Trondheim whiskyfestival 2016

Lørdag er det whiskyfestival i Trondheim. Gleder vi oss? Ja, det gjør vi.

twf2016

Som vanlig har jeg lagt tilgjengelig whisky inn i et regneark (denne gangen har jeg også lagt til noen ekstraopplysninger) for å kunne sortere og prioritere, og som vanlig deler jeg selvsagt. To kjente «feil», det er ingen bongpris på Hazelburn Rundlets & Kilderkins og Four Roses Single Barrel står oppført to ganger med forskjellig stavemåte. Jeg har latt begge stå inntil videre, i et vagt håp om at det f.eks. er to forskjellige fat…

Om det er din første whiskyfestival kan jeg, meget beskjedent, anbefale ekstraleksjonen om festivaler i Whiskyskolen. Og enten det er din første eller din hundrede festival håper jeg du sier hei om du ser meg.

Første dag av Vill & Syrlig

image
I do indeed.

Smak selvs lokaler i Hedmarksgata 15 er litt anonyme, så selv om jeg var rimelig sikker på å ha kommet rett var det beroligende med skilting i trappeoppgangen.  Jeg var ti minutter før tiden og arrangørene var noen minutter etter, så jeg rakk å stå å henge og bli utålmodig etter å komme inn. Men inn kom jeg, og siden jeg jo hadde prioriteringslista klar styrte jeg rett mot første usmakte sider. Hele 13 nye sidere fikk jeg smakt og skrevet notater for før jeg gikk over til ren sosial surølsmaking. I dag håper jeg å få skrevet i alle fall noen notater for surøl også. Sidernotatene dukker selvsagt opp her på bloggen utover uka.

image

Jeg har tidligere publisert drikkelig-relaterte bilder på den generelle Instagramkontoen min (@lattermild), men nå har jeg opprettett en egen konto: @drikkelig.no. Følg gjerne med der. Ellers kan jeg også forfølges på Untappd (@mirthful), jeg sjekker inn langt fler øl enn jeg noensinne blogger om.

Vill & Syrlig

Ølportalen har fått tak i en mer detaljert liste over øl og sider som blir tilgjengelige på Vill & Syrlig i helgen. Som vanlig har jeg lagt inn lista i et regneark for å kunne vri og vende på den litt, og ser ingen grunn til ikke å dele:

Oversikt i spreadsheetformat.

Sees vi på fredag?

Torsdag: Regnearket er oppdatert med noen flere øl/sidere, etter at en liten fugl hvisket meg i øret.

Vill & syrlig

villogsyrligSom nevnt tidligere skal jeg på festival i september, som entusiastisk drikkende deltager, denne gangen, ikke som frivillg bak baren. Når Smak selv annonserte at de skal arrangere norges første surøl- og siderfestival var det bare å rydde kalenderen for min del. Billetter er kjøpt til både fly og festival, hotel bestilt og kofferten pakket hadde jeg nær sagt. Akkurat det vill vel være å overdrive noe, festivalen er først 11.-12. september. Det vil si at du fortsatt har mulighet til å rydde kalenderen og slenge deg med.

Jeg har fått nyss om noen av de bekreftede bryggeriene og leverandørene og noen av øl-/sidertypene, og deler selvsagt villig vekk (innlegget blir oppdatert om jeg eventuelt får høre om fler etterhvert):

Austmann

Ciderhuset i Balestrand
Handverkcider av eple 4,7%
Handverkcider av pære (med humle) 4,7%
Handverkcider med bær (med humle) 4,7%
Handverkcider eple, ØKO 6%
Handverkcider med humle 6%
Handverkcider med malt 6%

Ego Brygghus:
Lactic Rain

Haandbryggeriet

Lervig

Lindheim Ølkompani

Nøgne Ø:
Tindved
Aurora Australis I og II
Quadrupel
Saison Resérve
Sourweisse
Insoumise
Sparkling Sake
Apricot Saison (arbeidstittel)

Ægir:
Sour Cherry Rye

Brewery International (importør):
Boon Framboise 2013
Boon Framboise Vintage 2010
Boon Geuze 2012/13
Boon Geuze Mariage perfait 2012
Boon Geuze Mariage perfait 2010
Boon Kriek 2013
Boon oude Kriek 2011
Boon Kriek mariage perfait 2011
Lambiek Boon 2 Jaar
La Chouette

