.

Hogna Bjørk: Typeriktig kjedelig.

Hogna Dagens milkshake blåbær: Vet ikke om jeg synes IPA ble bedre med blåbær, altså…

Reins Space Shuttle: Typeriktig NEIPA.

Reins Extra Evil Nitro: Ble ikke bedre med nitro, gitt.

Reins Juniper Feels the Funk: Lukter tannkrem. Smaker first og godt, urtete.

Berentsens Juleavec: Boozy, men søt nok til å tåle det. Blir nok uansett bedre med lagring.

Dag 2:

Aass Bock: Ganske søt, men også bitter. Litt dårlig balansert.

Bryggerhuset (Aass) Belgian Double IPA: Blæ.

Lervig Hop Drop Sour: Ikke ille. Sur nok til å være ganske god tross IPAheten.

Fjord Valsøyfjord: For mye humle. Ganske ren bitterhet, men for mye av den.

Fjord Heimfjord: Helt grei pilsner. Fikk litt risengrynsgrøtassosiasjoner.

Fjord Rotat: Ganske godt ingefærøl. Ikke for intens ingefær, men godt og forfriskende.

Haandbryggeriet Follow the Bubbles: Ikke ille til å være IPA.

Haandbryggeriet Arne Goes to Helles: Helt ok, men kjedelig.

Frøya Storhjorten: Ikke ille.

La Pirata Lab no 9: God, men litt heftig.

Laugar Fumata Nera: Lukter røkt, men behagelig. Mye røyk på smaken også, men tydeligvis nok sødme til å veie opp, for jeg synes det er ganske godt.

Berentsen Catcher in the Rye: Spesielt. Banan og humle og rye-preg.

Berentsen Cloudberry Gose: Ripssaft, bare med multesmak.

Berentsen Panther 33: Bringebærsaft. God tørstedrikke.

Berentsen Sorte får: God, men kjedelig.

Kinn Gribben: Geir IPA, men for bitter for meg.

Kinn Gardsøl: Helt grei, men kjedelig i selskapet.

Kinn Bollekinn: Søtere enn den jevne røde. Ganske god.

Kinn Svartekunst (2016): Litt for tørr.

Austmann Them Plums: Lukter plomme. Smaker syrlig og plomme, men virker litt veik.

Hammerhead T-Town: Grei, men kjedelig.

Hogna Denali: Typeriktig IPA.

Hogna Milkshake Bringebær: Bedre enn blåbærvarianten.

Kompaan Mango Unchained: Mer IPA enn mango.

Kompaan Guave Gast: Syrlig og frisk. Kanskje litt mye syrlig, litt lite annet i lengden? Som taster god, smaker rabarbra.

Røros APL: Kjip og feil humlesmak. Vil ikke ha mer enn en slurk. Smaker daff, kjip pils.

Røros Blonde: Samme øl som Nidaros Blonde? Uansett: Grei, men kjedelig.

Bryggerifestivalen i regn.

Dag 3:

Lervig Orange Velvet: Lukter friskt av sitrus, mild, søt og fruktig smak. Lyst øl som passer meg.

Lervig Lucky Jack Grapefruit: Lukter grapefrukt, smaker grape soda, men med litt ølhumle.

ØX Sellout IPL: For mye IP, men smaker litt eple.

ØX Farmhouse Pale Ale: Lukter såpe og sitrus, smaker ganske friskt og godt.

ØX American Stout BA: Lukter vanilje og stout. Godt balansert sødme og bitterhet på smaken.

Stolt Bring it, Stiora: Litt mye bringebærsaft, litt lite øl.

Hammerhead Jellyfish pasjonsfrukt & bringebær: Også litt mye saft, litt lite øl, men jeg liker pasjonsfruktpreget.

7 Fjell Four Seasons 2: Tydelig saison, men også friskt fruktpreg. Finfint sommerøl.

7 Fjell Sangerinnepiss: Helt grei pale ale. Et litt toasta preg som gjør seg.

7 Fjell Fade Out – Defcon 5: IPA…

7 Fjell Dopamine: Kjedelig.

La Pirata Primavera: Ikke fælt, men kjedelig.

La Pirata ¡Ay, Carmela!: DIPA…

Laugar Random Series: 90: Plommesyltetøyaktig barleywine. Ganske god. Blir muligens bedre med litt lagring, litt tydelig alkohol nå.

