Giveaway: Campbeltown-glass

Trukket: Vinnerne ble Ingvald og Mikael (sistnevnte kommenterte på Facebook).

Siden jeg endelig har publisert siste innlegg fra turen til fjorårets Campbeltown Malts Festival passer det vel med en liten giveaway?

På alle smakingene fikk vi utdelt et glass som vi kunne putte i lomma når vi gikk, og selv om glass er kjekke å ha har jeg maaaaange fra før, så jeg trenger ikke duplikater. Så up for grabs er to slike glass.

Å ta et bilde som faktisk viser den inngraverte teksten krevde litt mer innsats enn jeg var villig til å spandere, men det står altså Springbank, Longrow, Hazelburn, Kilkerran på den ene siden og Campbeltown Malts på den andre. Dette er dessuten mini-glencairn-glass. De er små og søte og ideelle å ha med som reiseglass på tur, til bruk på hotelrom f.eks. der alternativet gjerne er plastglass fra badet.

Kommentar her eller på innlegget på Facebook gir ett lodd. Mer komplisert er det ikke. Jeg trekker to vinnere mandag 10. juli.

Her er forøvrig reiseberetningen i rekkefølge:

Et slags forord

Del 1: Trondheim-Glasgow

Del 2: Glasgow til Campbeltown og en byvandring

Del 3: The Springbank/Kilkerran dinner

Del 4: En fatfokusert smaking

Del 5: Springbank og litt til

Del 6: Glengyle open day og farvel til Campbeltown

Del 7: Edinburgh og hjemreise

Bonus: The Scotch Whisky Experience

Whiskyentusiastens «bucket list»

Sean Murphy har laget en «bucket list» for den skotske whiskyentusiasten for The Scotsman.

1. Prøv en dram i hver whiskyregion.
Altså: Besøk et destilleri i hver region og smak på whiskyen deres mens du er der. Check.

Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er på lageret på Bruichladdich i 2010.

2. Nyt en masterclass med en whiskysuperstjerne.
Check. Dave Broom og Charlie MacLean i løpet av samme helg, faktisk. Og jeg har vært i lagerhuset på Bruichladdich med Jim McEwan, jeg antar han også regnes blant stjernene.

3. Besøk alle de åtte Islay-destilleriene.
Check. Enn så lenge er det åtte. Plutselig blir det ni. Eller ti. Da må jeg tilbake.

4. Besøk whiskyens spirituelle fødested, Lindores Abbey.
Ikke helt check. Jeg tror faktisk jeg har vært på Lindores, når jeg var ti, men da var jeg ikke så opptatt av whisky, så jeg burde vel tatt en tur igjen.

5. Smak nysprit fra favorittdestilleriet ditt.
Check. Ikke at jeg klarer å bestemme meg for ett favorittdestilleri, men jeg har smakt nysprit fra alle på topp-ti-lista utenom Old Pulteney (og Old Pulteney er ikke på førsteplass på den lista).

6. Ei ditt eget fat.
Check. Vel, jeg er deleier. Før jeg vinner i lotto et par-tre ganger tror jeg det holder. Det blir så innmari mange helt like flasker på en gang om man eier et helt fat.

7. Følg «The Malt Whisky Trail» gjennom Speyside.
Check-ish. Ikke i en jafs, men stykkevis og delt over mange turer til Speyside.

8. Kjøp en whisky som ble destillert i fødselsåret ditt.
Check. Flere av dem. Men nå begynner de å bli i overkant dyre (og i overkant gamle, om det er nye tapninger).

9. Nyt en dram på toppen av en Munro mens du ser soloppgangen.
Ikke check, men nå har jeg satt det på lista. Jeg har drukket whisky på toppen av Ben Rinnes, men Ben Rinnes er akkurat ikke høy nok til å være en Munro (841 meter mot kravet på 914) og det var ikke i soloppgangen.

10. Nyt en dram på hver av de fire kompass-punkt-destilleriene.
Tre-fjerdedels check. Av de som nevnes i artikkelen mangler jeg Glen Garioch.

Jeg kaller det 7 3/4. Ikke så ille.

Hvordan ligger DU an?

Gjør det selv: Whiskyglassholder

For noen år siden skulle jeg på kurs i Frankfurt i forbindelse med jobb, og sørget for å booke fly fredagen før slik at jeg fikk helga til å utforske byen. Det viste seg at det skulle være whiskyfestival en liten by innen rimelig avstand ved navn Russelsheim, så lørdag ettermiddag troppet jeg opp der. Det første jeg la merke til når jeg kom inn i lokalet var at en stor andel av publikum hadde en variant av nøkkelsnor rundt halsen som smaksglasset deres hang i. Ved første mulighet spurte jeg noen hvor jeg kunne få tak i en sånn og det viste seg at det var flere av standene som solgte slike med f.eks. navnet på butikken sin på snora. Jeg kjøpte selvsagt et par, og siden konstruksjonen ikke akkurat var komplisert testet jeg å sy noen når jeg kom hjem.