Cask (importør):
Gueuzerie Tilquin
Wild Beer CO

Jon Bertelsen (importør):
De Brabandere (BE)
Verhaeghe (BE)
De Troch (BE)
Herslev
Domaine Dupont (FR)
De Leite (BE)
Hof ter Dormaal (BE)

Macondo (importør)

Malting House (importør)

Norsk Ølimport (importør):
Loverbeer Dama bruna
Loverbeer Madamin
Alvinne Kerasus
Alvinne Ich Bin Ein Berliner Ryesse
Fantome Saison

Strag (importør):
Oud Beersel:
Oude Geuze
Oude Kriek
Framboise
Bzart Kriekenlambiek
Bzart LambiekTimmermans Blanche Lambicus
Timmermans Kriek Lambicus
Timmermans Strawberry Lambicus
Timmermans Peche Lambicus
Timmermans Framboise Lambicus

Man kan bli tørst av mindre.

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Årets bryggerifestival i Trondheim går av stabelen torsdag 30. juli til lørdag 1. august, altså førstkommende helg. Som i fjor har jeg meldt meg som frivillig, du finner meg bak baren fredag og lørdag fra festivalen åpner klokka 12 til jeg går av vakt klokka 19. Lørdag finner du meg sannsynligvis foran baren etter 19 og et par timer framover (litt avhengig av familielogistikk).

Bilde fra fjorårets festival
Bilde fra fjorårets festival

I år skal det være hele 21 bryggerier representert på festivalen (i alfabetisk rekkefølge):
Austmann
Bådin
E. C. Dahls/Ringnes/Brooklyn Brewery (kan vel argumenteres for at dette er tre bryggerier)
Ego
Fjellbryggeriet
Gulating bryggeri
Haandbryggeriet
Klostergården handbryggeri
Lindheim ølkompani
Monkey Brew
Namdalsbryggeriet
Nøgne Ø
Reins kloster
Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
7 Fjell
Stjørdalsbryggeriet
Telemark mikrobryggeri
To tårn
Trondheim mikrobryggeri
Ægir bryggeri
Ølve på Egge bryggeri

Nytt av året er scene på festivalområdet der det vil være foredrag og presentasjoner i løpet av festivalen, i tillegg skal «Folkets pris» og «Beste IPA» kåres, og du kan være med å smake deg fram til din favoritt mellom 12 og 15 hver dag.

En mengde kurs arrangeres også i forbindelse med festivalen. Selv skulle jeg gjerne gått Oppskriftskurs for hjemmebryggere med Austmann på lørdag, men det blir det rett og slett for travelt til når man også skal stille bak baren. Jeg får satse på en tilsvarende mulighet en annen gang. Kursoversikten (og program forøvrig) finner du på Oibrygg-nettsidene.

Du kan følge Bryggerifestivalen på Facebook for fortløpende informasjon.

Siden det er flere ølpersonligheter i byen i forbindelse med festivalen er det fler arrangementer i tilknytning til den. Onsdag kan man snakke om brygging med John Palmer hos Austmann (vel, begrenset antall plasser og først til mølla, i skrivende stund er det kanskje allerede fullt?) og lørdag klokka elleve kan du besøke Gulating ølutsalg i Mathallen og være med på nyhetslansering med Haandbryggeriet.

Tidligere innlegg om festivalen her på Drikkelig finner du under emneordet Bryggerifestivalen i Trondheim (den lovede sluttrapporten fra i fjor ble aldri noe mer enn en kladd, jeg skal forsøke å være flinkere i år). Knut Albert og Anders skrev rapporter fra fjorårets festival om du vil vite litt mer om hva du kan forvente deg.

Er du ikke i Trondheim i helga? Fortvil ikke, det arrangeres ølfestivaler over det ganske land framover. Bare i august er det festival i Rypefjord, Tromsø, Fedje, Kristiansand, Tretten og Oslo. For arrangementer ellers kan Ølportalens festivaloversikt anbefales.

Og 11.-12. september er det Vill & Syrlig i Oslo, dit skal jeg, kommer du?

