Forfatter: Ragnhild

Pilton Naturally Sparkling Somerset Cider 2012 5,5 %

piltonsNese: CO2 (den er ganske hissig), epler, appelsinmarmelade og gjærbakst.

Smak: Tørr eplesmak, litt bitterhet og et svakt metallisk preg.

Kommentar: Jeg er litt delt. På den ene siden er det en skikkelig håndverkssider, i kontrast med de relativt kommersialiserte jeg har drukket tidligere i kveld. På den anne side er den tørr på en måte som mest blir sur og som desverre mest av alt minner om spy. Og DET er ikke noe jeg liker å finne i glasset. På nippet til å være ikke drikkelig, men reddes så vidt av andre kvaliteter.

Chateaux le Puy Duc des Nauves

Nyhet i testutvalget for basis, kategori 6 i dag.

Farge: Mørk rød, mot lilla.

Nese: Røde bær. En stund får jeg epleblomster som forsvinner igjen til fordel for kirsebær og et hint av krydder. Etter en stund i glasset får jeg klare assosiasjoner til kantareller stekt i smør.

Smak: Røde bær. Melne epler og epleskall. Solbærsaft på ettersmaken. Soppreget dukker opp på smaken før det kommer på lukta, smørsurrede kantareller.

Intensitet/fylde: Jeg opplever den som relativt lett, med middels fylde.

Kommentar: Jeg vet ikke om soppen egentlig tyder på feil på flaska, men det smaker ikke vondt, bare litt uvventet. Førsteinntrykket var «Helt ok, men ikke noe å hoppe i taket for», men vi ble bedre venner etterhvert (og, nei, jeg har ikke kommet SÅ langt ned i flaska, vi ble venner i løpet av det første glasset).

Disclaimer: Jeg øver meg på vinnotater. Ikke at jeg er proff på whisky, altså, men vin er jeg helt amatør på.

Lesestoff til helga #20

Östersund: En god ale har skrevet en kort rapport fra maltfestivalen i Östersund.

Skottland: Loch Lomond er solgt (salget inkluderer Loch Lomond destilleriet, Glen Scotia destilleriet i Campbeltown og tappe-/pakkeanlegget Glen Caterine, smat alle selskapets merkevarer). Exponent Private Equity eier majoriteten av det nye selskapet Loch Lomond Group (via Whiskyman Norway på Facebook). «Private equity» kalles ofte aktiv eierkapital på norsk, og er fond/selskaper (det siste i dette tilfellet) som investerer i bedrifter som ikke er på børs. Man kan derfor anta at de nye eierene er ute etter å bygge opp Loch Lomonds inntjeningsevne for å oppnå avkastning på investeringen.

Speyside: Vårens Spirit of Speyside-festival nærmer seg. I år skal det kåres fire vinnere i festivalens Whisky Awards, og de åtte finalistene, som er plukket ut i blindsmaking fra 46 deltagende whiskyer, er annonsert på festivalens hjemmesider.

Norge: Om du ikke har fått det med deg før kan det kanskje passe å starte helga med å se NRKs FBI brygge øl? Ølportalen har skrevet litt om historien bak.

mortlach_4-bottles_lores

Dufftown: Diageo har offentliggjort flaskedesign og priser for den nye Mortlach-serien (saken om utvidelse og nylansering dukket opp i desember). Reaksjonene fra maltwhiskyentusiaster er i all hovedsak lite entusiastiske. Først og fremst fordi prisene mildt sagt er hårreisende. Den billigste nye Mortlachen kommer til å koste 55 pund for 50 cl, og dette er en NAS-tapning. Den nye attenåringen skal koste 180 pund for 50 cl, det tilsvarer 252 pund for en helflaske. Når man tenker på at den gamle Flora & Faunatapningen som skal erstattes var en 16 år gammel whisky til rundt 50 pund virker det som et ganske drastisk hopp å ta to hundre pund mer for en to år eldre whisky. Og man kan jo lure på om valget å tappe på halvlitersflasker er tatt for at prisen skal se mindre hårreisende ut. Når det gjelder flaskedesignen har den elementer fra arkitektur og ingeniørkunst, og flaskene er forsåvidt stilige, men jeg kan vel ikke helt se at basiswhiskyen har bruk for den typen fordyrende emballasje. 25-åringen, vel, den blir så dyr (600 pund) at 20-30 pund fra eller til for emballasjen ikke har noen særlig betydning, men både NAS’en og fatstyrke NAS’en burde vært pakket i helt ordinære flasker, spør du meg. Men det gjør altså ikke Diageo. Synd. Jeg skal nok smake noen av de nye Mortlachene når jeg får sjansen, men jeg tror ikke det blir aktuelt å kjøpe en eneste hel (vel…) flaske. Les mer hos Cognis (pressemelding) og dramming.com (analyse).