På hver eneste whiskyfestival jeg har deltatt på senere har jeg fått spørsmål om hvor jeg har fått tak i «den der». Hadde jeg hatt tid og ork skulle jeg satt i gang masseproduksjon og solgt dem, men så mye fritid til overs får jeg neppe med det første. Derimot har jeg nå sydd noen stykker på bestilling til venner og i samme slengen tatt bilder slik at jeg kan presentere en liten «gjør det selv». Og gi bort et par, se nederst i innlegget for detaljer.

Jeg må si at innretningen er gull verdt på festivaler. Du kan slippe glasset med whisky i, selv om det er litt risikabelt å røre seg for mye når det dingler sånn, men for å få begge hender fri til å skrive notater f.eks. går det fint så lenge du står stille. Ellers holder jeg nok stort sett i glasset så lenge det er whisky i det. Det som er hovedfordelen med båndet er at du slipper å holde glasset når det ikke er whisky i det. Jeg vet ikke hvordan det er med dine klær, men mine har ikke lommer som egner seg for whiskyglass, særlig ikke typen med tynn stett.

Det er ikke store sykunnskapene som trengs. Teoretisk sett tror jeg man kommer langt med superlim, men det har jeg ikke testet selv. De følgende målene gir deg en holder som passer til både Glecairn-glass og de glassene Oslo/Trondheim/Arktisk whiskyfestival benytter (se bildet over). Merk at om du er som meg og vanligvis heller lager ting litt for stort enn litt for smått: Ikke gjør det her. Dette er heller maksmål enn minimumsmål, klipper du strikkene lengre vil holderen bli for romslig.

Det du trenger er:

  • Symaskin som kan sy rettsøm og sikksakk (det kan alle symaskiner jeg noensinne har vært borti). Det tykkeste du skal sy gjennom er fire lag strikk, så den trenger litt kraft, men ikke veldig mye.
  • Spenne/klips av typen som f.eks. brukes på ryggsekker, en litt smal en. Du kan kanniballisere en gammel nøkkelsnor om du har (vil du gjenbruke båndet slipper du i tillegg å sy den halvparten). De jeg har brukt tar strikk/bånd som er 2 cm bredt. VIKTIG: Spennen må kunne åpnes så du kan klipse av den ene delen. Poenget er at du hekter av glasset og gir det til personen som skal skjenke whisky til deg, ellers må du fort til med noen akrobatiske øvelser.

    Eksempel på bånd og spenne som egner seg til gjenbruk.
  • Strikk, 2 cm bred, to biter: 21 cm og 12-14 cm.
  • Strikk, 1 cm bred, en bit: 13 cm
  • Bånd (om du altså ikke har et ferdig pga kannibalisering) 2-3 cm bredt, 90 cm.

Alt dette fås på en relativt velassortert syforretning (eller possementforretning om vi skal trå til med nøyaktige begreper). I Trondheim kan jeg varmt anbefale M. Sommer – adresse Munkegata 27, inngang fra Thomas Angells gate – til slike ting.

Slik går du fram:

Begynn med å sy begge ender av den tynne strikken fast i en ende av den 21 cm lange bredere strikken slik at den danner en løkke. Endene skal havne ca midt på den brede strikken (for å unngå for mange overlappende lag). Jeg har sydd fram og tilbake med sikksakk, 3 mm bred, 1 mm «framdrift» (se Ill. 1).

Ill. 1

Deretter trer du den 12-14 cm lange strikken gjennom den ene enden av spennen og syr begge endene fast på motsatt side av løkken (se Ill. 2).

Ill. 2

Her er det litt om å gjøre å treffe ganske rett, så strikkene ligger nogenlunde kant-i-kant (se Ill. 3), ellers vil glasset ende med å henge ganske skjevt.

Ill. 3

Så skal «ringen» som skal ligge rundt glasset sys. Da overlapper jeg den andre enden av den lengste strikken over endene på de korte strikkene, så de skjules (se Ill. 4).

Ill. 4

Så syr jeg en firkant, forsatt med samme sikksakk-innstilling, for å feste. Da er det lurt å passe på at sømmen overlapper endene på den lange strikken slik at de festes, ellers vil de frynse seg ved bruk og etterhvert se ganske triste ut.