Jämtland Craft Beer Festival 2014

For andre år på rad arrangeres det ølfestival i bakgården hos Captain Cook i Östersund. Årets er riktignok omdøpt til Captain Cook Craft Beer Festival, men fokuset er på Jämtland. 8 bryggerier er tilstede, hvorav ett er ikke-Jämtsk – Nya Carnegiebryggeriet, et helt nybygd bryggeri i Stockholm som Carlsberg og Brooklyn Brewery står bak i fellesskap.

JamtlandCraftBeer03AML
Køen like etter åpning

Det var strålende solskinn i Östersund denne dagen og det ble raskt lang kø i kassa det ølbonger og glass skulle anskaffes. Hovedgrunnen var en veldig usamarbeidsvillig kortterminal som til stadighet mistet kontakten med GSM-nettet. Men med glass og bonger i hand (69 SEK per bong = en flaske/halvliter) var det bare å skride til verket.

JamtlandCraftBeer04AML
Åre Bryggcompagni stilte med fire øl

Det ble raskt fullt i bakgården og en del andre trøndere hadde også funnet veien hit, deriblant Stjørdalsbryggeriet. Kontakter ble knyttet og kanskje har de tenkt på å slå seg inn på importørfronten også – hadde vært morsomt å se jämtlandsk øl i trønderske bar- og butikkhyller.

JamtlandCraftBeer01AML
Ikke alle ølprodusenter sto bak et bord
JamtlandCraftBeer07AML
Nya Carnegiebryggeriets Amber og JACK Session IPA

Like ved kassa sto det nest nyeste bryggeriet i forsamlingen, Nya Carnegiebryggeriet. De stilte med to øl som også var festivalens eneste fatøl. Amber (til venstre på bildet) en lett og grei øl som var litt overkarbonert for min smak, men det kan skyldes at jeg var blandt de første til å forsyne meg, slik at de ikke hadde fått til fininnstillingen. En litt røstet karakter trakk opp, men i det store og hele ett drikkeøl. J.A.C.K. Session IPA (til høyre på bildet) er en svært fruktig og litt søtlig IPA med lav alkoholstyrke (4,5%).  Det hadde nesten litt preg av tropisk nektar med et lite men markant bitterpreg. Et hyggelig bekjentskap av et bryggeri som jeg gjerne ser i Norge (hører dere det Ringnes!).

Ottsjö Brygghus møtte ølverdenen på festivalen

I andre enden av bakgården sto den andre nykommeren, det 11. bryggeriet i Jämtland, som fikk lisens så sent som i juli måned. Ikke så mange hadde fått det med seg og de ringte selv til Captain Cook på torsdagen før festivalen for å høre om de kunne være med. Naturligvis fikk de det, og Ottsjö Brygghus kunne presentere seg for et takknemlig publikum (de behøvde ikke ta med seg en eneste flaske hjem igjen). Midaftonsbäcken er en lys ale (økologisk) som var veldig fersk og frisk på stilen. Et rent og pent drikkeøl som lover godt for framtidige øl fra Ottsjö.


JamtlandCraftBeer02AMLPå bordet hos Jämtlands Bryggeri var det i år mye mer trafikk enn i fjor. Dette kan naturlig nok ha noe med at i fjor var de andre bryggeriene såpass nye for de aller fleste at fokuset var på dem. I tillegg til et lite utvalg av sine standardøl hadde de med et lite eksperiment. En variant av deres Baltic Stout (Imperial) som hadde fått et opphold på et eks-whiskeyfat. Arbeidsnavnet var BaltEK Stout og eikefatet hadde tilført en hel del av den fylden jeg synes orginalen manglet. Om denne kommer på flaske er det Systembolaget neste for meg. Med lagring kanskje den også blir skikkelig heftig på smaken, da den hadde et veldig ferskt preg. En flaske Postiljon ble det også plass til herifra, en brown ale som har vært på markedet lenge. Herlig maltdrevet og fruktig. Et lite måltid i seg selv nesten.

JamtlandCraftBeer08AML
Gode gamle Postiljon holder seg svært godt
JamtlandCraftBeer06AML
BaltEK Stout

 

ABC Gilda
ABC Gilda

Åre Bryggcompagni har den siste tiden erstattet ølene sine med en standardserie på tre øl som jeg hadde en smaking på tidligere i sommer. I tillegg stilte de med sin amerikanske pale ale, Gilda. De flaskene de serverte på festivalen var så ferske som de kunne bli da tappingen hadde blitt gjort to dager tidligere. At den var fersk kjente man. Her var det humle, sødme og også et lite hint av kjøtt. Et visst fjøsaktig preg som er å finne i mange svenske mikrobrygg var også tilstede.

