Gratulerer til jubilanten

I dag feirer en av whiskybransjens største personligheter 50-årsjubileum. 1. august 1963 hadde Jim McEwan sin første arbeidsdag hos Bowmore som bøkkerlærling. På Bruichladdich feirer man selvsagt, selv om hovedpersonen selv er på ferie.

Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er på lageret på Bruichladdich i 2010.
Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er (på lageret på Bruichladdich, juni 2010).

Happy anniversary, Jim! Here’s to many more years of good whisky and tall tales.

Sognefjord tørr økologisk eplecider 7 % fra Ciderhuset

Ikke den verste sideren på ikke det verste stedet.
Ikke den verste sideren på ikke det verste stedet.

Polhyllene på Hamar, dere, der har de mye snadder. Det ble med tre flasker (resten av beholdningen) av Aldin også.

Nese: Syrlig og tørt, assosiasjoner til hvitvin. Epler og noe lakrisaktig, sisselrot, kanskje. Veldig vegetalsk lakris, liksom.

Smak: Hoi, de lyver ikke, den er tørr. Melne epler, mot det litt halvråtne uten at det er ubehagelig. Voks, hint av lakris.

Kommentar: Slett ikke dum. Ordentlig sider i alle fall, hyggelig at det endelig finnes norske sidere som ikke faller helt gjennom. Hadde ikke blitt overrasket over å få noe slikt servert på en «Real Cider»-festival i Storbritannia. Skulle vært artig å vite eplesort. Kan komme til å måtte bestille noen flasker av denne.

Kullamust

Beslektet med forrige smaksnotat: Vi drakk noen flasker Kullamust i ferien. Vi er glade i skikkelig fruktjuice, særlig med en dæsj farris (=kullsyreholdig mineralvann) oppi. I tysktalende land kaller man dette Gespritzte, og det er utmerket tørstedrikke i sommervarmen.

Kullamust fant vi på de fleste store matbutikker i Sverige, på 63 cl flasker med skrukork, og alle typene vi testet var gode. De beskriver selv produktet slik:

Grunden är 100 % ren äppelmust från svenska äpplen som kallpressats. Några har också smaksatts med naturliga fruktjuicer, till exempel körsbär, päron och jordgubbar, och varsamt kryddats med bland annat kanel, kardemumma och ingefära och kardemumma. All must är dessutom helt alkoholfri.

Det var reklamepausen, nå tilbake til vårt vanlige program.

Siden sist

Beklager stillheten, men man har da vært på ferie. Denne gangen til steder uten særlig mobildekning, blant annet, som du kanskje har fått med deg om vi er «venner» på Untappd. Det har blitt drukket en del øl og noen sider, og smaksnotater fra sistnevnte følger i løpet av de nærmeste dagene. En whisky eller to fikk jeg lurt inn også.

Vi gikk glipp av både åpen pub på To tårn og Austmann-release på Naboen mens vi var borte. Sånn kan det gå. Heldigvis er det Ølfestival i slutten av uka, så kan vi ta igjen det tapte. Andre var heldigere med timingen, Anders var på Austmann-release, mens Adressa har vært på besøk på bryggeriet.

Mackmyra 5 år gammel fra privat fat

I ferien var vi på besøk hos venner i Arvika, og der hadde de nettopp fått i hus flasker fra et privat fat fra Macmyra. Mackmyra har siden starten tilbudt muligheten å kjøpe hele fat. Flere skotske destillerier gjør det samme, det uvanlige med Mackmyra var at de solgte småfat på 30 liter, slik at lagringstiden blir langt kortere (nå har visst noen skotter kommet på den samme ideen). Det er ikke noe billig foretagende, og noe av poenget er da også for destilleriet å ta inn penger som kan brukes til drift fram til de har whisky å selge.* På den annen side selger de ikke bare whiskyen men også opplevelsen: Du får være med når spriten legges på fat, du får årlige smaksprøver og kan selvsagt besøke fatet ditt i den forbindelse og når du bestemmer at fatet er klart til å tappes kan du betale for en pakke med hotellopphold, whiskymiddag og smaking. Alt i alt kan du klare å bruke ganske mye penger på det hele, men moro vil du helt sikkert ha for penga.

Varianten jeg fikk smake har vært lagret på ex-sherryfat i ca fem år, og spriten var den røyka typen.

Nese: Tydelig røyk, noe sherry, krydder – korianderfrø og kardemomme – mørk sjokolade og søtt tjærepreg.

Smak: Fint røykpreg, litt tørket frukt. Litt skarp bismak.

Kommentar: Nydelig nese, helt grei smak. Ingen grunn til å være skuffet over denne. Verdt pengene? Kanskje ikke, men trekk fra kostnaden for opplevelsen og du sitter igjen med helt ok whisky og en god historie å servere den med.

Blir du fristet til å svi av litt penger på denne måten selv kan du besøke mackmyrareserv.de og leke deg med fat- og spritvarianter.

__________________

* Å starte destilleri er dyrt, men det som gjør det ekstra dyrt er at det går minst tre år, og gjerne fem til ti, før du får noe tilbake for investeringen din. I mellomtiden ligger whiskyen der på fat og koster deg penger i lagringsplass og angels’ share, og du må jo fortsette å destillere mer og legge mer på fat slik at du har nok sprit i alle årene etter at du begynner å tappe.

Port Ellen 1978

Her har gubben sirlig notert destillasjons og tappedato, men unlatt å få med tapper. Joda.

IMG_20130712_212801

Men med såpass mye info er Google vår venn. Det må da være denne?

silentstills_portellen

I så fall kan du kjøpe den hos Caskwood for CHF 550. La oss se om den er verdt prisen:

Nese: Sitrus, ananas og røyk. Røyken blir mer fremtredende med vann, etterhvert får den et anslag av grillmat.

Smak: Kald røyk, kull og appelsin. Vann trekker fram en bitterhet som ikke er helt bra, men ettersmaken er god og sitter i lenge.

Kommentar: En helt grei Port Ellen, men ikke verdt noe i nærheten av de 3500 kronene Google forteller meg 550 sveitserfranc er verdt.