Berentsen Session IPA: Grei, men kjedelig.

Berentsen Jaktpils: Ok pils. Ganske maltsøt.

Berentsen Pretty Sour: Mest sur, ikke så mye fruktpreg, men god og frisk i sommervarmen som plutselig kom tilbake.

Trondhjem mikrobryggeri Nidarosa: I dag smaker den for mye pils, særlig i kontrast med forrige øl.

Trondhjem mikrobryggeri Milkshake IPA: Smaker bare IPA.

Rodebak Biere de Guarde: Godt, men litt kjedelig. Typeriktig iaf.

Rodebak Farmhouse Fusion: Farmhouse med litt funk. I like…

Stolt Hopstick: IPA…

Bryggerifestivalen i sol.

Bryggerhuset (Aass) Saison m/tindved og sechuan pepper: Pepperen kommer snikende, synes kanskje ikke ølet ellers er fyldig nok til å bære heten.

Aass Premium IPA: For varm. Metallisk IPA.

Eiker Pale Ale: Blæ pale.

Eiker Blonde: Helt grei blonde.

Eiker 3050 Brown Ale: Straight brown, greit sessionøl.

 

 

Juleøl 2018 del 4

(Del 1, del 2 og del 3.) Det begynner å bli utplukket i hyllene hos Bankkvartalet, det er jo ikke så rart, akkurat, for plutselig var det romjul. Men jula varer som kjent til påske, så jeg fortsetter ufortrødent med juleølsmakingen en stund til.

Lindheim Famer’s Reserve Winter Apple 10 %

Nese: Surt, men også rosinaktig.

Smak: Quad-basen er merkbar, men oppå den er det syre (mye), bitre epler og noe som mest av alt minner meg om sjokolade.

Kommentar: Nesten i overkant kompleks i smaken, kan sikkert med fordel lagres et tiår eller deromkring. Men et typisk eksempel på et (sabla) godt øl som får dårlig score på julete-skalaen.

Grad av jul: Rosiner og quad til tross, ett enslig lite juletre.

Aja Jouvla-Stout 8 %

Her har jeg sett litt dårlig på etiketten, så dette er formodentlig samme øl som jeg smakte på i 2017. Det kan jo være interessant å se hvordan det har tålt lagring.

Nese: Søtt, brentmalt, litt fjøs.

Smak: Brentmalt, kaffe, lakris, noe sitrusaktig (men mer lime enn sitron).

Kommentar: Langt mer stoutaktig nå enn i fjor. Det er kanskje ikke uventa at sitronskall er noe som dempes med lagring. Bedre enn det var, faktisk ganske godt, men fortsatt ikke veldig julete.

Grad av jul: Jeg kan strekke meg til to juletrær.

Bryggerikompaniet Klokk og Co Juleklokk 8 %

Nese: Søtt, maltaktig, maltstøv.

Smak: Malt, både brent og ikke. Vage hint av kaffe og lakris.

Kommentar: Helt greit, men… hvor er julen? Og hvor er særpreget, for den saks skyld?

Grad av jul: Ett juletre.

Lindheim Newschoolers Winter Bock 8 %

Nese: Fruktig, maltrikt.

Smak: Ganske mye brentmalt, noe sødme, kaffe og litt lakris.

Kommentar: En helt grei bokk. Sikkert god til mat. Ikke særlig julete, men det lover de da strengt tatt heller ingenting om på etiketten (vel, bortsett fra at «julenek» står på ingredienslista). Er den «vintrete»? Tja. Doppelbock er kanskje ikke akkurat sommerøl sånn i utgangspunktet?

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy Musemor 6,7 %

Nese: Krydret, nellik, nesten litt røkelse.

Smak: Fyldig, maltrikt, krydret. Nellik, definitivt, men godt balansert.

Kommentar: Mesterlig bruk av nellik. Det skal så lite til før det bare blir beskt og ubehagelig, men her gir det et herlig krydret preg uten å ta overhånd. Samtidig er ølet i seg selv et fyldig og maltrikt øl, akkurat som norsk juleøl skal være. Muligens årets beste om vi kombinerer score for godt øl og score for «grad av jul».

Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med glitter.

 

Juleøl 2018, del 3

(Del 1 og Del 2.) Nok en gang er pusheren Bankkvartalet, og denne gangen rotet jeg meg vekk i Haandhjørnet.