Å ha mat i magen er viktig på en slik festival og som i fjor var utvalget pulled pork i burgerbrød. Skulle man ha noe annet måtte man inn på Captain Cook, men mat kunne man ikke ta med ut da de fryktet for tallerknene sine. Nøtter og snacks derimot sa de ikke noe på, men de burde ha hatt slikt lett tilgjengelig i bakgården også.

Klövsjö Gårdsbryggeri (KGB) stilte opp med mange øl i år også, men jeg rakk bare over to av deres Nirvana-øl. Nirvana Summer Ale var ganske typerikt ved å være frisk og fruktig, men den hadde fortsatt en ganske god fylde. Skummelt leskende var det også med hele 7% alkohol. Yellow Nirvana er en trippel som kunne by på det et lite fjørpreg sommerølet ikke hadde. En rik og fyldig øl der alkoholen bare blir litt i overkant. Skulle gjerne smakt det etter et år eller tres lagring.

JamtlandCraftBeer11AML
God sommer
JamtlandCraftBeer10AML
Veien til Nirvana?

 

 

 

 

 

 

 

 

JamtlandCraftBeer12AML
Et verdig punktum

Fra Bakgården i Revsund ble det bare til til en øl før både klokka og kroppen begynte å få nok. Black Orpheus er en oatmeal stout som var overraskende frisk og lettdrikkelig. Køl svart som en god stout skal være og med mengder av sjokomalt som ga søte smaker. Et svært godt punktum for årets festival for undertegnede.

Desverre fikk jeg ikke tid til å besøke hverken Räven & Skatan eller Jemtehed & Brande under årets festival, til det strakk ikke tiden til.

Festivalen ser ut til å være godt besøkt og arrangøren er fornøyd. Så vi satser på gjentagelse neste år.

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.

Bryggerifestivalen i Trondheim

Etter en del byråkratisk og politisk rot ble det til slutt Bryggerifestival i Trondheim i år også.

Torsdag 31.juli 12.00 braker det løs med både trøndersk og langveisfarende øl. Fredag og Lørdag åpner portene 11.00, mens det alle dager holder på til 24.00.

Bryggerifestivalen1

Blandt årets deltagere finnes Austmann, Kinn, Nøgne Ø, To Tårn, Inderøya Gårdsbryggeri, Klostergården Handbryggeri, Haandbryggeriet, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk (fatølet er egenprodusert, flaskeølene brygges hos Atna), nykommeren Namdalsbryggeriet og selvfølgelig også Ringnes E.C. Dahls (Carlsberg) som bl.a. skal lansere Polaris Porter (en baltisk porter etter oppskrift fra Trondheims egne hjemmebryggere Anders Christensen og Steinar Hamre). I tillegg stiller Cask Norway opp, mest sannsynlig med øl fra sitt eget bryggeri i Sverige, CAP.

Bryggerifestivalen2Mat står også i år Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken for.

En rekke foredrag og kurs avholdes også, disse koster ekstra og oversikt og billetter er å finne på Bryggerifestivalens hjemmeside.

Billetter og bonger kjøpes i inngangen.

Whisky-Meet 2014 – Lørdag

(Jeg kommer tilbake til denne artikkelen og lenker til smaksnotater for de forskjellige whiskyene etterhvert som jeg får publisert dem.)

Neida, jeg har ikke glemt at jeg har en dag til av Whisky-Meet å fortelle om, det har bare vært litt travelt…

Etter en rolig formiddag der jeg tok meg en kort luftetur i et særdeles vindfullt Bergen og testet Terminus’ fasiliteter – jeg hadde både treningsrom og badstue helt for meg selv – var jeg klar for en festivaldag til. Nå hadde jeg planer om å få litt mer tid i festivalområdet, jeg hadde bare en masterclass* på timeplanen.

Terminus hall har en balkong der man fikk fin oversikt over festivalen. Her er Darachas stand.
Terminus hall har en balkong der man fikk fin oversikt over festivalen. Her er Darachas stand.

