Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Lett røyk. Aceton og, hm, kokt ris? Bitre mandler og noe som blomstrer. Med vann får jeg kandissukker og røde epler.
Smak: Dempet røyk, krydder og sødme. Mer tydelig røykpreg med vann, det dukker opp litt tjære og litt aske. På ettersmaken lakris og litt bitterhet.
Kommentar: En ganske spesiell Laphroaig. Godt? Definitivt, men jeg savner kanskje røykbomben bittelitt.
Nese: Overraskende friskt, alderen tatt i betraktning. Grønne epler, «rose water» og jordbæris. Med en god dæsj vann får jeg nettopp slukkede stearinlys og grønne blader.
Smak: Det er mer alder over smaken. Tørket frukt og treverk, krydder, blant annet kanel og litt nellik. Vann gjør den friskere, jeg får litt bakte epler, eller kanskje til og med fruktsalat, med vaniljesaus.
Kommentar: Joda, dette går an. Hvis jeg kjøpte så dyr whisky kunne jeg funnet på å spandere på meg en flaske.
Nese: Jasmin, sødme, krydder og pæreis. Det blir mer frisk frukt med vann og også litt mandler.
Smak: Det starter med kandisert appelsin og utvikler seg til noe jeg bare kan beskrive som varm, litt svidd gummi. Med vann blir den friskere, og får litt pærer og grønne epler på tunga, men klarer ikke å kvitte seg med et hint av plastikk på ettersmaken.
Kommentar: En Craigellachie helt på det jevne.
Nese: Eik, nøtter, tobakk. Med vann utvikler det seg til marsipan.
Smak: Rå potet, tobakk. Med vann nøtter og bitterpreg, rå peanøtter.
Kommentar: Krøss i taket! En Dufftown som smaker noe! Den smaker til og med ganske spesielt. God er den også. Ikke mind-blowing, men jeg tar gjerne (mye) mer.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Fat nummer 5077.
Nese: Eiketørrhet, pepper. Med vann får jeg malt, fersken og gule epler.
Smak: Eik, vanilje, kanel. Med vann sitron og gule epler.
Kommentar: Tydelig preg fra fatet, men ikke overdrevet. Ganske godt.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Special release fra 2011.
Nese: Sitrus og malt. Vann forsterker sitronen og gir litt vegetasjon av noe slag.
Smak: Malt, sødme og litt eik. Med litt vann blir det mye mer eik, med litt mer får jeg maltsukkertøy, litt bitterhet som demper sødmen og høy/tørt gress.
Kommentar: Godt. Neppe verdt prisen, men helt klart i den klassen som gjør at man ønsker Rosebank tilbake. Dog ikke himmelsk, som Rosebank kan være.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Malt, vått gress og sitrus. Med vann grønne epler og stikkelsbær.
Smak: Malt, mandler, eik og litt bitterhet. Vann demper det bitre og henter fram malt, fruktighet og gjærdeig.
Kommentar: En litt midt-på-treet Bladnoch, jeg ville ikke takket nei til en dram, men jeg vil heller ikke kjøpe en flaske.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Ung, fruktig, gjærdeig. Med vann får jeg mer syrlighet, grønne epler og bakeri.
Smak: Rå, med pepperpreg. Vann åpner for fusel, men også malt og krydder.
Kommentar: Lovende, men for ung. Overraskende krydderpreg på smaken i forhold til lukta.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Fat nummer 8987.
Nese: Litt sur røyk. Vann åpner for tropsik frukt, litt sitrus og malt.
Smak: Kald røyk og aske. Med vann kommer malt og den smaker rett og slett røyka malt, noe jeg jo synes er knallgodt.
Kommentar: Dette er slett ikke dumt. Litt for enkel for topp score, men definitivt moreish.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Bourbon, aceton og vannilin, veldig lukket til å begynne med, åpner seg etter litt tid i glasset. Med vann får jeg appelsin, appelsinskall og grønne epler.
Smak: Appelsinskall og vannilin.
Kommentar: Muligens feil whisky å starte dagen med. En litt skuffende Caperdonich, egentlig. God, men mindre fantastisk enn den kunne vært.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)