Og da er det verste gjort. Skal du gjenbruke et nøkkelbånd er du faktisk ferdig, ellers må du sy fast ditt valg av bånd i den andre enden av spennen.

Hepp.

Og siden jeg nå altså har sydd noen stykker tenkte jeg jeg kunne gi bort et par. Det er snart whiskyfestival i Trondheim (11. mars!) og det er festivaler rundt om i det ganske land i løpet av året. To heldige vinnere, fritt valg blant tre typer bånd, alle skotskrutete fordi whisky, se bildet (og nei, det er ikke synsbedrag, båndet med klarblått innslag er bredere enn de to andre).

Kommenter her eller på Facebook-posten. Jeg trekker søndag 5. februar.

Trekning foretatt.

 

 

Bøker til jul

Ved hjelp av random.org har jeg nå trukket to personer som får overta mine ekstra eksemplarer av The New Single Malt Whiskey.

the-new-single-malt-whiskeyDe aller fleste kommentarene kom på Facebook (23 stykker), men en person kommenterte faktisk også her på bloggen og i dette tilfellet viste det seg å lønne seg, for første tall ut var 1:

trekning1Den første boka går derfor til Ole Andre Urvold. Neste tall ut ble 7:

trekning2Og på den plassen finner vi Eric A. Laetere. Vinnerne kontaktes straks.

Test: Kvoteappen

Rett før høysesongen for både harryturer og grensepasseringer generelt lanserte Tollvesenet Kvoteappen, en app som både inneholder en kalkulator som hjelper deg å holde rede på hva du har handlet (eller sjekke om du fortsatt er innenfor kvoten før du handler) og der du kan betale nødvenig avgift i direkte i appen dersom du bestemmer deg for at det er verdt å gjøre det.

2016-07-10 20.41.12

Første helga i juli var vi en svipptur over til Funesdalen og siden vi både hadde bestilt øl og whisky og fant oss et og annet i hyllene virket det som en god anledning for å teste appen.

Å bruke kalkulatoren er enkelt nok, du velger om du skal regne ut for en person eller for to, og så legger du inn antall enheter av øl, rusbrus, vin, hetvin og brennevin – samt tobakksprodukter om du driver med sånt.

2016-07-10 20.40.58

Vi støtte riktignok rimelig snart på problemer, det er nemlig kun forhåndsbestemte volumstørrelser som kan velges. For øl er det 0,33 og 0,5. Hva da når flaska er 0,7? Og for vin kan du legge inn 0,7, 1,5 eller 3 liter. Når jeg da plukka opp en BiB på 2 liter måtte jeg velge mellom å legge inn for mye eller for lite. Det samme gjelder alle varetypene, 0,5 er minste volum for brennevin, så om du skal kjøpe miniatyrer sørg for å kjøpre 10 x 5 cl. Og så videre. En mulighet for å taste inn egendefinert volum i kalkulatoren hadde definitivt vært en forbedring.

2016-07-02 13.06.46

Når du har lagt inn alt får du opp tydelig merking for om du er innafor tollfri kvote eller om du må betale for å opptre på rett side av loven. Du kan velge å gå rett til betaling fra kalkulatoren ved å trykke på handlekurven ved siden av varselet, da tar den med seg verdiene du har lagt inn. Alternativt kan du klikke deg tilbake til hovedskjermen og gå til betaling derfra. Da får du mulighet til å legge inn egendefinert volum, så om du vil være pinlig nøyaktig (og handler i volum Tollvesenet ikke har forutsett) er det den eneste løsningen.

2016-07-10 20.36.14

Selv er jeg for lat, i alle fall når det er snakk om en liter øl eller to, så jeg la heller inn litt for mye og gikk rett til betaling fra kalkulatoren.

2016-07-02 13.33.57Betalingsløsningen er som forventet, tast inn kortnummer osv, velg om du vil lagre kortinfo. I andre enden får du en kvittering, den er gyldig i to timer fra utstedelse, og har en nedtellingsfunksjon. Kvitteringen er tilgjengelig og aktiv også om du ikke har nettdekning (jeg testet i flymodus), noe som kan være greit å vite siden nettdekningen langs svenskegrensa er mildt sagt patchy, men sørg for å ha strøm nok på mobilen.