Haandbryggeriet Julestout 12 %

Nese: Kan det lukte viskøst? La oss si at det lukter sånn at jeg venter at ølet skal ha høy viskositet. Ellers lukter det stout og noe søtlig som jeg ikke helt klarer å plassere. Siden jeg leste etiketten har jeg lyst til å kalle det honning, men det stemmer liksom ikke helt (og er ikke det ordet jeg ville kommet på uten etikettens hjelp).

Smak: Mindre viskøst enn forventet. Men likevel. Fyldig stout, brentmalt og mørk kaffe. Mørk sjokolade og … jeg hadde nær sagt tjære. Merkbar alkohol/fatpreg.

Kommentar: Jeg vet ikke hva som gjør denne til en «julestout», men det er godt, det er det. Den har neppe vondt av litt lagring, for alkoholstikket er påfallende nå, men det er ikke direkte forstyrrende. Hakket mer sødme, så hadde jeg bare hatt superlativer å komme med, når får jeg nøye meg med «Riktig så godt.»

Grad av jul: Ett juletre.

Haandbryggeriet Halvors Jul 8 %

Nese: Karve og pepper.

Smak: Karve, lakris, melkesjokolade og kaffe.

Kommentar: Den første smaken var veldig karve+lakris, men så… ja, kanskje tunga vendte seg til det? Det er fortsatt til stede, men ikke så overveldende. Fatpreget er bare nesten integrert, så denne tror jeg også kunne hatt godt av noen måneder (år?) i kjelleren. Mulig jeg kjøper et par av disse for å drikke dem til påske. For… jul? Jo, hvis det bare er til jul du drikker akevitt er vel dette jul. For oss andre, not so much.

Grad av jul: To juletrær.

Haandbryggeriet Bestefar 9 %

Nese: Fjøs, litt syrlig frukt og et vagt krydder og/eller lakrispreg.

Smak: Kaffe, brentmalt, en del bitterhet, røyka malt.

Kommentar: Jeg kjøpte først og fremst Bestefar fordi jeg også kjøpte Fatlagret Bestefar og tenkte det var greit å kunne sammenligne. Ellers hadde jeg latt være for jeg mente å huske at jeg kanskje ikke var så begeistret for orginalen. Men her sitter jeg og er ambivalent, og klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg må nok ta noen slurker til.

Grad av jul: Beklager, her har jeg bare ett litt svidd juletre å by på.

Haandbryggeriet Fatlagret Bestefar 9 %

Nese: Vanilje og frukt.

Smak: Lakris, mørk sjokolade, røyk og noe fruktig.

Kommentar: Dette er jeg ikke ambivalent til, dette er godt.

Grad av jul: Bare ett juletre, men et litt friskere ett.

Juleøl 2018, butikkøl del 1

Juleøl MÅ ikke være polstyrke, eller? Jo, det må det jo egentlig. Men av og til er det ok med litt mindre alkohol, og da kan det være greit å finne noe som alikevel smaker både godt og jul, synes jeg. I dag starter vi like gjerne med en alkoholfri øl, og så fortsetter vi med øl fra hylla på min lokale Coop Extra.

Munkholm alkoholfritt juleøl <0,5%

Nese: Mye vørter.

Smak: Også mye vørter, temmet av en smule humle.

Kommentar: Et helt greit alternativ når du har lyst på øl, men ikke alkohol. Litt i overkant mye bitterhet for min smak, men det skremmer neppe den jevne øldrikker.

Grad av jul: Nei, altså, en dæsj vørter er ikke nok til å lage julefølelse. Ett pistrete juletre.

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Det lukter julekrydder. Boksen sier nellik, jeg skal ikke krangle.

Smak: Småsvidd knekk med nellik.

Kommentar: Det høres jo ikke godt ut, egentlig, men det er altså slett ikke så verst. Jeg kan gjerne hamstre noen bokser av denne til jul, jeg antar den vil funke fint til julematen også.

Grad av jul: Innafor. Fire juletrær.

Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Ikke så mye, litt vørter.

Smak: Vørter, litt svisker, litt svidd.

Kommentar: Ingen direkte usmak, men det er ikke akkurat noe å rope hurra for, heller. Fungerer sannsynligvis helt greit til julematen, men jeg vil nok heller ha noe annet om jeg får velge fritt.