Som forberedelse hadde jeg nilest festivalkatalogen og krysset av for de whiskyene jeg bare MÅTTE få smakt på, og jeg begynte med to Caperdonich, en Cadenhead small batch og en Cooper’s Choice. Sistnevnte brøt jeg alle regler med, siden den var «heavily peated» (og det bør man selvsagt vente med til man har smakt det man vil smake av upeata greier), men jeg ville forsikre meg om at jeg fikk smake den før flaska ble tom.

Edrington og Cask Norway
Edrington og Cask Norway

Jeg tok en pause for å la nese og gane hvile og rense seg og benyttet anledningen til å ta noen bilder fra balkongen i ene enden av Terminus hall. Det var fortsatt tidlig og begrenset med folk.

Chris Maile på stand for Moet Hennessy og Kirstie McCallum på Interbrands Norways stand.
Chris Maile på stand for Moet Hennessy og Kirstie McCallum på Interbrands Norways stand.

Og så  smakte jeg på en Glenglassaugh Evolution, en Bladnoch Chieftains Choice, en Rosebank 21 år special release og en Miltonduff 1981 fra Adelphi.

Folksomt både bak og foran bordene hos Jons utvalgte (og verre skulle det bli)
Folksomt både bak og foran bordene hos Jons utvalgte (og verre skulle det bli)

Da var det på tide å benke seg for dagens første masterclass (og i utgangspunktet eneste, spoiler alert: jeg endte på en til): Charles Maclean. Klok av skade møtte jeg tidlig slik at jeg kom rimelig langt fram i køen og dermed også rimelig langt fram i lokalet.

Spente mennesker i kø.
Spente mennesker i kø. Stressede mennesker innefor dørene som løper rundt for å gjøre klart.

Heller ikke for Charles Maclean var det annonsert på forhånd hva slags whiskyutvalg vi kunne forvente oss, men det burde ikke komme som noen stor overraskelse på noen at det var tapninger fra Adelphi vi fikk. Charles Maclean fungerer nemlig som konsulent for Adelphi og hjelper dem med å plukke ut fat. Adelphis Alex Bruce satt og styrte teknikken og kom med innspill ved behov, men for det meste var det Maclean som pratet.

Charles Maclean
Charles Maclean

Mannen er et opkomme av anekdoter og «fun facts» etter et helt liv i whiskyens tjeneste, så det skulle godt gjøre å kjede seg. Whiskyene vi fikk i glasset var det heller ikke noe å utsette på, noen av de beste drammene på hele festivalen, faktisk, inkludert festivalens vinner for min del, en Bunnahabhain fra 1997.

The lineup
The lineup

Vi fikk:

I løpet av ettermiddagen hadde det dukket opp stemmesedeler for «festivalens beste», og en slik måtte jeg selvsagt fylle inn og levere før fristen utløp. For de nysgjerrige kan jeg avsløre at mine stemmer lød som følger:

  • Whisky of the Year: Adelphi Bunnahabhain 1997
  • Scottish Distillery of the Year: Bunnahabhain
  • Non-Scottish Distillery of the Year: Mackmyra
  • Independent Bottler of the Year: Adelphi

Så var det bare å komme seg opp i salen igjen og utnytte resten av tiden etter beste evne.

Dave Broom smaker whisky hos Daracha

Nå var det blitt betraktelig mer folksomt, og ut fra hva jeg så er det ingen grunn for arrangørene å være misfornøyd med oppmøtet.

Frode ble desverre dårlig, så Ana måtte overta prisutdelingen i siste liten, noe hun klarte med glans. Til min store overraskelse (ha, ha, nei) var ikke resten av publikum helt enig i mine vurderinger, vinnerne ble som følger:

Whisky of the Year: Laphroaig 1989
Whisky of the Year: Laphroaig 1989

Scottish Distillery of the Year: Laphroaig
whisky-meet-26

Non-Scottish Distillery of the Year: Box Whisky + Nikka (delt)
whisky-meet-25

Independent Bottler of the Year: Adelphi
whisky-meet-23

Vel, majoriteten hadde i alle fall rett på siste punkt.

Jeg tenkte det var best å drukne mine sorger over majoritetens tyrrani, så jeg lusket ned i lobbyen og kjøpte billett til lørdagens siste smaking: Øl og whisky i kombinasjon med Cask Norway. Den startet ikke før etter at festivalen ellers var ferdig, jeg beregnet til og med at jeg skulle rekke å spise noe først. I mellomtiden fikk jeg med meg følgende før stengetid:

Mark Watt med godt grep om Cadenhead-flaskene
Mark Watt med godt grep om Cadenhead-flaskene

Etter pizza i restauranten, akompagnert av en Waldemars hvete, et utmerket øl, ble det altså øl og whisky med Martin Smith og Christian Udjus fra Cask Norway.

