Bunnahabhain 40 år 41,7 %

Denne er det bare produsert 750 flasker av, og en helflaske går for rundt 20.000, så det er en eksklusiv dram vi snakker om.

Nese: Pigalle (pæresaftis), krydder, eik, sitron og appelsin, kandisert appelsin. Med vann finner jeg plutselig jordbærsyltetøy.

Smak: Pære. Vann henter fram krydder og mer frukt. Jeg får dessert med fløte-assosiasjoner.

Kommentar: Det er godt. Veldig godt, faktisk. Men jeg liker strengt tatt Darach Ùr bedre, også uten å ta hensyn til pris. Men, for all del: Særdeles drikkelig.

Bunnahabhain Toiteach 46 %

Fun fact: Dette er et forsøk på å gjenskape stilen Bunnahabhain produserte fram til 1963 når de skiftet fra egen gulvmalting (der det ble tørket med peat) til kommersiell malting. Bunnahabahins «normale» malt i dag produseres på fastlandet til samme spesifikasjon som Deanston (et annet Burns Stewart destilleri) < 2 ppm, altså tilnærmet ingen røyk. Malten til Toiteach maltes ved Port Ellen.

Toiteach kan forøvrig uttales på to måter: Toitch eller Totchk. Ingen av dem helt opplagte for oss ikke-skotter…

Nese: Våt røyk. Røyka, våte ullsokker. Krydder. Med vann kommer røkt bacon, nøtter og vanilje.

Smak: Litt sur røyk (men ikke vondt sur). Med vann går det mer over til grillrøyk.

Kommentar: Perfekt hyttedram. Mer spennende nese enn mange i samme «klasse».

Clynelish 17 år Wm Cadenhead Small Batch 57,3 %

whisky-meet-5Fra en eks-sherry butt.

Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.

Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.

Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.