Grad av jul: To juletrær.

Dahls Lille Bjørn juleøl 4,6 %

Nese: Jeg ville sagt lakris, men det er vel gjerne anis.

Smak: Mest krydder. En søt vørterpreget øl kan skimtes bak, men det er kydderet som dominerer.

Kommentar: Etter første slurk tenkte jeg at dette var veldig godt, men bare et par slurker senere begynner kydderet å bli litt… mye. Det er skarpt og litt ubehagelig. Ølet burde vært fyldigere (sterkere?), eller krydderet litt dempet.

Grad av jul: Julete er det jo. Fire juletrær.

Baatbryggeriet Julebord 4,6 %

Nese: Tørt og støvete, brent sukker og malt.

Smak: En litt tynn, tørr stout. Jeg må legge godviljen til for å kjenne hintet av anis bryggeriet mener skal finnes, men det kan være jeg burde drukket Julebord før Lille Bjørn.

Kommentar: Ingen usmak, men det er litt intetsigende. Jeg hadde ikke blitt direkte lei meg om jeg fikk det servert, men jeg kommer ikke til å kjøpe fler.

Grad av jul: Muligens to juletrær.

Juleøl 2018 del 2

(Del 1.) Denne gangen har jeg handlet på Bankkvartalet og der er utvalget såpass stort at det som blir med hjem nødvendigvis blir et semi-tilfeldig utvalg. Det vil si: Det jeg fant først som jeg hadde lyst til å smake.

Det jeg glemte å si i del 1: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter.

Ego Brygghus Is This Christmasy Enough for You? 7,5 %

Nese: Maltkaramell og tynn kaffe.

Smak: Maltsødme, kaffesukkertøy, brent malt og noe bitterhet.

Kommentar: Jeg tror Ego når de hevder dette ølet passer til julemat, og det er mulig jeg må teste det på nytt i matsammenheng. For seg selv blir det litt for bittert og ellers litt for lite interessant for meg. Så nei, ikke julete nok.

Grad av jul: To juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Allehånde, rosepepper, litt røkelse og tørkede tranebær, med maltsødme i bakgrunnen.

Smak: Pepperkakedeig, allehånde, «krydderbukett», maltsødme.

Kommentar: Jeg pleier jo å like Stille Natt, det gjør jeg i år også, og nå er det mer julete igjen enn det var i fjor, og det gir plusspoeng når det nå er juleøl vi snakker om.

Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med stjerne i toppen.

Siste Sang Vinterbrud 6,5 %

Nese: Til å begynne med lukter det bare kullsyre. Etter hvert maltsødme.

Smak: Maltsødme, brentmalt, kullsyre. Etter hvert krydder, muligens allehånde og nellik.

Kommentar: Litt overkarbonert?

Grad av jul: Tre juletrær, når kullsyra har dempet seg.

Sagene bryggeri Sterk Jul 6,5 %

Nese: Maltsødme, hint av høy.

Smak: Karamellmalt og… ikke så mye mer.

Kommentar: Dette var kjedelige greier, og spesielt julete var det nå i alle fall ikke. Det smaker ikke vondt, men det smaker da heller ikke så mye.

Grad av jul: Ett juletre.

Sagene bryggeri Tannjul 8 %

Nese: Mørkt øl, brentmalt, en syrlig tone.

Smak: Brentmalt, kaffe, hint av lakris og tjære. Et eller annet fruktig.

Kommentar: Tja. Et ganske godt mørkt øl. Ikke halleluja-stemning, kanskje, men absolutt godkjent. Men er det jul?

Grad av jul: Ok, da, to juletrær.

Færder Gull 8 %

Nese: Belgisk dobbel.

Smak: Belgisk dobbel. Syrlig frukt.

Kommentar: Ja, hva skal man si? Godt håndverk. For seg selv er den ikke særlig julete, men jeg ser jo poenget med den som del av trioen.

Grad av jul: To juletrær.

Færder Røkelse 7 %

Nese: Mest fjøs.

Smak: Brentmalt, sot, mørk sjokolade og kaffe.

Kommentar: Den lukter litt underlig (faktisk vil jeg si det lukter direkte vondt), men smaken er god. Men er det jul? Tja. Jeg forbinder ikke røkelse med røyk, snarere med en underlig parfyme-duft, så selv om jeg kan forstå hvorfor røkelse i denne trioen er røkt blir det likevel helt feil.