2016-07-02 15.12.23Konklusjonen er at det er er grei app, men det med egendefinert mengdeangivelse også på kalkulatoren bør fikses snarest. For oss som ofte passerer svenskegrensa på steder der det ikke er betjent tollkontor er det kjekt å kunne ha med mer enn kvota med god samvittighet. Den eneste store ulempen jeg kan se er ved å bruke appen er at den fratar deg gleden ved å se ansiktsuttrykket til tollerne når du kommer inn og erklærer at du trenger å fortolle 1,5 liter øl (eller en halv liter, som vel er rekorden blant mine bekjente). Men i de tilfellene KAN du selvsagt droppe å bruke appen…

På øret: Cider Chat

Jeg har begynt å eksperimentere med å høre på podcasts i det siste, og skal forsøke å få notert ned noen tanker om de forskjellige (vel, de som er drikkevarerelatert, i alle fall, men så langt er det bare det jeg har hørt på). Egentlig er det Overgjæret som burde vært først ut, for det var den første jeg begynte å lytte til, men nå ble det til at jeg skrev ned tanker om Cider Chat med en gang jeg hadde hørt den, så da får vi heller komme tilbake til Overgjæret.

ciderchat

Cider Chat er en amerikansk podcast om «hard cider» (dvs sider med alkohol) av en dame ved navn Ria Windcaller, og er da naturlig nok på engelsk. Jeg har foreløpig bare hørt episode 35, der Ria prater med Danielle von Scheiner fra Big Apple Hard Cider. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med var på nippet til å skru av og teste noe annet, for lydmessig er det to problemer med Cider Chat. Det ene er at det benyttes «mood music» i litt for stor grad, både som avbrekk i pratinga, men også mens Ria prater, og jeg er prinsipiell motstander av bakgrunnsmusikk (nesten uten unntak). Noen ganger var det klipt inn musikk på litt merkelige steder, også, av og til i det som framsto som midt i setninger. For eksempel sier Danielle «The people who inspire our cider are» …og klipp til musikk. Nå starter riktignok neste setning ikke der den halve slapp, så kanskje var samtalen preget av avbrutte setninger fordi den som snakker tenker seg om, men jeg ville foretrukket å få det presentert uten musikk likevel. Det andre problemet er Rias «fortellerstemme». Så lenge hun prater med Danielle er alt såre vel, men i begynnelsen når hun skal introdusere podcasten og underveis når hun tilføyer opplysninger eller oppsummerer får stemmen hennes et litt merkelig preg, litt «Nattønsket»-aktig, overdrevet intimt og personlig, noe jeg personlig får litt noia av. Vanskelig å beskrive. Men selve intervjuet ble altså utført med helt naturlig stemme. Det var dessuten var svært interessant og føltes personlig på den positive måten, jeg fikk rett og slett lyst til å hoppe på et fly til New York og møte Ria og Danielle der i bakhagen for å drikke sider. Jeg kommer derfor garantert til å våge meg på flere episoder.

Big Apple Hard Cider framsto forøvrig som et spennende sideri, og jeg ble fryktelig tørst av å høre på intervjuet. Danielle har blant annet eksperimentert med lagring på whiskyfat og en av siderne som ble smakt på i løpet av episoden var Navy Yard som er lagret på fat fra Kings County som det har vært peated bourbon i. Det kan vel knapt finnes en kortere vei til en sider- og whiskyentusiasts hjerte.

På TV: Booze Traveller

Jeg ser ikke så mye på tv, og enda mindre ser jeg i «real time». Jeg elsker serieopptaksfunksjonen på PVR-boksen. Her for noen uker siden ramlet jeg innom Booze Traveller på Travel Channel, og så siste halvpart av den episoden og trykket raskt på serieopptak for å få med meg framtidige episoder.

boozetraveller

Konseptet for serien Booze Traveller er i grunn ganske enkelt, programleder Jack Maxwell reiser rundt i verden og undersøker lokale alkoholtradisjoner. Det smakes og drikkes, selvsagt, men det snakkes også om alkoholens rolle i kulturen. Det har kommet to sesonger med hhv 15 og 16 episoder, og slikt sendes selvsagt i reprise på Travel Channel. I øyeblikket går begge sensongene på torsdager klokken ni og ti.

For en drikkevarenerd er serien interessant. Maxwell besøker produsenter av og smaker på ting jeg ikke engang har hørt om, og selv om han innimellom fremstår som «litt vel amerikansk»* er han også oppdratt i «kan du ikke si noe pent, så ti stille»-filosofien. Ikke så lurt om det du skal skrive er anmeldelser, men helt klart rett strategi når du snakker med produsenten av det du smaker på. Han klarer å forholde seg positiv til det aller meste og smaker på ting jeg selv ville kviet meg for å teste. Og selv om dette selvsagt kan sees på som romatisering av alkohol, legger serien heller ikke skjul på de negative effektene av for mye alkohol og for lite søvn, så tømmermannskurer smakes det også på. Hva sies for eksempel til en smoothie med en hel, flådd frosk som ingrediens?