Norge: Vinmonopolets nyhetsslipp for mars og april var i dag. Du finner oversikt over nyhetene på polets egne sider (se nederst for komplette lister).

Isle of Harris: De Ytre Hebridene får sitt andre whiskyprosjekt, Hearach skal bygges på Isle of Harris. Les mer hos The Scotsman.

Trondheim: Anders og Steinar vant Norbrygg og Ringnes sin porterkonkurranse og får dermed brygge sin baltiske porter hos Ringnes, hele 40.000 liter av den. Vi gratulerer og gleder oss til å smake. Les intervju med bryggerne hos Ølportalen.

Jack Ratt Scrumpy Cider 6 %

Kjøpt på Tower of London, av alle steder.

jackrattNese: Epler, melne og tørre. Litt jordkjeller.

Smak: Tørr, utvannet eplemost.

Kommentar: En god «stille» sider, men den har litt lite oomph. Den er hverken tørr nok eller har smak nok til å falle i kategorien særdeles drikkelig, og ville nok blitt kjedelig etter noe mye mer enn en pint, men jeg har ikke mer, så det problemet kommer ikke til å oppstå.

 

Mackmyra Ægir Bior 46,1 %

Whiskyen har ligget på fat som tidligere har holdt Ægir Lindisfarne.

Nese: Pæreis (Pigalle), eikekrydder, gress. Vann forsterker eikepreget og åpner for noe søtt krydderaktig.

Smak: Malt, vanilje, frukt, også her pære og pæreis. Banantwist på ettersmaken. Vann åpner for mer eik og eikeparfyme.

Kommentar: Forsterker mitt inntrykk av Mackmyra som «skicklig» whiskyprodusent. Jeg har til gode å smake noen virkelige stjerner fra dem, men alt jeg har smakt de siste årene har vært over gjennomsnittet gode drikkewhiskyer, ting jeg gjerne kunne kjøpt en flaske av ved passende anledning, men ikke helt bra nok til at jeg «løper og kjøper». Hva de drev med med Preludium vet jeg ikke, siden de tre eller fire jeg smakte fra den serien var helt udrikkelige, men nå har de tydeligvis fått orden på sakene.

Balcones True Blue 50,2 %

18 måneder gammel whisky laget av blå mais.

Nese: Vanilje, smørbukk, honning, melkesjokolade. Med vann lukter den Crunchie Bar.

Smak: Sherry-aktig brent smak, eik, bikake, Crunchie Bar. Med vann får jeg brent sukker og et hint av lakris.

Kommentar: Dette må være noe av det beste maisbrennevinet jeg har smakt, men det er fortsatt ikke helt godt nok til å frelse meg, jeg klarer meg uten en dram til (men hadde ikke takket nei om noen bød i festlig lag, det er ikke udrikkelig).

Stauning Young Rye 49,3 %

Nese: Epler og plast; badeball-luft. Rå kanelboller og svisker. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, men det lukter også fortsatt mye plast.

Smak: Fusel, sviske (uten sødme), frosne druer. Med vann, rå gjærdeig og litt gin-aktig preg. Dessuten plast og lakk.

Kommentar: Jeg kan strekke meg til «lovende», men den smaker alt for ungt, og er knapt drikkelig.

Chichibu Port Pipe 54,5 %

Lagret tre år på quarter casks og så ett år på en port pipe (et fat på ca 650 liter som har vært brukt til å lagre portvin før).

Farge: Fargen må nesten nevnes, for denne whiskyen er lakserosa, den ser ut som en litt blek rosévin.

Nese: Hveteboller med eggekrem. Epler og et hint av lakris. Med vann får lukta et mer uggent preg, litt fusel og litt gummi, men det roer seg igjen og blir mer lakris og litt kanel.

Smak: Eikebitterhet, litt gummipreg og tørket frukt. På ettersmaken får jeg et streif av det som best kan beskrives som rødvin.

Kommentar: Ingjen bedre nese enn smak, selv om nesa et øyeblikk ble mindre behagelig med vann. Fatene har vært litt for aktive etter min smak og gitt noen unoter, desverre.