Grad av jul: Det får holde med ett juletre her.

Færder Myrra 6,5 %

Nese: Først og fremst maltsødme/maltkaramell.

Smak: Karamellmalt og vørter. Litt… kanel?

Kommentar: Her har noen vært alt for forsiktig med krydderet. «Krydret og maltrik» står det under Myrra på etiketten, men jeg finner fint lite annet enn malt. Det smaker jo ikke vondt, men det blir litt for kjedelig og jul er det i alle fall ikke.

Grad av jul: Et svært lite frodig tre.

Drukket fra fat på Selma.

Schouskjelleren Winter Brown 7 %

Nese: lite. Malt, kanskje.

Smak: Karamellmalt, litt krydder, nellik og koriander.

Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Krydderet kunne med fordel vært multiplisert.

Grad av jul: Tre juletrær.

Drukket fra fat på Øx Tap Room.

Øx Juleøl 6,5 %

Nese: Maltsødme.

Smak: Maltkaramell. Litt lær.

Kommentar: Godt håndverk, litt kjedelig.

Grad av jul: To juletrær.

 

Juleøl 2018 del 1

Denne første delen kunne nesten kalles «gamle travere». Dette skyldes delvis at det første juleølinnkjøpet for året ble gjort på Lade, der de har begrenset utvalg, og at det var første stopp en lørdag morgen, så jeg kom til å måtte bære på innkjøpene resten av dagen. Sistnevnte gjorde at alt som kom i større volum enn 0,33 ble nedprioritert i denne omgang. Det viste seg også at det ved en inkurie var blitt med hele TO 2017-årganger. Men øl er øl, so here goes.

Ringnes Julebokk 2018 9 %

Nese: Vørter med et hint av kaffe.

Smak: Fyldig, maltrikt, smaker mye vørter. Lett bitterhet, litt kaffe.

Kommentar: Det kan være min gane i dag, men denne årgangen virker litt endimensjonell. Godt er det, absolutt, men det er ikke så mye utover det helt opplagte «vørter» og «mørk malt smaker kaffe» her.

Grad av jul: Under tvil tre juletrær (julebokk er tross alt jul).

Nøgne Ø God Jul 2017 8,5 %

Nese: Mørkt øl, litt parfymert, muligens røkelse.

Smak: Maltsødme, brent malt, litt av parfymepreget kommer gjennom på smaken også, men er balansert av sødmen.

Kommentar: Jeg ventet ikke å like dette ut fra nesa, men det smaker faktisk helt ok, jeg kan kanskje til og med strekke meg til «godt».

Grad av jul: Det er en helt ok stoutporterstout-greie, men er det jul? Mja. Ett juletre.

Aass Juleøl Vellagret 9 %

Nese: Maltsødme, kolakaker og et hint av fjøs.

Smak: Maltkaramell. Litt kaffe.

Kommentar: Helt greit øl. Litt kjedelig, kanskje. Og selv om kolakaker er en julete assosiasjon er det ellers nesten bare det at det er «maltsøtt mørkt øl» som gjør dette til juleøl, og jeg må vel si at jeg generelt er ute etter noe mer.

Grad av jul: Ok, da, to juletrær.

E. C. Dahls Store bjørn juleøl 2017 9 %

Nese: Trippel, litt syrlig eple(?) og noe litt ubestemmelig krydder.

Smak: Belgisk trippel. Uidentifiserbart krydder. Lett metallisk krydderskap på ettersmaken.

Kommentar: Vel, den har i alle fall ikke blitt dårligere av å stå lagret hos polet (?) et år. For dette er helt akseptabelt, alle smaker er velintegrerte. Men igjen… litt kjedelig? Og er en trippel et juleøl?

Grad av jul: Ett juletre. Et litt fislete ett.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 2018 6 %

Nese: Maltsødme, fruktkake, sukat.

Smak: Maltsødme, kaffe, fruktighet, sukat.

Kommentar: Jeg drakk årets Dahlsjuleøl fra fat her om dagen og kommenterte da at det må være den beste på noen år, og jeg tror jeg er enig med meg selv. Det er ikke revolusjonerende eller på annen måte fryktelig spennende, men godt. Og det er nok som skjer til å løfte det litt fra «greit, men kjedelig»-haugen.

Grad av jul: Tre juletrær.