Ragnhild

Smak: Som å bite i et kjøleskapskaldt rødt eple. Epleskall og røde epler, men nok syrlighet til å redde den for meg som er begrenset glad i røde epler (mannen er ikke enig, men han er enda mindre glad i røde epler en meg).

Kommentar: Veldig godt, og annerledes nok til å være en positiv overraskelse.

Glen Albyn 1975 Rare Malt 26 år 54,8 %

Nese: Kjemisk, furunålssåpe, kvae og nyhogd tømmer.

Smak: Kvae, malt og sødme.

Kommentar: Smaker enda bedre enn den lukter, en knallwhisky. God og rund på smaken, men den har også kick.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 1) 46,3 %

Nese: Epler, et hint av gummi (litt rart, siden det er noe jeg normalt ville assosiert med sherrytønner).

Smak: Jeg vet denne er uten torvrøyk, men jeg får sterke bålvibber likevel. Ikke røyk, akkurat, men varme og ild og litt aske. Perfekt balansert sødme. Vanilje. Bitter vanilje på ettersmaken, som funker bra som avslutning på sødmen.

Kommentar: Smakt med delvis tett nese, men jeg liker virkelig dette. Virkelig. Den trykker på alle de riktige knappene med perfekt timing. Eller noe sånt. Dessuten er den tappet på perfekt styrke. Jeg burde sikkert ha oppi noen dråper vann for å åpne for skjulte estere og slikt, men det får vi ta en annen kveld. For en forkjølet nese er 46,3 – merkelig tall – akkurat passe.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tillegg i nåtid: Bunnahabhain Darach Ùr har blitt en av mine standard «kosedrammer». RIktignok var batch 1 best av de jeg har smakt, men vi har tømt et par flasker siden den gang, og det er en av tapningene jeg helst vil ha tilgjengelig i skapet på ethvert tidspunkt. Det er forresten på tide med påfyll, kanskje også på tide med et nyskrevet smaksnoat?

Old Pulteney 1991 15 år 54.9%

Destilleritapning, spesialutgave.

Nese: Sjø. Frukt, fersken, kanskje, med et hint av tørket aprikos.

Smak: Varmt krydret. Lett bitterhet. Lynghonning.

Ettersmak: Lang, med lyng, honning og et svakt bittert preg.

Kommentar: Når jeg fant honning tenkte hjernen: «Å, ja!» Likevel er dette «bare» en god dram, den er ikke eksepsjonell.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Glen Elgin Flora & Fauna 12 år 43 %

Smakt blindt.

Nese: Syrlig frukt, fruktsalat på boks, vanilje.

Smak: Mindre frukt, mer tre. Noe litt emment og litt bitterhet.

Kommentar: Ikke særlig sjarmert av denne, nesa dør etter kort tid i glasset og smaken er ikke noe å rope hurra for.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Coleburn 1979 Rare Malt 21 år 59,4 %

Nese: Surt.

Smak: Babyspy, vanilje, marsipan som har gått ut på dato.

Kommentar: Mest kjedelig, men også en smule ekkel.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #19

Bergen: Frode Harring forlater Terminus for å starte egen whiskybar i Bergen. Baren skal hete The Tasting Room og ligge i Engen 8. Jeg så nyheten først hos STOW whiskyblogg på søndag, der får du litt fler detaljer. Baren skal åpne i mai, men har allerede fått egen Facebookside. Vi ønsker Frode lykke til, og satser på at konseptet blir så populært at han kan åpne en avdeling i Trondheim etterhvert (det trengs).

Skottland: «Single cask» betyr ikke nødvendigvis at all whiskyen har ligget på ett fat hele lagringsperioden. Dette er ikke selvinnlysende, men noe jeg forsåvidt har vært klar over. For å tilfredsstille nerdene (jeg inkluderer meg selv i denne gruppen, for all del) må kanskje etikettene inneholde enda mer info? Bloggen My Annoying Opinions har et eksempel fra Glendronach og en lengre diskusjon rundt temaet.

Skottland: The Whisky Wire har et intervju med Donald Colville, som blant annet presenterer et argument til fordel for NAS-tapninger (eller «flavour-led innovations» som han kaller det).

Internettet: Lucas på The Edniburgh Whisky Blog, derimot, har forfattet et engasjert innlegg mot NAS-trenden, og som entusiast er det vanskelig å ikke være enig hoveddelen av argumentet hans. Det er vel desverre slik at det Colville omtaler som «smaksfokusert innovasjon» litt for lett blir til «kjappe penger fordi vi slipper å vente 12 år». Det er ingenting i veien med NAS per se, men det er mange grunner til å være bekymret over industriens entusiastiske omfavnelse av trenden.

Bergen: I motsatt ende av skalaen fra NAS-trenden lanserer Dalmore The Constellation Collection. Thomas har rapport fra en smaking i forkant av Whisky-Meet på STOW whiskyblogg. (Alt man går glipp av når man ikke ankommer Bergen i tide.)