Vi gleder oss. Nei, all ølen er ikke til meg, men jeg satt ytterst og fikk æren av å åpne og sende videre.
Vi gleder oss. Nei, all ølen er ikke til meg, men jeg satt ytterst og fikk æren av å åpne og sende videre.

De oppsatte kombinasjonene var som følger:

Christian og Martin diskuterer lineup
Christian og Martin diskuterer lineup

Det var en sosial smaking snarere enn en «forelesning» og vi ble oppfordret til å smake øl mot whisky på tvers av Martin og Christian sine forslag. Det viste seg fort å være nødvendig for min del. Både Ægir Ævenue og Kilchoman 2007 er «shut up and take my money»-produkter i mine øyne.

Gif fra Know Your Meme
Gif fra Know Your Meme

Desverre hadde de en svært uheldig effekt på hverandre. Martin og Christians teori var at både saison og peatet whisky inneholder fenoler og at disse derfor burde kunne funke sammen, og det er vel mulig det var noe i at de forsterket hverandre. Desverre smakte det rett og slett fælt. Et særdeles uheldig gjærpreg og bitter, vegetalsk smørje, det nærmeste vi kom et konkret smaksnotat var «Marmite». Det skal sies at langt fra alle i rommet var enige (men jeg vil vel anbefale de som mente det var godt å teste Marmite, kanskje de liker det?). Jeg fikk forøvrig den samme effekten med Kilchoman 2007 og den andre saisonen, Tank 7.

Christian snakker om Tank 7
Christian snakker om Tank 7

Noen av de andre kombinasjonene var langt mer vellykket for min gane. Mackmyra Bior ga Ægir Gævle mer «bite», og sødmen i ølet framhevet whiskyen. Stauning Rye synes jeg var direkte udrikkelig (om under tvil lovende), men den hentet fram en pepperaktig tone i Zeitgeist. Mellom Tank 7 og Chichibuen skjedde det mye, whiskyen forsterket det metalliske preget ølet har, mens ølet til gjengjeld forårsaket en reaksjon på tunga med whiskyen. Ægir Lir og Balcones hentet fram krydder i hverandre. Til slutt var det altså ingen whisky, men pisco, som smakte intenst hylleblomst og var utrolig artig å smake. I kombinasjon med Oude Gueze Tilquin ble det en eksplosjon av sitrus; blodappelsin mot grapefrukt når jeg gikk fra øl til sprit og appelsin etterfulgt av ekstrem grapefrukt andre veien.

Martin forklarer tanken bak whiskyvalget
Martin forklarer tanken bak whiskyvalget

Det var i det hele tatt en veldig interessant smaking, og en jeg gjerne gjentar på et senere tidspunkt (det vil si: Gjerne på et tidligere tidspunkt på kvelden. Og med mindre alkohol konsumert i forkant).

Når både øl og whisky var fortært, i alle fall mer eller mindre, var jeg mett av både whisky og inntrykk og ruslet tilbake til rommet for å sove.

Neste morgen traff jeg mange i baren som ikke hadde vært like snusfornuftige. Det var en del trøtte tryner å skue. Et annet år kanskje jeg prioriterer annerledes jeg også, jeg satser i alle fall på å komme tilbake. Kanskje vi sees påWhisky-Meet 2015?

___________________________

* Jeg bruker det engelske ordet «masterclass» fordi jeg ikke har funnet et tilfredsstillende norsk ord. Jeg konstanterer at flere andre bloggere har begynt å bruke direkteoversettelsen «mesterklasse», men «klasse» på norsk kan ikke brukes i den betydningen «class» har her på engelsk. Charles Maclean er utvilsomt i mesterklassen når det gjelder foredragsholdere om whisky, men vi som deltok er ikke «på en mesterklasse». Beklager. En bedre norsk oversettelse er «mestertime» eller «mesterforelesning», men det første høres unektelig tidsbegrenset ut, det andre litt i overkant formelt. Enn så lenge holder jeg meg altså til engelsk, selv om jeg kanskje heller mot «mestertime».