Kort sagt anbefaler jeg serien for deg som er interessert i forskjellige typer alkohol, hvilket jeg vil anta er en høy andel lesere av denne bloggen…

____________

* Blant annet har han en tendens til å møte de uhyrligste påstander med tiltro og fraser som «Oh, really?» Noe som i og for seg nok er det høfligste i en slik setting, men som gir meg, når jeg møter det i det virkelige liv,  lyst til å fortelle verre og verre skrøner for å se hvor langt jeg kan trekke noe før vedkommende forstår at jeg tuller med dem.

Spiselig: Muffins med whiskylikør

muffinsJeg kom over en oppskrift på Jack Daniels Honey whisky cupcakes with a bourbon drizzle i forrige uke, og benyttet sjansen til å bake dem på lørdag når jeg kunne ta dem med og dele dem i egnet selskap (det er tross alt grenser for hvor mange muffins man kan/bør spise selv).

Jeg hadde ikke så lyst til å kjøpe Jack Daniels Honey (men den finnes på polet om du vil teste) og dessuten hadde jeg en slant Old Pulteney Liqueur som godt kunne brukes opp, så det var det jeg endte med. Dessuten lagde jeg 1/3 mindre smørkrem enn originaloppskriften tilsa, siden jeg synes det fort blir litt mye smørkrem på cupcakes i amerikansk stil. Det ble riktig så godt (selv om jeg neppe vinner noen cupcakepyntekonkurranse med det første). Muffinsen blir saftige, det ble passe mye smørkrem, og hvem kan motstå karamellsaus med whisky (aka «boozy drizzle»)?

Oppskriften anbefales herved. Jeg tipper man kan bruke vanlig whisky også, velg en med litt søt profil, en bourbonfatslagret Speysider, kanskje? Min «boozy drizzle» ble litt tykk, så jeg gjorde den enda mer boozy ved å tynne den ut med 2-3 ss av likøren etter at den var avkjølt.

Voksen-muffins, dette, altså.

For deg som ikke føler deg trygg på oppskriftssjargong på engelsk, her er en oversettelse/beskrivelse av hva jeg gjorde:

Muffins:
  • 180 gram smør ved romtemperatur
  • 2,5 dl sukker
  • 2 egg
  • 1 ts vaniljeekstrakt (jeg brukte malt bourboun-vanilje fra Naturata)
  • 3,75 dl mel
  • ½ ts salt
  • 1¼ ts bakepulver
  • 3 ss Old Pulteney likør (evt. annen honningbasert whiskylikør eller whisky med søt smaksprofil)
  • 3 ss melk
«Boozy Drizzle»:
  • 1,8 dl brunt sukker
  • 1,25 dl whiskylikør/whisky
  • 1 ss smør
  • 2-3 ss whiskylikør/whisky
Smørkrem:
  • 250 gram romtemperert smør
  • 5 dl melis
  • 1 ts vaniljeekstrakt
  • 2 ss whiskylikør/whisky
  • < 1 dl kremfløte
For å lage muffins:

  1. Sett stekeovnen på 180 grader.
  2. Kjør smør og sukker i mixeren til det er luftig.
  3. Tilsett egg og vanilje og bland lett.
  4. Bland mel, salt og bakepulver. Tilsett det i miksebollen og kjør til det så vidt er blandet inn.
  5. Tilsett whisky og melk og bland lett.
  6. Fordel røren i muffinsformer (papirformer plassert i noe mer solid anbefales). Oppskriften sa 12, jeg lagde 14.
  7. Stek i 16 til 20 minutter, test med tannpirker (ikke med smak!) eller kaketestepinne for å sjekke at de er gjennomstekt.
  8. Avkjøl helt før du har på smørkrem (ellers smelter smørkremen og det blir ingen suksess kan jeg love).
For å lage «Boozy Drizzle»:
  1. Ha brunt sukker, hovedandelen av whiskyen og smør i en kjele og kok opp så sukkeret smelter (la koke et par minutter). Avkjøl helt.
For å lage smørkrem:
  1. Kjør smøret i mikseren til det er luftig. Tilsett melis litt etter litt. (Alternativt gjør som meg, glem å lese instruksen og ha smør og melis rett i bollen og så miks det så luftig du får til…)
  2. Tilsett vanilje og whisky og miks det inn.
  3. Tilsett fløte, omtrent 1 ss om gangen til du får passende konsistens på kremen.
  4. Bruk sprøyte til å sprøyte kremen på muffinsen (eventuelt smør den på, men da sitter kanskje «the boozy drizzle» dårligere).
  5. Drypp over «the boozy drizzle».